Ifølge israelske og palestinske kilder eksploderte en kraftig veibombe idet bilene nådde Beit Hanoun-krysset nord på Gazastripen, en drøy kilometer fra grenseposten Erez som skiller Israel og det palestinske selvstyreområdet.
Kolonnen skal ha bestått av personell fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, mens kilder ved USAs ambassade i Tel Aviv hevder at de tilhørte et "sikkerhetsselskap" uten direkte tilknytning til den amerikanske stat. De drepte skal ha vært sikkerhetsvakter.
De første meldingene om at USAs spesialutsending John Wolf også var med i bilkolonnen som ble angrepet, ble senere avvist.
Pansret bil
Palestinsk politimann sikrer området der en amerikansk bilkolonne ble angrepet (Scenpix/Reuters)
Øyenvitner forteller at den første bilen i kolonnen, en pansret Jeep Cherokee med amerikanske diplomatskilter, ble fullstendig ødelagt i eksplosjonen. Restene av bilen ble funnet over 30 meter unna.
Den israelske regjeringshæren sendte kort tid etter stridsvogner støttet av kamphelikoptre inn på palestinsk side, angivelig for å hente ut det utbombede bilvraket.
Få timer etter attentatet ankom et team med amerikanere for å undersøke åstedet. De måtte avbryte arbeidet sitt en kort periode da palestinske ungdommer kastet stein mot dem. Ifølge vitner er det oppdaget en kabel fra krateret etter eksplosjonen til et ubebodd hus 100 meter unna. Politiet mener dette tyder på at det er snakk om fjernutløsning av bomben.
Fordømmer
Palestinsk politimann i krateret bomben forårsaket (Scanpix/AP)
Palestinernes statsminister Ahmed Korei var blant de første til å fordømme onsdagens angrep, under en felles pressekonferanse med utenriksminister Jan Petersen i Ramallah.
-Vi er svært lei oss for det som skjedde med de amerikanske diplomatene i dag. Vi fordømmer det kraftig, sender våre kondolanser til familiene som har mistet sine kjære, og håper at de sårede snarest skal komme til hektene igjen, sa Qurie til NTB-TTs utsendte medarbeider i Ramallah.
Palestinernes president Yasir Arafat fulgte opp med en skarp fordømmelse og kondolanser til USAs president George W. Bush. -Jeg fordømmer denne forbrytelsen mot amerikanske observatører som kommer hit på oppdrag for fred og sikkerhet, sa Arafat.
Norges utenriksminister Jan Petersen sluttet seg til den palestinske fordømmelsen. -Dette er selvsagt noe vi sterkt fordømmer, og våre tanker går til familiene som har mistet sine kjære, sier han.
Hamas og Jihad benekter
Hvem som sto bak onsdagens veibombe er ikke kjent. Mistanken gikk som så ofte før i retning de militante gruppene Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad), men begge gruppene beneketr ansvar.
- Vi anser det upassende å angripe europeere, amerikanere eller andre nasjonaliteter, bortsett fra okkupasjonsstyrkene, sier Nafez Assam i Islamsk hellig krig til nyhetsbyrået Reuters.
- Hamas' holdning er ikke å utvide sin kamp, og Hamas' fiende er bare det palestinske folkets fiende, som er den israelske okkupasjonen, sa Hamas' politiske leder Adnan Asfour til Reuters på telefon.
"Fredet" fra angrep
Politimann finkjemmer området i jakt på spor (Scanpix/AFP)
Amerikansk etterretning har lenge samarbeidet tett med de palestinske selvstyremyndighetene og deres sikkerhetsstyrker, og har hatt et betydelig nærvær i området.
Samarbeidet har til tider irritert israelerne, som verken ønsker utenlandske observatører i de palestinske områdene eller ser seg tjent med noe tett samarbeid mellom amerikansk og palestinsk etterretning.
Selv om USA høster liten støtte til sin Midtøstenpolitikk blant palestinere flest, har palestinske selvstyremyndigheter sørget for at amerikanske utsendinger og representanter i området langt på vei har vært "fredet" fra angrep fra militante grupper.
Svar på veto?
Onsdagens veibombe er det første angrepet mot amerikanske mål i de palestinske områdene, og kan ha vært et svar på tirsdagens amerikanske veto mot en FN-resolusjon som fordømmer Israels bygging av en sikkerhetsmur gjennom palestinsk territorium.
USA nektet tirsdag også å slutte seg til kritikken av israelernes rasering av over 100 palestinske bolighus sør på Gazastripen, en praksis både FN og Norge tidligere har betegnet som kollektiv avstraffelse i strid med Folkeretten.
Amnesty stemplet tirsdag husraseringen som en krigsforbrytelse.