Det tidligere regjeringsorganet Izvestia skriver at artistene er sjokkerte, og frykter sensur. Bolsjoj-teatret har slitt i mange år med inngrep fra Kreml.
Bolsjoj-teatret
Bolsjoj-sjefen Vladimir Vasiljev er på vei ut. Kreml har grepet inn fordi teatersjefen ikke klarte å sikre at restaureringsarbeidet blir fullført.
-Jeg kan ikke ta ansvar for videre pengebruk uten å ha styringen selv, sier Russlands kulturminister Milhail Shvidkòj.
En av Moskvas fremste teaterkritikere sier at slike administrative inngrep ved første blikk virker fornuftige nok. Først etter en tid har det ofte vist seg at de politiske myndighetene har appetitt på mer enn budsjettstyringen.
Skuespillere i sjokk
Skuespillerne er i sjokk og frykter repertoir-styring for fremtiden.
Det har ikke manglet på intern strid om dette, heller. På den ene siden har teatersjef Vasiljev i årevis advart mot at losjene kan falle ned på grunn av forfall i det stolte teatret. Og i statslosjen har de sittet alle sammen, Lenin, Stalin, Krustsjov, Bresjnev, Andropov, Tsjernenko, Gorbatsjov, Jeltsin og nå Putin.
Det brukes mot den avgående teatersjefen at han ikke sikret
nok sponsor-penger til restaureringsarbeidene. Hans kritikere på den indre artistfronten anklager også Vladimir Vasiljev for at hans repertoirpolitikk har vært en egotrip.
Dårlig presse
Han anklages for systematisk å ha presset frem sine egne oppsetninger på bekostning av Bolsjoj-teatrets sjefsregissør Grigoròvitsj. Dette har ført til dårlig presse for Bolsjoj-teatret i lange tider.
-Russlands første-scene kan ikke koste på seg dårlig presse i lengden, sier en av teatersjefens kritikere til Izvestija, og ber om å få være anonym.
Teaterverden har slitt med politisk press gjenom hele det 20. århundre. I 1911 ble tsarens statsminister Pjotr Stolypin skutt i nærvær av sin imperator der statsministeren sto i parkett i det keiserlige teater i Kiev.
Bukket og døde
Før Stolypin segnet om, vendte han seg mot sin tsar som satt i statslosjen, la hånden på brystet, bukket og døde.
På 30-tallet sloss Vsevolod Meierholdt både for teatret og sitt liv mot stalintidens overgrep. Da hans teater ble stengt i 1938, tok Konstantin Stalinslavskij ham til seg i Operateatret, som han selv var sjef for. Stanislavskij regnes som en hovedfigur bak det moderne teater.
I etterkrigstiden foregikk det en kamp i Moskva for ånd og kunst ved Taganka-teatret. Der utfordret regissøren Jurij Ljubimov det forsteinede Bresjev-regimet ved å dramatisere de forbudte bøker. I 1981 oppførte han sensasjonelt Mikhail Bulgakovs ”Mesteren & Margarita”, en bok som ble ført i pennen mitt på 1930-tallet, men som først ble utgitt drøye 30 år senere.
Selv under Gorbatsjov
Selv under frihetsårene under Mikhail Gorbatsjov prøvde Kreml å overstyre teatret, og da særlig Bolsjoj-teatret.
Prima ballerina Maja Plesetskaja feiret 25-årsjubileet sitt tidlig på 80-tallet. I hennes avskjedsforestilling danset hun Khakhaturijans ”Spartakus”. Etter teppefall striregnet det i 40 minutter med blomsterbuketter fra de 12 etasjene med losjer som Bolsjojteatret også byr på.
Senere tok hun fysisk avskjed med Moskva. og flyttet til Litauen da Sovjetunionen falt fra hverandre. Derfra fortalte en av århundredets store ballerinaer hvordan Mikhail Gorbatsjovs kone Raissa hadde fått mannen til stadig å gripe inn med sin skjulte, men styrende hånd, primært for å skaffe fjerne slektninger jobber på Bolsjoj-teatret. Maja Plesetskaja mente naturligvis at dette undergravde Bolsjoj-teatret kunstnerisk.
Dramatiske avhopp
Politisk overformynderi sikret en serie dramatiske avhopp i vest fra Bolsjoj-teatret under 70 og 80-tallet. Derfor er det interessant når kunstnerne ved teatret advarer på nytt mot faren for politisk overformynderi, selv om styring av penger formelt utløste Putins inngrep denne uken. For historisk bærer naturligvis de utøvende kunstnerne en viss ”bagasje” med velbegrunnet frykt.
-Kommunistpartiets Sentralkomité var en lettere motstander for det frie ord enn dagens nyrike i Russland, sa landets førende poet gjennom 40 år til NRK i Oslo for 5 år siden.
Jevgenij Jevtusjenko
Da gav Jevgenij Jevtusjenko ut sin fantastiske roman ”Dø ikke før tiden”, om statskuppet anno 1991. Boken begynner med at en byråkrat fikk i oppdrag å kjøpe 200 000 håndjern våren 1991.
Siden den gang har nok makta blitt mer subtil i Moskva. Men makta rår fortsatt her, og nokså uinnskrenket, frykter sjokkerte skuespillere, sangere og dansere ved Bolsjoj-teatret, som for øvrig betyr ”Det store teater”.