Brente tenner og stjålne skatter

NAIROBI (NRK): Verneverdige villdyr slaktes ned i Afrika. Fattigdommen i Eritrea har gjort hovedstaden til hemmelig juvel. Og vår korrespondent har vært med på å sette svette fingeravtrykk på bevaringsverdige manuskripter i Timbuktu.

KENYA-IVORY-WILDLIFE-FIRE

Over tretti tusen elefanter drepes i Afrika hvert år. Kenya brente elfenben i protest.

Foto: FREDRIK LERNERYD / Afp

Tenner brenner dårlig, men lukter stramt når de de først tar fyr. Røyken lå tett over Nairobis utkant, der løvene går løse og bøflene beiter.

105 tonn støttenner ble svidd av her i Nairobis nasjonalpark i april. Det var verdenshistoriens største elfenbens-bål. Tonnevis med drivstoff måtte til før milliardverdiene ble til aske.

KENYA-IVORY-WILDLIFE-FIRE

Det brant både dag og natt.

Foto: CARL DE SOUZA / Afp

Lokale pyroteknikere hentet hjelp fra effektmakere i Hollywood. Skjulte rør og dyser pumpet raffinerte oljeprodukter inn under det som kunne blitt til flere millioner hvite tangenter.

Kenyas president satte fyr på 11 bål med elefantstøttenner og ett bål med horn fra neshorn. Neshornets pryd koster 100 tusen dollar kiloet, dyrere enn gull og kokain. Det koster å være kar i Vietnam og i Midtens Rike.

Handler om identitet

Presidenten ville vise at Kenya setter stor pris på elfenben, men bare når det sitter fast på dyrene selv. Over tretti tusen elefanter drepes i Afrika årlig. Neshornbestanden har gått ned med over 90% på vel hundre år. «Dyrene må vernes», sa presidenten.

Det blinde neshornet Maxwell.

Det blinde neshornet Maxwell er utstøtt av sine egne. Nå får han omsorg hos David Sheldrick Wildlife Trust i Nairobis nasjonalpark.

Foto: Christine Præsttun / NRK

Afrikas arvesølv ender opp som figurer av Jesus og Shiva, buddhistiske ornamenter, jemenittiske dolkeskjefter og som middel for menn som vil mer. Det får i alle fall hårene til å reise seg på oss som har vært så heldige å se en potent hannelefant i dryppende brunst på savannen, mens neshornet gresset under akasietreet, og alt det der. Eller klappet Maxwell på mulen gjennom gjerdet i nasjonalparken, der de tar vare på dette blinde neshornet.

Afrika uten elefanter? Norge uten fosser, fjorder, rovdyr, stavkirker og vikingskip? Det dreier seg om identitet.

Vern og bevar

«Hvis vikingskipene ble funnet i dag, hadde vi ikke engang hatt råd til å grave dem opp», skal en desillusjonert arkeolog ha sukket, da forvitringen av vårt viktigste arvesølv fra den gang da ble kjent.

Georg Johannesen

Georg Johannesen var forfatter og professor i retorikk. Bildet er fra 1999.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

«Vern og bevar», sa Georg Johannesen. I radioprogrammet Ukeslutt hadde vi bedt den omstridte professoren komme med råd til en nyoppnevnt kulturminister. Vi ventet oss noe radikalt og provoserende. Åse Kleveland, eller var det Svarstad Haugland som satt i studio 50 på Marienlyst, sperret øynene opp, for han kom bare med dette ene rådet; å bruke kulturbudsjettet til å bevare kunst, litteratur, og andre avtrykk av levde liv. Resten var ikke så viktig. Det vakte oppsikt. Georg Johannesen var kalt en modernistisk norsk fusjon av Nietzsche og Marx. Ingen av de to var kjent for å ville konservere.

Funkisperler i Asmara

Cinema Roma i Asmara

Cinema Roma i Asmara.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Asmara er ikke vel bevart, men tilfeldigheter som fravær av bomber og granater har bidratt til at Eritreas hovedstad er Afrikas modernistiske perle hva gjelder arkitektur, fra før andre verdenskrig. Landets økonomiske havari er en tragedie for befolkningen, men har reddet funkisperler fra sanering til fordel for Sandvika Storsentre.

I denne italienske kolonien skal funkis-, art-deco- og futurisme-arkitekter ha tatt seg ekstra store friheter til å tøye form-grensene. Afrikas Horn var langt unna kultursensuren hjemme i Mussolinis Roma. Der var Victor Emanuel-monumentet sett på som noe å strekke seg etter.

Ennå kan du gå på Cinema Impero og se La Dolce Vita i Asmara. I alle fall stod art deco-kinoen der i går, for å sitere Jan Erik Vold i diktet om blodbøka utenfor UB. Det verken krig eller kommersialisme har ødelagt, faller nå sammen på grunn av manglende bevilgninger.

Jeg var i Asmara før jul. Der jobber lokale eksperter og ildsjeler hardt med norsk hjelp, for å få byen inn på Unescos verdensarvliste. Det ville Georg Johannesen likt godt.

Truslene

I dag er det også andre krefter enn forfallet som truer verdensarven andre steder.

SYRIA-CONFLICT-HERITAGE-PALMYRA

Restene av triumfbuen i Palmyra etter herjingene til IS.

Foto: LOUAI BESHARA / Afp

Jeg skulle gjerne vært i Aleppo, før krigen ødela Midtøstens store marked. Men jeg fikk med meg palmebyen Palmyra før militante islamister gjøv løs på den gamle karavanebyen i Syrias ørken. Hvorfor gamle søyler er så truende, er det vanskelig å forstå.

Jeg skulle gjerne vært i Bamiyan-dalen før Taliban sprengte kjempebuddhane ut av kretsløpet. Men jeg fikk med meg Ninive før IS ødela ruinene i Mosul. Dessuten hadde europeiske museer allerede ranet med seg de fleste av stedets bevingede løver og okser, før dagens sortkledte kulturknusere fikk ødelagt dem.

Også kristne kulturvandaler har knust statuer i Guds navn, uten at det gjør dagens herjinger mer akseptable. Noen avkappede hoder av greske og romerske statuer skal også skyldes overivrige billedstormere, kristne tilhengere av ikonoklasmen.

Stjålne skatter

Da oppførte de store museene seg bedre, tross alt. De som stjal og kjøpte andre lands arvesølv på den tiden da antikken ble gjenoppdaget av stater med ambisjoner.

FRANCE-CANNES-FILM-FESTIVAL-ENTERTAINMENT

Både George Clooney og hans kone, advokaten Amal Clooney kjemper for at Storbritannia skal levere tilbake greske kulturskatter.

Foto: ALBERTO PIZZOLI / Afp

75 meter med de gjeveste frisene og skulpturene fra Athens akropolis har vært utstilt i British Museum i 200 år. Lord Byron kjempet imot ranet den gang – George Clooney mener kulturarven må returneres i dag. Resten av Parthenonskulpturene ble fordelt mellom blant andre Munchen, Wien, Paris og København, foruten Athen selv.

Zevs-alteret var ikke i Pergamon på Tyrkias vestkyst, da jeg besøkte byen. Det forsvant til Tyskland 100 år tidligere.

Da jeg var turist i Babylon måtte vi se langt etter den originale Ishtarporten som Nebukanesar den annen fikk bygget for 2500 år siden, og som prydet inngangen til Babylons herligheter. Originalen står i naborommet til Zevs-alteret i Berlin.

Ønskelisten

Tutahkhamon i det egyptiske museet i Kairo.

Dødsmasken til barnekongen Tutankhamon er i Det egyptiske museet i Kairo.

Foto: Hassan Ammar / Ap

Jeg skulle gjerne sett Babels tårn, Kolossen fra Rhodos, fyrtårnet i Alexandria og de andre av verdens sju underverker. Synd ingen stjal disse og plasserte dem i mer jordskjelvsikre strøk av verden. Kheopspyramiden er det eneste av disse underverkene som har fått stå noenlunde i fred med sine 57 billioner kilo. Men Det egyptiske museet ved Tahrir-plassen ble plyndret for verdifulle gjenstander under opptøyene i Kairo for få år siden. Burde Tutankhamons skatter flyttes til mindre turbulente områder? En umulig tanke. Dessuten er viktige deler av museet allerede på en evig turne til andre museer rundt om i verden.

Jeg skulle gjerne ha sett kong Mausolos gravkammer, men så bare hullet etter underverket i en tyrkisk bakgård. Et jordskjelv skal ha ødelagt det vel 40 meter høye gravstedet som ga oss begrepet mausoleum. Det som var igjen av marmor og steinblokker tok korsfarerne som bygningsmasse og satte opp St. Petersborgen i badebyen Bodrum. Du kan fremdeles se endestykker av marmorsøyler i borgveggen oppe til venstre når du går utover lysthavnen med badebåtene og kafeene.

Ødelegge for berømmelse

Keiser Hadrian bygget muren fra Nordsjøen til Irskesjøen som vern mot de ville pikterne fra datidens Skottland. Men da jeg tok turen til denne verdensarven stod kun deler av muren intakt. Mesteparten av steinene hadde bøndene brukt til låver og gårdshus i området der romernes nordligste skanse stod.

Det er sikkert forbudt å forsyne seg av fornminner, om det bare er stein, og kan ha vært det lenge. Men hvem har hørt om at flere kulturvandaler har blitt hardt straffet opp gjennom historien? Da Herostratos ødela et av de sju underverkene, Artemis-tempelet i Efesos, var det for å gjøre sitt navn udødelig. Myndighetene skal ha bestemt at hans navn tvert imot skulle slettes fra alle skrifter. Men han vant. 2300 år etter er Herostratos begrepet vi bruker når noen ødelegger for berømmelse.

Keiser Konstantin rev en senere versjon av tempelet og brukte marmoren i egne katedraler, uten at noen straffet ham for det. Men det var før Den internasjonale straffedomstolen i Haag ble interessert i menneskehetens felles arvegods.

Siktet

International Court Mali

Ahmad Al Mahdi Al Faqi i retten i Haag.

Foto: Robin van Lonkhuijsen / Ap

Nå har domstolen for første gang siktet en person for å ødelegge kulturminner. Ifølge domstolen skal Al-Mahdi ha tilhørt en al-Qaida gruppe da han med hakke og brekkjern stod i spissen for raseringen av religiøse bygninger i verdensarvbyen, Timbuktu i 2012. Dommen er ennå ikke falt. Han er tuareg, en stamme som i mange omganger har kjempet om makten i ørkenbyen

Men tuaregene var også blant dem som reddet unna flere titusen, uerstattelige, gamle manuskripter da jihadistene satte fyr på bibliotekene i byen. Det aller meste ble reddet fra denne byen som engang var så rik at kongen hadde med seg 500 slaver og 60 000 soldater da han skulle besøke Mekka. Hver slave hadde to kilos tunge smykker, sier historien.

Mea Culpa

FILES-MALI-CONFLICT-CULTURE

Manuskriptene fra Timbuktu er nå på Ahmed Baba Institute i Bamako.

Foto: SEBASTIEN RIEUSSEC / Afp

De kunne tatt enda bedre vare på manuskriptene i fredstid. Blant andre en nåværende afrikakorrespondent skulle aldri fått tilbudet om å bla i dem, den gang på 90-tallet. Men leter de godt finner de mine svette fingeravtrykk på flere verdifulle skrifter. Mea Culpa.

Manuskriptene hadde vært sikrere i Louvre eller British Museum. Nok en utenkelig tanke. British Museum anklages for å ha stjålet viktige deler av den afrikanske kulturarven. «Når skal Clooney kjempe for at museet gir Benin tilbake den berømte pedantmasken», spør en afrikansk journalist på nettsiden til African Globe.

Hadde den vært kenyansk burde den forblitt i London. Her ville elfenbenmasken lett havnet på bålet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt