Hopp til innhold
Korrespondentbrev

Mor og sønn kjemper for regnskogen

Brasils regnskog hugges ned i stadig økende tempo. Men urfolkene i Amazonas kjemper imot.

Iraci Guajajara fremfører en av urfolkets eldgamle sanger

Iraci Guajajara fremfører en av urfolkets eldgamle sanger.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Hun vet ikke nøyaktig hvor gammel hun er, men hun tror hun må være drøyt 70.

– Da jeg vokste opp var det ikke vanlig at urfolk fikk fødselsattest, smiler hun unnskyldende.

Hun heter Iraci Guajajara, og jeg møter henne i urfolksreservatet Arariboia i det nordøstlige Brasil.

– Vår kamp har pågått i 500 år. Tupi-folket er et av Brasils største urfolk, og da portugiserne kom var det oss de fant, sier hun langsomt. Ordene er som hugget i stein.

Iraci Guajajara i Brasils Amazonas.

– Alle er ute etter rikdommene våre, sier urfolkskvinnen Iraci Guajajara.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– Vi har lidd fryktelige tap, men vi har aldri gitt opp. Vi er blitt truet. Utallige av oss er blitt drept. Alle som er kommet til våre områder har vært ute etter rikdommene her i regnskogen. De verdifulle trærne, alle mineralene, den fruktbare jorda, og vannet som skaper energi i enorme kraftverk, sier hun.

Tømt for folk

– Det var en av de største befolkningsmessige katastrofer i menneskehetens historie, sa den kjente urfolkseksperten, professor Jose Bessa da jeg intervjuet ham for en tid tilbake.

– Ingen områder i verden er blitt tømt for folk så raskt som Amerika i det første hundreåret etter at kolonimaktene kom hit, sa professoren.

Iraci Guajajara nikker tankefullt da jeg forteller henne om intervjuet.

– Det er slik det er, sier hun.

– Og selv om vi urfolk forlater våre reservater, og gir dem til de hvite, så får vi ikke så mye som en jordflekk eller en jobb slik at vi kan fø våre barn.

Urfolksreservatet Arariboia i det nordøstlige Brasil,

Det er forbudt for utenforstående å ta seg inn i et urfolksreservat som Arariboia.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– Tusener har opplevd dette, og har gått til grunne i byene. Derfor har vi ikke noe valg: Vi må bli her og kjempe for denne jorda, selv om mange av våre sønner har mistet livet i kampen. Det er et offer vi må være villig til å gi, sier urfolkskvinnen i Amazonas.

Sønnen risikerer livet

Og Iraci Guajajara vet hva hun snakker om. Hennes egen sønn Tainaký risikerer hver dag livet for å forsvare Brasils regnskog.

Det var historien om et drap som brakte meg i kontakt med ham. For to år siden ble Tainakýs beste venn, Paulino, skutt av tømmerhuggere da de to var ute på jakt i reservatet.

P8PVEU5RQ_g

Den drepte skogvokteren Paulino er blitt et symbol på kampen for å redde Brasils regnskog.

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters

Drapet fikk internasjonal oppmerksomhet, fordi det var blitt laget en TV-reportasje med Paulino bare noen måneder tidligere. I reportasjen forteller han om sin livsfarlige jobb som «Guardião da floresta» – skogvokter.

Dette er en frivillig gruppe av urfolk som kjemper mot hvite tømmerhuggere og jegere som tar seg ulovlig inn i urfolksreservatet. Og Paulino varsler sin egen skjebne når han forteller om de stadige drapstruslene og om hatet fra de hvite inntrengerne.

Den unge skogvokterens varslede død gjorde et voldsomt inntrykk, også på meg. Han ble et symbol for kampen mot regnskogens fiender, og jeg bestemte meg for at jeg en dag ville reise opp til Arariboia-reservatet i det nordøstlige Amazonas for å møte dem som kjente ham.

En levende og en død

Det var derfor en sterk opplevelse da jeg i forrige måned møtte Paulinos fetter og beste venn Tainaký. Sammen så vi den omtalte TV-reportasjen, og den barske skogvokteren greide ikke å holde tårene tilbake.

– Jeg tenker på ham hver dag, og jeg bebreider meg for at jeg fikk leve mens han måtte dø, sier 36-åringen.

Tainaký ble også skutt, men kula traff overarmen og gikk ut i nakken uten å gjøre alvorlig skade.

Skogvokteren Tainaky Guajajara i Arariboia-reservatet.

Tainaký Guajajara har en livsfarlig jobb som skogvokter i Arariboia.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– Jeg greide å skjule meg bak et tre, og skjøt tilbake mot angriperne. De var fire-fem stykker, og de flyktet da de fikk motstand. Jeg blødde kraftig, og greide så vidt å ta meg frem til folk, sier han, og viser meg arrene etter den grusomme opplevelsen.

I dag er han leder for de rundt 150 skogvokterne i reservatet, og han lever i konstant livsfare.

– Jeg må hele tiden være i bevegelse. Jeg sover ikke på samme sted flere netter på rad. Og det er flere steder jeg ikke tør å vise meg, sier han.

– Det har en høy pris å forsvare regnskogen i Amazonas. Men det er ingen andre som gjør denne jobben, avslutter han, med en oppgitt håndbevegelse.

– Vår måte å leve på

Og hans egen mor er en av dem oppmuntrer ham mest til å fortsette kampen:

– Ja, det gjør jeg, sier Iraci Guajajara. – Min sønn gjør det er som er riktig og rettferdig. Han gjør det samme som våre brødre og søstre i andre stammer rundt om i Brasil.

Brenning av tømmer fra Amazonas.

Skogvokterne setter fyr på tømmer som er blitt ulovlig hugget i reservatet.

Foto: Skogvokterne i Arariboia

Og slik vil det fortsette å være i generasjon etter generasjon, så lenge myndighetene ikke gir oss den beskyttelsen vi har krav på.

– Hvorfor er skogen og jorda så viktig for urfolkene, spør jeg?

– Fordi vi lever av jakt og fiske og det vi finner i skogen. Dette er vår måte å leve på. Dette er vår kultur. Og vi ødelegger ikke naturen. Vi beskytter den – for vår egen del, og for alle andre mennesker på kloden.

– Og aller mest handler det om våre barn og barnebarn og om alle fremtidige generasjoner, sier urfolkskvinnen Iraci Guajajara i reservatet Araraiboia i det nordøstlige Amazonas.

SISTE NYTT

Siste nytt