Blir astronauter med amatørrakett

2. september er det klart for oppskytning av den menneskebærende raketten. Det skjer fra Østersjøen.

Det er de to danske kameratene Peter Madsen og Kristian von Bengtson i Copenhagen Suborbitals som nå realiserer sin guttedrøm.

– Dette har tre utveier. Enten krasjer vi, vi flyr supersonisk, ellers må vi gi opp å fyre av raketten på grunn av været, sa de to danskene til Politiken i forrige uke.

Se video fra motortesten av raketten her.

På hodet i cockpit

Supermaktene har allerede gjort det, nå er det lille Danmarks tur. Denne gangen er det ikke myndighetene med milliardbudsjett som organiserer prosjektet, men en gruppe amatører som bare vil ut i rommet.

– Hvis vi lykkes med vårt prosjekt, blir Danmark den fjerde nasjonen etter de tre supermakter som er i stand til å gjøre slike ting, sier Madsen til Politiken.dk.

Farkosten ser tilsynelatende normal ut, med en rakett med motorer og mannskapsmodul. Det er først når du leser bruksanvisningen at noe begynner å skurre. Raketten er veldig liten, og det skal egentlig ikke være plass til noen astronauter.

Løsningen på den ekstreme plassmangelen er å la astronauten stå på bena inne i et lite rom med glasskuppel. Cockpiten er ikke bare liten, men også særdeles trang. Til sammenligning er en telefonkiosk som en femstjerners suite i forhold.

Likevel er det mulig å få det til. Romfarten er lik den amerikanerne begynte med i 1962. Et lite hopp ut i rommet og så landing med fallskjerm. Det hele er over på omtrent femten minutter.

Kjører på luft og gummi

Drivstoffet i den lille raketten er flytende oksygen og syntetisk gummi. Den er bare 64 centimeter i diameter og noen meter høy.

Delene koster 100 000 danske kroner til sammen, og raketten vil gi en skyvkraft på 4,5 tonn i seksti sekunder. Det er nok til å sende den lille mannskapsmodulen omtrent hundre kilometer opp fra havoverflaten i Østersjøen.

Hundre kilometer er over grensen der jorden slutter og rommet begynner.

Nær døden-opplevelse

Den som blir med vil bli regnet som en ekte astronaut etter turen. Astronauten vil se jorden fra utsiden, se at vår planet er en rund kule og oppleve vektløs tilstand i noen minutter. Denne astronauten vil bli dansken Peter Madsen.

Det er han og makkeren Kristian von Bengtson som nå sette drømmene sine ut i livet. Selskapet deres, Copenhagen Suborbitals, lever av sponsorpenger og familienes godvilje. Prosjektet har til nå kostet en drøy halv million danske kroner.

Når raketten tenner vil kroppen til astronauten bli utsatt for en skyvkraft på tre ganger normal gravitasjon. Det betyr at en mann på hundre kilo vil veie tre hundre i sekundene akselrasjonen varer. Dette er omtrent det samme som russiske, kinesiske og amerikanske romfarere rutinemessig kommer seg gjennom. Selv stående er dette ikke spesielt tungt.

Den store utfordringen kommer senere. Proffene vender tilbake til jorden liggende over varmeskjold som er utviklet for å holde kjernefysiske ladninger friske på vei mot sine mål. Danskene vil ha et tynt lag med kork tilpasset nordiske kjøkkengulv.

Tester alt

De offervillige danskene mener amatørraketten vil fungere. Selv det livsviktige varmeskjoldet skal i teorien gi nok beskyttelse mot friksjonsvarmen som utløses når mannskapsmodulen møter jordens atmosfære igjen. Det hele skal også testes grundig.

Den første ferden går uten astronaut ombord. En dukke er eneste last. Raketten skal heller ikke helt ut i rommet. Målet er å sende den 30 kilometer opp så styresystemer og fallskjermer kan testes.

For å unngå mange utfordringer knyttet til å sende opp en privat romrakett i en park i København, vil amatørene tenne motorene ute i Østersjøen. De har konstruert en flytende oppskytningsplattform. Tauingen av plattformen begynner denne uken, og første oppskytningsvindu er 2. september.

Rakett-entusiastene planlegger flere tester før astronautkandidaten Peter Madsen skal presse seg inn i cockpiten for første egentlige ferd.

Skjer det, vil han ikke bare bli Danmarks første astronaut. Han vil også bli det første mennesket som har nådd himmelen med en selvbygd rakett.