Det kalles «Midlertidig Lovforslag nr. 910», og det skulle etter planen ha blitt vedtatt onsdag. Men de folkevalgte i den brasilianske Kongressen valgte å utsette det på grunn av sterk uenighet.
Forslaget fra Brasils president Jair Bolsonaro, går ut på at folk som har okkupert landområder i Amazonas skal få mulighet til å kjøpe dem til redusert pris.
Ifølge Bolsonaro vil en slik løsning føre til færre lovbrudd og mindre avskoging.
Men motstanden er sterk, og det lovforslaget som nå ligger til avstemning i kongressen er en sterkt utvannet versjon.
Trincheira Bacajá i delstaten Pará i Brasil. Avskogingen i Brasil har ikke vært høyere på ti år. Det er en villet politikk fra president Jair Bolsonaro.
Foto: Fábio Nascimento / Greenpeace– Ikke en kvadratcentimeter jord
Konflikten ligger midt i kjernen av de store endringene som har skjedd i Brasil etter at høyrepopulisten Jair Bolsonaro tiltrådte som president i januar i fjor.
Han har gjort det klart at han vil bruke en stor del av regnskogen til økonomisk virksomhet, som jordbruk, industri, tømmerhugst og energiutvikling.
Og han ønsker å redusere urfolkets territorier kraftig. Under valgkampen uttalte han at han ikke vil gi så mye som en «kvadratcentimeter jord» til urfolket.
De som vil nyte godt av ordningene i det nye lovforslaget er noen av presidentens mest trofaste velgere og støttespillere. Urfolk og miljøforkjempere har kjempet hardt for å unngå at det blir vedtatt.
Munduruku i den brasilianske delstaten Pará. Her drives ulovlig gruvevirksomhet i regnskogen.
Foto: Fábio Nascimento / Fabio NascimentoEn rekke europeiske selskaper, blant dem skandinaviske Swedbank, Storebrand og KLP har sendt et åpent brev der de advarer om boikott av brasilianske produkter og krever at lovforslaget stanses.
Også tyske parlamentsmedlemmer har sendt et brev der de advarer om at enhver handelsavtale med Brasil står i fare dersom ikke landet stanser ødeleggelsen av regnskogen.
Drap på urfolk
I en uttalelse fra Greenpeace Norge om den foreslåtte lovendringen heter det at «den vil føre til at titusenvis av kvadratkilometer med regnskog blir tatt fra urfolk som er avhengige av den, og gitt til okkupanter som vil tjene penger på ulovlig tømmer- og gruvedrift.»
Greenpeace Norge fordømmer også de mange drapene på urfolksledere som har skjedd i Brasil det siste året:
«Så langt i år har elleve urfolk blitt drept i konflikter med tømmer- og gruveselskaper.»
«At Bolsonaro presser igjennom en lovendring som gjør det mulig for utenforstående å ta vernede landområder som er reservert for urfolk, er en sterk trussel mot urfolks liv, integritet og rett til land», heter det i uttalelsen fra Greenpeace Norge.
Avskogingen øker
Samtidig kommer det nå meldinger om en kraftig økning i avskogingen i brasiliansk Amazonas.
Fra januar til utgangen av april forsvant 55 prosent mer regnskog enn samme periode i fjor.
I forrige måned forsvant 529 kvadratkilometer av regnskogen – en økning på 171 prosent i forhold til samme måned i fjor, ifølge tall fra instituttet Imazon.
Dette er den 13. måneden på rad at avskogingen øker, og kritikerne ser økningen som en direkte konsekvens av Bolsonaro-regjeringens politikk.
Vi må 10 år tilbake i tid for å finne høyere tall på avskogingen i Amazonas, ifølge instituttet.
En av årsakene til økningen er, ifølge brasilianske medier, at miljøpolitiet Ibama er blitt dårligere bemannet på grunn av koronapandemien.
Cachoeira i delstaten Pará i Brasil. Nedbrenning og hogst av regnskogen Amazonas har blitt enda verre under koronakrisen.
Foto: Fábio Nascimento / Fabio NascimentoRegnskogpenger kan beskytte urfolk
Etter at utviklingen i Brasil begynte å gå feil vei, med Bolsonaro i sjefsstolen, har Norge fryst midlene i Amazonasfondet og stoppet nye utbetalinger til å redde brasiliansk regnskog.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) innrømmer at dialogen med brasilianske myndigheter står i stampe.
MANAUS, BRASIL: Moises Ferreira er av Sateré-Mawe-folket og bruker ansiktsmaske. Regionen er hardt rammet av koronaviruset. Representanter fra urfolkene i Amazonas har bedt om internasjonal støtte mot viruset.
Foto: Lucas Silva / DPAMen nå åpner han for å omdisponere regnskogmidler for å hindre koronasmitte til urfolksområder. Urfolk er nemlig særlig viktig for å bevare regnskogen. Men nå har også de begynt å dø av koronaviruset.
– Vi har en del prosesser med blant annet urfolksgrupper i Brasil om nettopp det. Fordi de er også svært sårbare overfor koronaepidemien. Både på grunn av manglende immunitet men også et dårlig utbygd helsevesen i spredtbygde strøk. Så vi er åpen for å flytte penger for å bidra til å bekjempe korona og beskytte urfolk, sier Rotevatn til NRK.
- Les også:
