Var lærere og ingeniører - nå sorterer de søppel i gatene

Jeg møter dem en sen kveld i en gate Buenos Aires. De står bøyd over hver sin søppelsekk og jobber så svetten siler under gatelyktene.

De er tre menn i 40-årene og jobben deres er å sortere ut papp og papir som de kan selge. De kaller seg "cartoneros", og det er tusener av dem her i den argentinske hovedstaden.

Mange av dem som arbeider som "cartoneros" har hatt andre jobber – solide jobber. Og de har levd et godt liv i den argentinske middelklassen.

De har vært lærere, ingeniører, rådgivere og kontorfolk. Men den økonomiske krisa for 10 år siden endret alt.

Den 43 år gamle Gabriel Ullua hadde penger i banken og en god stilling i et kooperativ da katastrofen rammet. I løpet av noen dager var banken konkurs og jobben borte:

– Etter konkursen var det ofte at vi ikke hadde noe å spise og at vi ikke hadde melk til barna. Ungene manglet sko og det de trengte på skolen. Det var svært vanskelig å skaffe penger, for det var umulig å få noen fast jobb. Vi levde av det vi greide å skrape sammen på gata, sier han.

Gabriel Ullua har prøvd alt, men har ikke greid å skaffe seg annet arbeid enn å jobbe i søpla.

Og selv om han tjener akkurat så mye penger at han greier å brødfø sin familie, så er han bitter på samfunnet og på spekulantene i finansmarkedet:

– De som driver spekulasjon er de som tjener penger, og de som har mest er de som tjener mest. Det er sånn det er blitt. De som sitter med pengene bestemmer. Tidligere hadde vi et militærkupp og et militærregime i dette landet. Nå har vi en ny type regime som bruker penger til å undertrykke oss.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brutal konkurs

– Det var den verste sosiale og økonomiske krise i Argentinas historie, fastslår Rosendo Fraga, en av Argentinas mest kjente kommentatorer.

– Ved inngangen til 2002 var det klart at landet ikke greide å betale gjelda si.

Dermed falt hele bankvesenet sammen, folk mistet sparepengene sine og vi opplevde en orgie av plyndring og vold, særlig her i Buenos Aires, sier han.

Og tallenes tale er klar. I løpet av et par måneder falt store deler av Argentinas middelklasse ned i dyp fattigdom.

Ved inngangen til 2002 levde 30 prosent av befolkningen under FNs fattigdomsgrense. To måneder senere var tallet steget til utrolige 54 prosent – en av de mest brutale statlige konkurser i den vestlige verdens nyere historie.

Og Rosendo Fraga mener opptøyene i Hellas de siste månedene bare er en forsmak på det som kan skje dersom EUs redningsprogram mislykkes:

– Vi kan ikke sammenligne det som skjer i Hellas med det vi opplevde i Argentina.

Ganske enkelt fordi Hellas ennå ikke er slått konkurs. Vi har for eksempel ikke sett den omfattende plyndringen vi opplevde i Argentina. Her strømmet folk inn i butikker og plyndret dem for forbruksvarer, og det har ennå ikke skjedd i Hellas.

Kommentatoren mener Hellas og de andre europeiske kriselandene er heldige som blir støttet av Tyskland og andre EU-land i denne situasjonen.

– Selv om Argentina etter hvert kom seg ut av krisa, var prisen svært høy. Og det kunne ha gått mye verre enn det gjorde, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flinke og heldige

Argentinas konkurs var også en dyp politisk krise. Hele fem presidenter ble skiftet ut i rask rekkefølge før venstrepolitikeren Nestor Kirchner overtok roret.

Han tok en dramatisk, men etter manges mening, riktig beslutning. I stedet for å fortsette forhandlingene med landets kreditorer, brøt han kontakten med Det internasjonale pengefondet og erklærte at Argentina ikke ville betale sin offentlige gjeld.

Beslutningen førte til at landet mistet tilgang til all internasjonal kapital, og til at verdien på landets valuta, pesoen, falt som en stein. Men de positive virkningene var sterkere enn de negative.

– For det argentinske landbruket var dette en enorm fordel, sier Claudio García Casal, en ledende eksportør fra Argentinas fremste vindistrikt Mendoza.

– Fallet i kursen på pesos var på 30–40 prosent, og det gjorde det mulig for det argentinske landbruket å eksportere varene sine med høy fortjeneste. I tillegg var vi så heldige at prisene på verdensmarkedet steg kraftig, og det ga landet enorme inntekter av landbruksvarer som kjøtt, korn, soya og vin, sier han.

Dermed fikk Argentina et raskt økonomisk oppsving, og fra 2005 besluttet myndighetene å starte forhandlinger med sine kreditorer.

Resultatet ble at de fleste godtok et tilbud som må sies å være svært gunstig, sett fra argentinsk side – en gjeldssanering på drøyt 65 prosent. I dag har rundt 80 prosent av kreditorene godtatt en slik løsning, mens noen kjemper videre.

Ny krise?

Stemningen er god på det berømte søndagsmarkedet i bydelen San Telmo i Buenos Aires. Ti år etter at Argentina gikk konkurs er økonomien kommet godt på fote igjen, og salget går strykende i de tallrike salgsbodene som er satt opp.

Den 58 år gamle Aide Bahamonde, som selger antikviteter på markedet, tenker med gru på det som skjedde for 10 år siden:

– Det er ingen tvil om at det er blitt bedre på mange områder. Det som skjedde den gangen var en tragedie. Alle led under følgene av dette dramaet, for det var virkelig et drama. Men for å tjene inn det jeg hadde i banken før krisa har jeg brukt 10 år, sier hun oppgitt.

Og det er nok av dem som er kritisk til utviklingen i Argentina de siste årene. De fleste er enige om at regjeringen driver en systematisk manipulering av inflasjonstallene, og at folks levestandard dermed er langt dårligere enn det den offisielle statistikken viser.

Dermed er det også en økende frykt for at Argentina er på vei mot en ny krise, slik det har vært så mange av i dette landets historie.

Kommentatoren Rosendo Fraga mener at konkursen for ti år siden har hatt varige virkninger for det argentinske samfunnet:

– Sammenligner vi med de verste øyeblikkene under krisa, er situasjonen bedret betraktelig. Sammenligner vi med det som historisk sett har vært tilfellet, så ligger vi dårligere an. Tidligere var det et typisk trekk ved Argentina at vi hadde en meget sterk middelklasse. Slik er det ikke lenger, og det forteller at vi fortsatt betaler en høy pris for det som skjedde for ti år siden.

• Les også: Falklandsøyene - et åpent sår for Argentina