Det er merkbart mindre kø i spisesalen om dagen. Før og under valget myldret det av journalister. Men nå er vi bare en håndfull utlendinger igjen.
De fleste journalistene har reist, siden de bare hadde visum til rett etter valget.
Skal vi bli eller dra?
Alle vi som er igjen spør om siste nytt, hva har du hørt, og hvor lenge skal du være her. Hva hadde du gjort i min situasjon, rapporterere du fra rommet eller holder du deg helt i ro? Er du bare inne på hotellet eller går du ut?
Vi diskuterer hvordan vi skal forholde oss til situasjonen. Skal vi satse på at vi likevel får visum nesten gang og følge denne ytterst dramatiske utviklingen? Eller skal vi bare dra?
For her endrer atmosfæren seg fra dag til dag. En dag har vært fylt med glede og lettelse, neste av frykt og usikkerhet.
Veggene har ører
Alle har vi vært her flere ganger, men aldri under slikt press og med slike restriksjoner.
Her på Hotell Laleh vet vi at veggene har mange ører. Vi prøver å finne ut hvem som jobber for regimet og hvem som mener at hele valget bare var juks.
Hvem som mener at vi vestlige journalister motarbeider den islamske republikken og hvem som vil at vi skal være her som vitner.
En dum spion?
I går satt jeg sammen med oversetteren min og drakk te og diskuterte dagen, da en merkelig fyr plutselig satte seg ubedt ved vårt bord. Den unge iranere hadde en t-shorte en satanist verdig.
Han virket ganske pussig og snakket elendig engelsk, men fortalte at han var profesjonell oversetter. Var han spion? Er en spion så dum? Eller var han nettopp spion fordi ingen ville tro at en så forstyrret mann ikke ville kunne rapportere om noe som helst.
En blir i det hele tatt temmelig paranoid i dager som disse. Kanskje han bare var ensom.
Ser ned på arabere
Uansett skiftet oversetteren og jeg tema, og snakket om det arabiske språk i den hellige Koranens sin plass i Iran. Iranere er IKKE arabere, men persere.
De ser ned på arabere, og ikke alle liker at det finnes så mange arabiske ord i det gamle persiske språket, selv om arabiske er Koranens språk.
Les mer:
Får ikke reise til landsbygda
Så hva skjedde egentlig under opptellingen?
Hvor mange stemmer vant egentlig Ahmadinedjad? Enkelte eksperter melder om at han fikk 25 millioner stemmer – andre mener at han bare fikk 5 millioner.
Vi snakker jo mest med folk som mener at valget er svindel, og at presidenten har begått et kupp og at han nå vil innføre diktatur.
Hans tilhengere bor lenger sør i byen, og på landsbygda dit jeg ikke har tillatelse til å reise nå. Ahmadinedjads tilhengere mener at uansett hva de sier til oss, så vrir vi på utsagnene og sprer løgn om Irans lederskap.
- Full frihet i Iran
Da president Ahmadinedjad holdt pressekonferanse for noen dager siden, sa han at vestlige journalister er fiendtlig innstilt til den Islamske republikken.
Han sa også at det hersker «full frihet i Iran og at demokratiet blomstrer som aldri før.»
To dager senere fikk vi beskjed om at pressekortene var ugyldige og at vi helst burde forlate landet. At et spesielt politi passet på oss og at vi ville bli banket opp om vi ble tatt i å snakke med folk på gaten eller gjøre noe som ligner rapportering.
Hva vil de skjule?
Så mye for total frihet. Og hvis opptellingen forgikk korrekt slik øverste leder først mente – hvorfor får det ikke pressen være tilstede? Hva skal skjules?
I avisen Teheran Times sier øverste leder Ali Khamenei at ”under valgkampen drev utenlandsk medier psykologisk krigføring for å ta fra folk motet til å stemme. Men”Guds mirakuløse hånd” grep inn valgdagen og bidro til at endre flere mennesker enn ventet deltok i valget.”
Etter Ahmediedjads pressekonferanse og Khamenis utallelser mistet vi beskyttelsen føltes det som. Da vi var ute på gatene for å gjøre intervjuer etter dette, samlet det seg raskt en mengde folk, slik det som regel gjør her når vi intervjuer folk ute.
Skjelt ut på gata
Noen er nysgjerrige, noen vil si sin mening og noen lytter for å rapportere. Men denne gangen var et par menn langt mer aggressive og skjelte oss ut.
Et høylytt munnhuggeri brøt løs på farsi og vi måtte bare gå. For når slike grupper samler seg er politiet raskt på pletten.
Noe som gjør størst inntrykk er at folk roper fra vinduene sine. ”Ned med Diktatoren” og ”Allahu Akbar” Gud er stor . Det er som et kor fra boligblokk til boligblokk.
Illsinte mennesker
De første dagene etter valget brukte bilsjåførene hornet for å vise sin misnøye med valget.
Tehran er en by med 12 – 14 millioner mennesker og de fleste veiene har 3 - 4 baner og det høres kraftig når flere hundre biler som står i kø tuter samtidig.
Nært og fjernt hørtes dette kore av illsinte mennesker om kveldene.
- Dette er pøbler og hooligans, sier Øverste Leder.
Vil ha en annen fremtid
Men det vi ser er noe annet. Velutdannede mennesker, studenter som vil ha en annen fremtid, tusenvis av unge målbevisste kvinner marsjerer og tar over i gatene. De kommer fra overalt som mange elver som til slutt blir til en bred flod.
Og så stille, så stille går de. Mange med munnbind fordi de ikke vil tas bilde av og fordi de vil markere stillhet.
Bare hendene er hevet med V-tegnet. Denne store gruppen skuffede og sinte velgere skal ikke ha på seg at de er bråkmakere.
Fotballspillere demonstrerte
Men i går skjedde noe nytt. Millioner av Iranere hadde benket seg foran TV’ne sine for å se det Iranske Fotballlandslaget spille mot Sør Korea. Iranere er fotball gale.
Flere av spillere hadde de grønne Moussavi-båndene på seg – for å demonstrerer mot valgresultatet.
Både president Ahmadinedjad og Øverste leder Ali Khamenei har sagt at det er bråkmakere og pøbel som er ute på gatene nå. Eller at det bare er Nord Tehrans sofistikerte utdannede og velstående befolkning som ”vil selge Iran til Vesten”. Men fotballspillerne viste at ”den grønne bølgen” er dypt forankret i alle lag av folket.
Les mer:
Nervøse folk
Det hersker en enorm nervøsitet blant folk her, alle er engstelige for hvordan dette skal ende.
Kommer de tre presidentkandidatene Moussavi, Karoubi og Rezai til en forhandlet enighet med President Ahmedinedjad og Øverste leder Khamenei?
Og om Moussavi kommer til enighet med dem – vil massene godta det etter alle de enorme protestene? Eller vil de føle seg sveket og fortsette protestene?
Kjenner ikke framtida
Er demonstrasjonene mot selve systemet – eller bare mot det de menber er valgfusk?
Om Moussavi fortsetter og oppildne sine velgere til demonstrasjoner – vil da landet splittes?
Vi vet ikke svarene på alt nå. Og ingen vet hva de neste dagene bringer – alle er paranoide og nervøse.