Russlands statsminister Mikhail Kasjanov (venstre) og president Vladimir Putin under et møte med russiske industrimenn i Moskva 23. mai 2002. (Foto: AP/Mikhail Metzel)
Statsminister Mikhail Kasjanov vil først og fremst ta opp behovet for å finne konstruktive løsninger for hans landsmenn som bor i den gamle tyske Hansa-staden Königsberg. Hans primære motpart er en meget god, gammel kjenning, Litauens statsminister Algirdas Brazauskas.
Han var 1. sekretær for kommunistpartiet i sovjetrepublikken Litauen, og senere to ganger folkevalgt president i den uavhengige staten Litauen.
Brazauskas er udiskutabelt den baltiske statsmann med best forhold til russerne gjennom de siste 14 år, - siden han ble "Gorbatsjovs beste stattholder" i Vilnius.
16. og 17. juni besøker for øvrig Kinas president Jiang Zemin Litauen.
Men hvis Litauen trer inn i EU fra 2004, fanger Schengen-reglene virkeligheten. Og nylig avslo EU-kommisjonen å garantere visumfri transitt gjennom et fremtidig Litauen i EU mellom Kaliningrad og "Stor-Russland", som den russiske føderasjon kalles i Østersjøbyen.
Informasjonssjef Aleksandr Jakovjenko i russisk UD sier til NRK, at Russland vil påberope seg OSSE-avtalens bestemmelser om bevegelsesfrihet, ikke minst i eget land. Synet blir gjort gjeldende mandag i St. Petersburg.
Vesten møter seg selv i døren
Mandag samles regjeringssjefene fra alle stater rundt Østersjøen til møte i St. Petersburg. (Arkivfoto: AP/Dmitry Lovetsky)
Regjeringssjefene fra Island, Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Litauen, Latvia, Estland og Finland påføres trolig et dejà vù når Russlands alltid smilende statsminister Mikhail Kasjanov som vert åpner Baltisk Råd i St.Petersburg.
For Kasjanov er for ung til å bære ansvar for sovjetiden, men gammel nok til å huske den. Levende.
Han kommer til å minne om at et samlet Vesten under hele den kalde krigen holdt myndighetene i Kreml ansvarlig for Jernteppet. Russlands postkommunistiske statsminister kvier seg ikke for å minne om 3. kurv i Helsingfors-deklarasjonen anno 1975 som slo fast prinsippet om bevegelsesfrihet i Europa.
Russland mener Schengenreglene åpenbart strir mot Helsingfors-deklarasjonen når 2 millioner russere risikerer å måtte kjøpe Schengen-visum i transitt mellom de toadskilte delene Russland de facto nå består av.
I Russland tales det høyt om parallellen til Josef Stalins blokade av Berlin sist på 1940-tallet. Da dannet amerikanske fly den berømte luftbroen fra Vesttyskland til Tempehof Flyplass i Vest-Berlin. De mer agressivt innstilte russerne mener tiltaket kan bli aktuelt hvis Kaliningrad omringes av Schengens grense-"mur".
Pressetalsmann Aleksandr Jakovjenko i russisk DU sier imidlertid han tror på en konstruktiv dialog og løsning på Kaliningrad-russernes visumproblemer. Han sier Russland i dag tross alt fører en dialog av en helt annen kvalitet med Vesten enn tidligere.
At Verdens helseorganisasjon mener Kaliningrad-enklaven huser 20% av alle russiske HIV-smittede og vil ha 420.000 slike i 2007, skjerper naturligvis bare det menneskelige problemet.
For Baltisk Råd skal også evaluere samarbeidet mot spredning av smittsomme sykdommer på mandag. Norge støtter et WHO-ledet prosjekt til bekjempelse av tuberkulose i Nordvest-Russland og Baltikum.
Felles rådslagning mot terrorisme-trusselen
Statsminister Kjell Magne Bondevik får høre Russlands analyse av faren for terror-aktivitet knyttet til Nordvest-Europa.
Statsminister Mikhail Kasjanov vil påpeke, at Russland mener narkotikahandelen og transporten av heroin ut fra Afghanistan er Taliban og Al Qaidas viktigste finansieringskilde.
Smugles narkotikaen først nord for den tidligere sovjetgrensen mot Afghanistan, er det nesten ingen grensevakt som hindrer transporten videre mot Norden, hvor
Finland har 1200 km felles grense mot Russland og Norge innpå 200 km.
Fra før har russisk grensepoliti sagt til NRK, at Norge levde komfortabelt i slagskyggen av Jernteppet under den kalde krigen når det gjaldt smuglerruter fra dette veldige landet.
I Baltisk Råd ser Russland frem til et nærmere politisamarbeid i jakten på dem som hvitvasker penger. UDs pressetalsmann her i Moskva påpeker at de nordiske politimyndighetene har interessante erfaringer i kampen mot organisert kriminalitet.
Norges assisterende politidirektør Odd Berner Malme ledet tidligere etterretningsseksjonen ved Oslo Politidistrikt.
Han var også prosjektleder for det vesteuropeiske politisamarbeidet "Viking" mot kosovo-albansk heroin-mafia.
Aleksandr Jakovjeno fra russisk UD sier at russiske myndigheter skjønner bekymringen som mer tradisjonelle forbrytersyndikat fra Russland skaper i Norden.
"Vi er bekymret selv, og president Vladimir Putin har inn ledet en mye mer aktiv kamp mot forbryterveldet i Russland!", understreker Aleksandr Jakovjenko.
Norsk-russisk statsministermøte
Klokken 12.30 lokal tid treffes Russlands og Norges statsminister på mandag i St. Petersburg. Diplomatiske kilder her i Moskva sier de har inntrykk av at Mikhail Kasjanov prioriterte ganske høyt et møte med Kjell Magne Bondevik. Der er jo også en Forbundskansler Gerhard Schröeder på plass i byen.
Fra norsk side vil statsminister Bondevik nevne det uløste problem om delelinjen av kontinentalsokkelen i Barentshavet. Evighets-perspektivet på Norges største uløste, utenrikspolitiske problem senker seg snart etter 30 års resultatløse forhandlinger over den norsk-russiske dagsorden.
Ett av de forhold som har fått lide på grunn av det uløste problemet, er naturligvis en mer tidsriktig dynamikk i de norsk-russiske forbindelsene.
Våre to land "sitter på gjerdet" med blikket vendt mot den ikke-eksisterende delelinjen i Barentshavet, samtidig som Russland inntar en stadig mer sentral plass som samarbeidspartner både for USA, NATO og EU.
Tiden er overmoden for utmeisling av en ny, norsk nasjonal strategi overfor Russland: For 80% av Russlands uutnyttede naturressurser ligger nord for polarsirkelen.
Statsminister Bondevik vil også snakke om energisamarbeid i Østersjøregionen med Statsminister Kasjanov. I 1998 foreslo daværende president Boris Jeltsin å føre frem en russisk gassledning gjennom Finland og Sverige, men det ser ut som om tiden har løpt fra dèt prosjektet.
Også WHO-prosjektet mot tuberkulosen blir berørt i samtalene mellom de to. Endelig vil den russiske og norske regjeringssjefen minne hverandre om det planlagte statsbesøket i Norge for president Vladimir Putin. Russlands nesten eneveldige president bør kanskje ha noe å fare med når han bruker tid på et statsbesøk til Norge i november.
"Bringebær med fløte"
Forgjengeren Boris Jeltsins Norges-besøk var humørfyllt og poengløst i slutten av mars 1998. Da den brave Boris snakket som en foss for norske industriledere uten stans i en stiv time, påførte den animerte president Jeltsin sin ambassadetolk Gremitskikh store påkjennelser.
Foran avskjedslunsjen i Oslo omfavnet president Jeltsin begeistret Dronning Sonja og statsminister Gro Harlem Brundtland, antrukket i røde og hvite kjoler, og utbrøt:
"Åh se – bringebær med fløte!".
I den svenske Riksdagen mintes Jeltsin "Vinterkrigen mellom våre to land for 59 år siden!". Ethvert skolebarn i Russland visste og vet den krigen ble utkjempet med Finland. Russisk diplomati betegner Jeltsins adferd den gang som inadekvat.
Da var det kanskje ikke så nøye ellers heller med forberedelsene til et slikt statsbesøk. Verken Russlands statsminister eller hans underordnede apparat har tanke for slepphendte forberedelser foran president Putins Norgesbesøk.
Hansa-bevegelsen
St.Petersburgs nå avdøde Borgermester frem til 1996, Anatolij Sobtsjak, sa til NRK han ønsket seg en gjenoppståelse av den gamle Hansa-bevegelsen i 1990.
Da var Vladimir Putin kontorsjef hos Sobtsjak. Senere ble Putin viseborgermester for utlandsforbindelsene til byen med 5.5 millioner innbyggere.
I 1991 sa Sobtsjak til NRK, at hvis Stortingets kredittlinje på 1.8 milliarder kroner delvis kunne brukes til å bygge ny storhavn i St. Petersburg etter tapet av de baltiske sovjetrepublikkene, så skulle norske entrepenører få sentralt tomteland av ham, samt eie og drive de terminaler de måtte oppføre i den mest sentrale del av storbyens nye havn.
"Vi kan da ikke bare ta ordet til en borgermester i St. Petersburg som god nok garanti!", lød Handelsdepartementets statssekretær Ivar Nålsunds kommentar til borgermester Anatolij Sobtsjak.
Han var Russlands nest mest populære politikske leder da St. Petersburg-borgermesteren ble avvist slik fra norsk side i begynnelsen av 1992.
Tenk om Norge hadde tatt ordet hans for god fisk den gangen?
For Stortinget vedtok kredittlinjen som et "demokrati-håndslag østover". Og midlene ble brukt som den rene assorterte landhandel seinere, sa en høy embedsmann i norsk UD såpass klart at ingen i Utenriksdepartementet ville finne på å bestride at uttalelsen faktisk falt slik som sitert her.
Hadde andre Russlandsdiplomater enn de toneangivende i norsk UD fått råde grunnen for ti år siden, ville Norge med stor sikkerhet ha kjent president Vladimir Putin langt, langt bedre i dag enn Norge gjør.
Den norske nasjonale strategien i forhold til Russland kunne og burde vært forandret for lengst i en mer dymanisk retning – kanskje basert på en mer næringsorientert politikk. Det har Norge råd til, og bør kanskje signalisere noe slikt på Baltisk Råd i St. Petersburg.