Ban Ki-moon til Midtøsten i dag

Han skal blant annet se nærmere på et palestinsk ønske om å bli satt under internasjonal beskyttelse.

Det er FNs troverdighet som står på spill. På gårsdagens møte i Sikkerhetsrådet gjentok FNs visegeneralsekretær Jeffrey Feltman det som er blitt et mantra i diplomatiske kretser, «Israel har legitime sikkerhetsbehov, vi fordømmer rakettangrepene fra Gaza inn i Israel (...). Men vi er alarmert av Israels kraftige svar».

Men det ble ingen resolusjon, det ble heller ingen presseuttalelse, som er et slags minste felles multiplum i FNs sikkerhetsråd.

Forrige gang Gaza var på dagsordenen var 10. juli. Da tok det to dager å få amerikanerne til å godta en presseuttalelse som tok til orde for «nedtrapping» av konflikten.

På det tidspunktet var Israel i full gang med planleggingen av sin bakkeinvasjon, og heller ikke Hamas var innstilt på å spare på rakettene.

I løpet av natten har antall drepte i den israelske offensiven passert 300. FN sliter med å bli oppfattet som relevant av partene, både av dem som slåss og av ofrene.

• Les også: Dødstala stiger på Gazastripa

Internasjonal beskyttelse

Palestinernes president, Mahmoud Abbas, har i et brev til FNs generalsekretær bedt om at palestinerne «plasseres under et internasjonal system for beskyttelse administrert av FN».

FN-diplomater sier det er uklart nøyaktig hva Abbas mener. Men om beskyttelse skal ha noen mening, må det for det første hjemles i et vedtak i FNs sikkerhetsråd, og for det andre betyr det folk på bakken, i det minste et større antall observatører.

Det er lite trolig at Israels nærmeste allierte, USA, vil gå med på noe som ligner på en observatørstyrke med FN-hatter i områder som Israel betrakter som avgjørende for egen sikkerhet.

Nettopp derfor er det et signal med politisk innhold når Ban Ki Moon ifølge visegeneralsekretæren "studerer kravet".

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kerry kommer også

Også USAs utenriksminister John Kerry og hans franske kollega, Laurent Fabius, er ventet til Midtøsten i helgen.

Han sa til en gruppe ledere fra amerikanske jødiske organisasjoner torsdag at han fortsatt håper det er mulig å samle partene om Egypts våpenhvileforslag.

USA snakker ikke direkte med Hamas, men forsøker å gå via Egypt og andre arabiske stater.

Det er ingen hemmelighet at Kerry er ganske frustrert over den israelske bosettingspolitikken i Øst-Jerusalem og på Vestbredden, og over Israels nei til videre fredsforhandlinger da PLO og Hamas inngikk samarbeidsavtale i april.

I forbindelse med Israels bakkeinvasjon i Gaza, har både Kerry og president Obama gjort det klart at de forstår det slik at hensikten er å bli kvitt tunnelene som blant annet brukes til våpensmugling.

Når USAs president følger behov for å presisere at han oppfatter målet som mer begrenset enn det Israel selv gir uttrykk for offentlig, da sier det litt om den avmakten som nå preger den amerikanske administrasjonen i forhold til Israel.

Våpenhvile mulig nå?

I FNs sikkerhetsråd i går snakket mange av talerne om «varig våpenhvile».

Det er ikke realistisk, men som regel varer ikke de væpnede konfliktene mellom Israel og Hamas veldig lenge. I 2012 var det åtte dager.

Israel balanserer på en grense, der sympatien og støtten selv blant venner i utlandet blir frynsete.

Hamas risikerer den skjøre palestinske enigheten ved å opptre som de gjør.

FNs visegeneralsekretær kunne i Sikkerhetsrådet i går fortelle at det var oppdaget raketter skjult i et skoleanlegg drevet av FN i Gaza.

Sivilbefolkningen betaler en høy pris for motstandskampen. Det er derfor ikke helt umulig at helgens møter på diplomatisk toppnivå kan føre til noe, bare ikke varig fred.