ANCs veteraner ber Zuma gå av

Han er nylig dømt av grunnlovsdomstolen. Og det er ikke lenger bare hans fiender som vil ha ham fjernet fra presidentkontoret i de elegante Union Buildings i Pretoria. Nå kommer kravet også fra hans støttespillere.

Zuma brøt eden

Landet er som forvandlet, og svakere har ingen sørafrikansk president stått. Grunnlovsdomstolen dømte ham enstemmig. Ikke bare til å betale tilbake det han har brukt av offentlige midler på sitt private palass i KwaZulu Natal.

Han ble samtidig dømt for å ha unnlatt å beskytte, forsvare og respektere grunnloven.

Det vil si at landets statsoverhode har brutt den ed hans embete hviler på.

Riksrett? Ikke her

Først krevde opposisjonspartiene at han skulle stilles for riksrett. Det ble nedstemt i parlamentet av ANCs flertall.

Men det var en litt spesiell seier, for hans forsvarere hadde ikke mer å si enn at riksrett var et europeisk påfunn, en kolonigreie.

Zuma holdt en TV-sendt tale hvor han riktignok beklaget det som var skjedd, men sa samtidig at det skyldtes dårlige jurister.

De hadde ikke informert ham om hans nye badebasseng, kyllingfarm, gjestehus og amfiteater var blitt betalt av staten.

Han bebreidet også departementet for offentlige arbeider. Men unnskyldningen hjalp ham ikke. Folk husker korrupsjonssaken mot ham, der 700 anklager ble tryllet bort av de samme juristene.

Men det har snudd denne gang. Jacob Zuma kan ikke lenger gjøre som han vil. Grunnlovsdomstolen har vist sin selvstendighet. Og dommeren som leste opp den drepende dommen, Mogoeng Mogoeng, ble selv utnevnt av Zuma.

Domstolen beskyttet samtidig en viktig instans kampen om Zuma og sannheten, ombudskvinnen Thuli Madonsela. Hun ba presidenten tilbakebetale det han har misbrukt. Det gjorde han ikke.

Veteranene: Nok er nok

Nå ser Zuma at selv hans egne reiser seg og vender seg bort.

Veteranen Ahmed Kathrada, som sonte en lang straff på Robben Island sammen med Nelson Mandela, ba Zuma om å gå av.

Kathrada har siden fått følge av tidligere forsvarsminister Ronnie Kasrils, tidligere finansminister Trevor Manuel, tidligere generalsekretær i partiet, Cheryl Carolus og adskillig flere.

Nå i helgen kom kirkeledere av alle avskygninger sammen for å be ham trekke seg, blant dem pastorer som tidligere har støttet ham. De avviser at kirkene blander seg i politikken ved denne anledning.

Det står om det 7. bud: Du skal ikke stjele.

For Zuma er dømt for å ha stjålet fra de fattigste. Og han ba ikke om unnskyldning på en måte som ble regnet som troverdig.

– Tenk på landet, ikke deg selv, skrev Cape Times på lederplass, og konkluderte:

– Gå av!

ANC revner

ANC har beskyttet ham offentlig.

Mellom linjene har ledelsen innrømmet ta partiet er splittet og svekket. Generalsekretær Gwede Mantashe sa på en pressekonferanse i ANCs hovedkvarter i Johannesburg at det var viktig å beholde Zuma i presidentstolen, for at splittelsene i partiene ikke skal ødelegge ANC.

I helgen vedgikk han at oppslutningen sviktet, og at det ble «verre og verre og verre og verre.»

ANCs landsstyre er splittet, som partiet selv.

Ifølge observatører er to tredeler av styremedlemmene i ANC villig til å ofre Zuma.

Tredjedelen, som beskytter ham, er godt organisert. Men flertallet tror at splittelsen i partiet vil forverres om han fortsetter ut presidentperioden, til 2019.

ANCs sjel

Det står, etter hvert, om ANCs sjel. Leserbrevspaltene i de store avisene er fulle av innlegg fra ANC-velgere som husker legendene, frihetskampen og den heroiske historien.

I den offentlige grasrotdebatten reiser det seg stemmer for å finne veien tilbake til det egentlige ANC med uselviske, moralske ledere.

Folk vil befris fra den gjennomgripende korrupsjonen som store deler av ledelsen offentlig er blitt knyttet til. De savner disiplinen og samfunnsansvaret.

Og så skjer det, at de gamle veteranene også sier at Zuma må gå. Det har en voldsom effekt.

Gupta'ene

Ombudskvinnen Thuli Madonsela holder nå tunga rett i munnen, for hun har vanskeligere saker foran seg enn amfiteateret til presidenten.

Hva med hans kontakt med den indiske Gupta-familien?

Da de kom til Sør-Afrika tidlig på nittitallet, involvert de seg raskt med sentrale politikere. Allerede før Zuma ble president var en av hans sønner blitt direktør i ett av deres selskaper. De er aktive innen gruvedrift, media og entreprenørvirksomhet. De har tjent seg søkkrike og fått kontrakter med det offentlige som nå skal granskes.

Vennskapet mellom presidentene og gupta-familien har gitt mange utslag, som at familien fikk bruke en militær flyplass for å lande tilreisende gjester til et familiebryllup.

Gupta-sjefen selv ringte for ikke lenge siden en sentral ANC-politiker og spurte om han ønsket å bli finansminister.

Men nå har lykken snudd for Gupta-familien. De to største bankene i Sør-Afrika stengte sist uke deres bankkonti. De sa de ikke ville belaste sitt rykte ved å håndtere pengene fra åpenbart korrupte selskaper.

Deretter gikk Zumas sønn av som direktør i Gupta-konsernet og solgte samtidig sine aksjer.

Søndag reiste to av guptasønnene fra Johannesburg til Dubai i eget privatfly, og øyenvitner mente de hadde med bagasje nok til tjue personer. Gupta-ene er i ferd med å gi opp Sør-Afrika.

Veis ende?

Gir Zuma opp? Det har han avvist, og det strider mot hans oppfatning av rollen som statsleder. Med bakgrunn i stammesamfunnene i KwaZulu Natal er han den store høvdingen.

Med sine fire koner og 22 barn er hans familieliv også blitt et offentlig problem. For koner og barn skal ha hus og krever privilegier.

Når får han tid til å regjere? Mye tid går med til de mange offentlig finansierte advokatene som skal holde ham utenfor korrupsjonsanklagene.

Gjetergutten

Jacob Zuma er gjetergutten uten utdannelse som vokste opp i ANC, og ble tatt vare på av partiet mens han var i eksil. Der lærte han seg den partidisiplinen han nå tydeligvis har forlatt.

Av ANC lærte han også at folket er viktigere enn deg selv. Nå beskylder selv ANC-veteranene ham for å være seg selv nok. Nå klamrer han seg til makten.

Og hans eneste forsvar er at det er andre som har skylda for alt som går galt. Slik forklarte han seg i parlamentet, og slik har han tidligere plassert ansvaret når dokumentasjon fra opposisjonen er blitt lagt på bordet.

Hans kulturelle bakgrunn er stammesamfunnet i KwaZulu Natal. Hver gang han er blitt utfordret av det nye demokratiske storsamfunnet, har han svart med å vise til sine kulturelle røtter.

Nå kan det se ut til at hans store feil har vært å stole på at høvdingens rettigheter er grenseløse.

Lyspunktet i den politiske krisa i Sør-Afrika er at landet har bestått demokratiets vanskeligste øvelse. At offentlige institusjoner er uavhengige, at pressen er fri og sivilsamfunnets organisasjoner er i funksjon.

Som Mandela

Det kan være dårlig nytt for en president som ser ut til håpe at folket skal se på ham som en mektig høvding, «the biggest man in the country.» Han sa det selv:

– Jeg ønsker å bli behandlet av folket slik Nelson Mandela ble.

Det virker det nå som ikke vil skje.