Studentenes delseier over Argentinas president Javier Milei

Det er ikke slik at det finnes toalettpapir og såpe inne på doene på Argentinas beste universitet.

Men studentene på Universitetet i Buenos Aires (UBA) klager ikke over det.

Slik har det vært i alle år og det er ikke verre enn at de har med seg litt fra en dorull i veska.

Forfall og professorer uten lønn

Maling på fakultetenes vegger flasser og på opphengte lapper står det at det ikke er lov å spise i forelesningssalene fordi det ikke finnes nok renholdspersonale til å fjerne smulene.

Om sommeren, med temperaturer over 30 grader, finnes det verken vifter eller klimaanlegg i taket. Om vinteren er det lite oppvarming tross temperaturer under ti grader og en luftfuktighet som kjennes inn til skjelettet.

Professorene får ofte betalt mange måneder etter at de har undervist, ja, om de i det hele tatt får betalt, da. En venninne som studerte statsvitenskap gikk på forelesning med Adolfo Pérez Esquivel, både Nobels fredsprisvinner fra 1980, æresdoktor og menneskerettighetsaktivist.

Han fikk ingen lønn for timene, ble hun og medstudentene fortalt.

Noen år senere, i 2017, kunne avisa Clarín melde at halvparten av dem som underviser på universitetet, jobber uten å få lønn. En skam, mener flere selvsagt, men uansett sier det alt om hvor helhjertet disse menneskene tror på et offentlig og gratis prestisjeuniversitet for alle.

Motiverte professorer gir alt for at nye studenter skal ha muligheten til å få seg en utdannelse, slik også de har fått.

Prisen betaler de av egen lomme.

Verdens 95. beste universitet

Til tross for at budsjettene alltid har vært holdt til et minimum, holder Universitetet i Buenos Aires et imponerende høyt akademisk nivå.

Universitetet har over 300.000 studenter og har huset fem nobelprisvinnere og 17 presidenter.

La UBA, som det kalles på spansk, har i mange år vært blant de beste i Latin-Amerika og er rangert som verdens 95. beste universitet, ifølge listen til QS University Rankings.

Det mye mindre Universitetet i Oslo ligger til sammenligning 24 plasser bak, på 119. plass.

Budsjettkrise og strømsparing

Men de siste månedene har universitetet nådd et nytt bunnivå. 10. april erklærte rektor budsjettkrise. Så dramatisk var det at universitetet ville måtte stenge dørene på grunn av mangel på penger.

Flere heiser i det 17 etasjer høye medisinfakultetet ble tatt ut av drift for å spare strøm. Køene av studenter foran den ene heisen strakte seg 40 meter nedover gangen.

Korridorer ble mørklagt og lyset spart.

Mens inflasjonen de siste tolv månedene har ligget på 289 prosent, høyest i verden, har ikke budsjettene til høyere utdanning økt. Plutselig hadde universitetet mye mindre penger enn i fjor.

Elevene var ikke lenger bekymret for eksamen, de var bekymret for at de ikke fikk fortsette studiene sine.

Mobilisere en halv million

– Vi er her for å forsvare de offentlige universitetene fordi regjeringen har kuttet brutalt i utdanning, sa flere studenter til meg i en massiv studentdemonstrasjon for tre uker siden.

Rundt en halv million mennesker tok til gatene i Buenos Aires og krevde at ytre høyre-president Javier Milei skulle bla opp det som trengs.

De brølte. Det var barn og gamle. Studenter og tidligere studenter. Oppunder 70 offentlige universiteter sto bak.

«Utdanning er en rettighet»»

I et land hvor mye er snudd på hodet, er offentlig utdanning en nasjonal stolthet som de fleste vil bevare.

I Argentina finnes det ingen statlig lånekasse med stipend og lån, og det er heller ikke vanlig med studielån slik som i USA. Så sjeldne er lån at bankene først denne måneden startet å tilby huslån igjen, etter å ha ligget brakk i over fem år.

Men huslån ligger langt der fremme i tankene for studenter som oftest bor hjemme hos foreldrene til de er langt oppi 20-årene.

Mye av undervisningen foregår på kveldstid slik at studentene kan jobbe på dagen. At de må jobbe så mye på si, gjør det nærmest umulig å fullføre på normert tid.

For å få til det må forelesninger følges på dagtid og kveldstid.

«Utdanning er en rettighet, ikke et privilegium for de rike» sto skrevet på en plakat i hendene på en gutt den onsdagen i demonstrasjonen.

En 24-år gammel arkitektstudent fortalte meg at hun aldri hadde hatt råd til å studere om det ikke var for at universitetet var statlig og gratis.

Hun var den første i sin familie som studerte på et universitet.

Ytre høyre-presidenten Javier Milei ble innsatt i desember i fjor, og dette var den største demonstrasjonen mot hans regjering hittil. Selv svarte han studentene på Instagram med et bilde av seg selv som en te-drikkende løve.

«Venstresidens tårer» sto det på koppen.

Studentene hørt på presidentens kontor

Denne uken har pipa fått en annen lyd. Presidenten, som under valgkampen skar en motorsag gjennom luften for å vise hvordan han skulle kutte i staten, ga penger til universitetet i Buenos Aires.

Potten til driftsutgifter fikk en økning på 270 prosent mens universitetssykehusene, som er kritiske for mange av byens innbyggere, fikk en økning på 300 prosent.

Budsjettkrisen ble avlyst og studentene vant et viktig slag.

Men det er ikke over med det.

Det er fortsatt ingen enighet om hvor mye professorenes lønn burde øke. Og denne pengepakken gjelder bare Argentinas største universitet, ikke de rundt 70 andre offentlige universitetene.

Det er uansett bevist at Milei kan ombestemme seg og gå tilbake på ting han har sagt, eller tekopper han har drukket.

Det gir håp til studenter og universitetsansatte, som fra før driver dugnad for å sørge for offentlig kvalitetsutdanning til argentinere.