Avkrefter romvesen-myte: – Det er egentlig en tragedie

Det lille skjelettet ble funnet i den forlatte gruvebyen La Noria ved Atacamaørkenen nord i Chile i 2003.

Det var et oppsiktsvekkende funn. Skjelettet var bare 15 centimeter langt, men beina så ut til å tilhøre et barn i alderen seks til åtte år.

I stedet for tolv par ribbein hadde det bare ti. Hodet var sterkt deformert med et avlangt kranium og skjeve øyehuler.

• Les også: Mumie viste seg å være en av forfedrene til Boris Johnson

Skjelettet, som fikk navnet Ata, var pakket inn i hvitt tøy med en lilla sløyfe.

Det ble solgt til en privat samler i Spania, og ble gjenstand for flere spekulasjoner, blant annet i en dokumentar der det ble fremstilt som bevis på utenomjordisk liv.

– En tragedie

Først i 2013 fikk professor Garry Nolan ved Stanford-universitetet i California studere levningene.

Han kontaktet personene som sto bak dokumentaren etter å ha fått høre historien om det flere påsto var en utenomjordisk mumie, sier han til CNN.

Nolan konkluderte med at Ata var et menneske, men fant ikke ut hvorfor skjelettet var så kraftig deformert.

Nå har Nolan og hans kollegaer publisert sin analyse av en full DNA-undersøkelse i tidsskriftet Genome Research.

Der slår de fast at Ata var en chilensk jente som enten var dødfødt eller døde umiddelbart etter fødselen, trolig rundt 40 år før levningene ble funnet.

– Mens dette startet som en historie om romvesener og ble internasjonalt kjent, er det egentlig en historie om en menneskelig tragedie. En kvinne fikk en deformert baby, den ble preservert og solgt som en mystisk kunstgjenstand, sier Nolan.

Kan hjelpe andre

Forskerne har kartlagt mutasjoner i minst sju gener som forårsaker eller fremskynder alvorlige misdannelser i skjelettet. De fant mutasjoner i gener som produserer kollagen i bein og ledd, og tegn til skoliose og dysplasi, skriver BBC.

Til sammen forklarer de Atas størrelse, uvanlige antall ribbein og hodeform.

En mutasjon som gjør at skjelettet eldes raskere enn normalt forklarer også hvorfor de første undersøkelsene tydet på at hun var mellom seks og åtte år gammel.

– Det er sjeldent. Så vidt vi vet har ingen kartlagt alle disse symptomene i en enkelt pasient før. Noen av mutasjonene er så sjeldne at vi egentlig aldri har sett dem før, sier medforfatter og genforsker Atul Butte.

Butte tror nitratgruvene i området kan forklare noen av mutasjonene.

Nolan håper undersøkelsene kan gi ny kunnskap som kan hjelpe andre.

– Å forstå denne prosessen kan hjelpe oss med å utvikle terapi eller medisiner som bidrar til utviklingen hos personer som har vært i katastrofale bilulykker, for eksempel. Hun har en fascinerende genetisk historie vi kan lære av. Måtte hun hvile i fred, sier Nolan.

• Les også: – Har løst mysteriet med «den skrikende mumien»