De siste dagene har spenningen mellom Ukraina og Russland økt kraftig. I går kom meldinger om at Russland hadde utplassert sitt mest avanserte luftforsvarssystem på den annekterte Krim-halvøya, opplyste den russiske hæren.
Den ukrainske hæren har blitt gitt ordre om å være kampklar ved grensene i øst.
Samtidig truer Russlands statsminister Dmitrij Medvedev med å kutte alle diplomatiske bånd til Ukraina.
Må unngå å tilspisse situasjonen
Den økte spenningen mellom de to landene den siste tiden bekymrer Norges utenriksminister Børge Brende.
– I en situasjon hvor våpenhvilebruddene i Øst-Ukraina har tatt seg opp igjen til tidligere nivåer, gir den seneste utviklingen ytterligere grunn til bekymring, sier Brende i en pressemelding.
Utenriksministeren ber nå partene avstå fra utspill som kan føre til ytterligere økt spenning.
– Ord og handlinger som kan tilspisse situasjonen ytterligere, må unngås, sier Brende.
Samtidig gir Brende en støtteerklæring til Ukraina og kaller anneksjonen av halvøya et brudd på folkeretten.
– Norge står sammen med det øvrige internasjonale samfunnet i synet på Krims folkerettslige status, understreker Brende.
– Kan bety en intern maktkamp
Jakub Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på Norsk Utenrikspolitisk Institutt i over 20 år. Han forteller NRK at situasjonen mellom de to landene har vært alvorlig helt siden 2014.
– Landene befinner seg i en form for krig, selv om de ikke kaller det en krig, sier Godzimirski.
De russiske truslene om å kutte alle diplomatiske bånd tror han kan være en reaksjon etter flere utskiftninger i Putins innerste krets.
– Det vi vet er at en del sentrale skikkelser er skiftet ut, noe som kan bety en intern maktkamp, som kan ha konsekvenser for Russland utad, forklarer Godzimirski.
Han tror ikke det vil bli noen væpnet konflikt ved grensen mellom Krim og Ukraina, heller ikke at Russland kutter de diplomatiske båndene til sin nabo i vest.
– Jeg tror ikke det er en reell trussel. Russland og Ukraina har tradisjonelt sett hatt veldig tette bånd og hverken Russland eller Ukraina er tjent med det, forklarer Godzimirski.
Anklager Ukraina for terror
Ikke engang som følge av den russiske okkupasjonen av Krim-halvøya eller den russiske støtten til separatister i Øst-Ukraina ble forbindelsene brutt, og heller ikke etter at den prorussiske presidenten Viktor Janukovitsj ble styrtet.
Spenningen mellom de to landene har økt etter den russiske sikkerhetstjenesten FSB opplyste at den hadde stoppet et terrorangrep på Krim og at de har funnet sprengstoff og ammunisjon.
Det russiske nyhetsbyrået Interfax hevder også at åtte ukrainske spesialsoldater forsøkte å ta seg inn til Krim-halvøya på mandag.
Påstandene har blitt avvist fra myndighetene i Ukraina, som til gjengjeld har gitt ordre om at hæren skal være kampklar ved grensene i øst.