Hopp til innhold

Arven etter Mandela

Mens Nelson Mandela ligger kritisk lungesyk på sykehus, går diskusjonen i Sør-Afrika høyt om hva frigjøringshelten egentlig etterlater seg.

Ikke alle svarte sørafrikanere synes livet ble bedre etter at kampen mot apartheid var vunnet.

Mange har hengt opp lapper med meldinger til deres store helt, men ikke alle svarte sørafrikanere synes jobben han gjorde førte til et bedre liv. Se Gry Blekastad Almås sin reportasje fra Pretoria.

Gry Blekastad Almås i Sør-Afrika

Mens det internasjonale samfunnet hyller ham for kampen mot apartheid, mener mange sørafrikanere at det ble inngått for kostbare kompromisser da de svarte fikk samme rettigheter som de hvite.

– Levestandarden har ikke endret seg siden det ble slutt på apartheid. Det er kanskje blitt bedre i noen områder, men folk kjemper fremdeles for å få livene til å gå rundt, sier Musa Chauke.

Noe var bedre under apartheid

Han er en av mange millioner sørafrikanere som er skuffet over utviklingen i landet. Han hadde håpet at ting skulle bli bedre da det ble slutt på apartheidregimet, men slår fast at ikke alle forandringer har vært til det bedre for svarte i Sør-Afrika.

– Noe var faktisk bedre under apartheid. Den gang ga lovene deg rett til et sted å bo dersom du hadde en jobb. Nå er det nesten umulig. Man må ha så høy inntekt for å kvalifisere til bostøtte, at det er uaktuelt for veldig mange, sier Musa Chauke til NRK.

(Saken fortsetter under bildet)

SOUTH AFRICA TRC PW BOTHA

Daværende president Nelson Mandela og tidligere president i Sør-Afrika P.W. Botha i samtale under en pressekonferanse i 1996, to åre etter at apartheid ble avskaffet og Mandela valgt til president.

Foto: LEON MULLER / AP

Flere andre vi snakker med sier det samme. Svarte har kanskje fått de samme rettighetene som hvite, men i praksis er livet svært mye vanskeligere for svarte sørafrikanere. Millioner av svarte bor fremdeles i slumområder. De svært få hvite som bor tilsvarende har valgt det selv.

Svarte tjener langt dårligere enn hvite, de har jobber hvite ikke ønsker, og det er nesten alltid hvite som er ledere. Høy arbeidsledighet og kriminalitet gjør også sitt til at mange er skuffet over resultatet av Nelson Mandela og de andre frigjøringsheltenes innsats.

– Ble frigjort, men ikke i praksis

Musa Chauke tror derimot at ting kan bli bedre når Mandela dør.

– Da kan arbeidet med å endre grunnloven begynne, sier han. Da kan vi få nye lover, som ikke gjør de rike rikere og de fattige fattigere, men som gir fordeler for de svarte.

– Hva tror du vil stå igjen etter Mandela?

– At han førte til forandring, men bare litt. Noe til det bedre, andre til det verre. Ja, vi ble frigjort, men ikke i praksis. Ikke ennå.

Søkte bedre liv i Sør-Afrika

På et fortau i Pretoria sitter Michael Tetteh og syr. Han har en gammel symaskin med sveiv, og nå er han i ferd med å redusere størrelsen på en kjole. På bakken rundt ham ligger en mengde sko i ulik størrelse. Han reparerer både klær og sko for forbipasserende.

– Hvis man ikke har noe å ta seg til, blir man bare gående å slenge på gata. Det liker jeg ikke, derfor lærte jeg meg å sy, sier han.

(Saken fortsetter etter bildet)

Musa Chauke

Michael Tetteh jobber som syerske. Ghaneseren kom til Sør-Afrika for å søke lykken, men han innser at livet ikke har blitt så mye bedre.

Foto: James Wachira / NRK

– Mandela er en god mann

Innvandreren fra Ghana sier han egentlig er fotballspiller for en av de store klubbene i hjemlandet, men flyttet til Sør-Afrika i håp om et bedre liv. Han innser at livet ikke er blitt særlig mye bedre, men har altså stor nytte av kreativiteten sin. Litt lenger nedi gata sitter fetteren hans med en annen symaskin i samme ærend.

Men selv om livet er hardt, er han blant dem som hyller Nelson Mandela for det han har gjort ikke bare for Sør-Afrika, men for hele Afrika og hele verden.

– Han har lært oss mye om tilgivelse og forsoning. Når din bror gjør deg urett, skal du vise et tilgivende hjerte, det har Mandela vist oss. Han er en god mann, Gud velsigne ham hvor enn han er.

(Saken fortsetter etter bildet)

Livet går sin vante gang i Pretoria

Selv om folkehelten ligger kritisk syk må livet gå sin vante gang i Pretoria. På løkka spilles det fotball.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Synger for Mandela

Sykehuset der Nelson Mandela ligger kritisk lungesyk ligger bare to kvartaler for fortauet der Michael sitter og syr. Hver dag øker antallet plakater med hilsener og blomster utenfor gjerdet. Folk strømmer til, i bønn og hyllest. Her samles nysgjerrige forbipasserende, det internasjonale pressekorpset og Mandelas tilhengerskare.

Plutselig begynner et par damer å synge. «Mandela, Mandela», synger de, og flere stemmer i. Snart er det blitt et stort gospelkor som dansende beveger seg opp og ned gata foran sykehuset. Slik holder de det gående to timer i strekk. Ingen skal beskylde dem for ikke å holde ut.

Ingen vet hvor lenge de må vente på nyheter fra sykehuset. Ryktene svirrer, men rykter er rykter.

– Vi håper han snart er på beina igjen, sier en av dem optimistisk.

Kvinner synger for Mandela

Utenfor sykehuset i Pretoria synger kvinnene til ære for Mandela.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

SISTE NYTT

Siste nytt