AstraZeneca-vaksiner hoper seg opp i Tyskland og Frankrike

AstraZeneca-vaksinen, som er utviklet av Universitetet i Oxford, har lavere dokumentert beskyttelse enn Biontech/Pfizer og Moderna.

Det er den siste av de tre vaksinene som hittil er godkjent i EU, og dermed også Norge.

På grunn av manglende dokumentasjon ble ikke AstraZeneca-vaksinen gitt til personer over 65 år i starten, men dette er nå i ferd med å endre seg.

Det er nemlig vanskelig å sammenligne vaksiner opp mot hverandre om de ikke har vært del av samme studie.

– Nå ser vi analyser fra Storbritannia som tyder på god effekt også i den aldersgruppen, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NRK i forrige uke.

Frankrike besluttet mandag, at også folk over 65 år skal få AstraZeneca-vaksinen dersom de har underliggende sykdommer.

FHI vurderer om eldre skal få AstraZeneca-vaksinen.

Skepsis

Selv om alle vaksinene har god effekt for å hindre alvorlig sykdom og død, har resultatene for mildere symptomer variert mellom de forskjellige leverandørene.

Skepsisen mot AstraZeneca har derfor satt seg hos en del.

Mange har følt at de er blitt tilbudt annenrangs vaksine. Blant dem er helsearbeidere og politifolk i Tyskland.

Sist uke fikk politiet i Berlin tilbud om 24.000 ubrukte doser av AstraZeneca. Selv om de lenge hadde bedt om vaksiner, var det ingen jubel over tilbudet.

– Siden ingen andre ønsker AstraZeneca-vaksinen, sier de plutselig at vi kan få denne. Det er forståelig at mange av mine kollegaer føler seg lurt. De er bekymret på grunn av de ulike rapportene. Noen sier de vil ta den med en gang, mens andre er usikre, sier Benjamin Jendro, talsmann for politiet i Berlin.

I den tyske byen Duisburg sa en talsperson at 50–70 prosent av de planlagte vaksinasjonene hadde blitt kansellert, skriver The Guardian.

Mange tyskere ønsker deres egenutviklede vaksine fra Pfizer-Biontech.

– Personlig har jeg liten sympati for motviljen mot å bruke en vaksine framfor en annen. Dette er et I-landsproblem når man tenker på alle dem som venter på en dose eller for dem som bor i land som kanskje ikke får noen vaksine i år i det hele tatt, sier Tysklands president Frank-Walter Steinmeier, ifølge New York Times.

To uker etter at Tyskland hadde fått 1,45 millioner doser fra AstraZeneca, var bare 270.986 satt, ifølge Robert Koch-instituttet.

På spørsmål fra journalister om AstraZeneca-vaksinen nå regnes som trygg, svarte den franske presidenten Emmanuel Macron at han vil ta den selv.

Vaksineskepsis i Tyskland

Det er ikke bare AstraZeneca som gjør at Tyskland sliter med vaksineringen.

I en spørreundersøkelse sa en tredel at de ikke ønsket vaksine, uavhengig av leverandør.

Tannlege Lisa Koch forteller at hun ble overrasket over at mange av hennes kollegaer ikke ønsker vaksine. Hun påpeker at de jobber mange timer om dagen rundt pasienter uten munnbind.

– De tror at vaksinen ikke er trygg, at den ikke virker eller at den til og med skader dem. De er alle ganske unge, kanskje de tenker at de ikke trenger den, sier Koch til New York Times.

Selv om det er rapportert om vaksineskepsis, er det også store problemer med logistikken.

I Tysklands nest største by, Hamburg, sier myndighetene at de nesten ikke har opplevd motvilje blant dem som er blitt tilbudt Oxford-vaksinen. Men de sier at forbudet mot å gi vaksinen til eldre hadde skapt «ikke ubetydelige logistiske problemer».

Da vaksinen ikke ble godkjent for dem over 65 år, måtte myndighetene oppsøke yngre mennesker. De fant folk i noen prioriterte yrkesgrupper, som for eksempel brannfolk, ganske raskt gjennom organisasjonene.

Men myndighetene slet med å finne fram til yngre personer med underliggende sykdom. De måtte for eksempel inviteres via posten for at de så skulle kunne bestille en avtale.

Dette førte til store forsinkelser.

Vaksinene hopet seg opp.

I Duisburg har de måttet være kreative for å få unna vaksiner på lager.

For hver dose som blir liggende ubrukt, sendes det automatisk ut en melding til tre personer som har registrert seg som frivillige. Den første som svarer, får vaksinen.

Måler ikke hvor mange som takker nei

I Norge føres det ingen oversikt over hvor mange som sier nei når de tilbys koronavaksine.

– Vi ønsker ikke et register over om folk som takker nei til et frivillig helsetilbud, og vi har heller ingen hjemmel for å lage et slikt register. Det viktige for oss er å ha oversikt over mange som er vaksinert, og det har vi gjennom det nasjonale vaksinasjonsregisteret, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

– Kan det være mer personsensitivt å ha oversikt over antall som sier nei sammenlignet med antallet som blir vaksinert?

– Nei, men skal Stortinget opprette et «vaksinenekterregister», må det være en god grunn for det, og loven må endres, svarer han.

Han sier de kan skaffe kunnskap om vaksineskepsis på andre måter.

– Vi gjør regelmessige meningsmålinger, og vi kan analysere forskjeller på gruppenivå mellom dem som er registrert som vaksinert og de som ikke er det, sier Aavitsland.

I den siste undersøkelsen fra Norsk koronamonitor fra Opinion er folk flest positive til å ta vaksinen.

«For første gang i Norsk koronamonitor sier mer enn fire av fem nordmenn ja til å ta vaksine når den kommer (81 prosent). Færre enn én av ti nordmenn sier nei (8 prosent). Resten svarer vet ikke,» skriver Opinion.

Andelen som sier ja til å ta vaksine, ligger nå 5 prosentpoeng høyere enn i januar, og 14 prosentpoeng over desember. Mer enn ni av ti personer over 60 år sier ja til vaksine.