Gunvor Kongsvik mener regjeringen er i ferd med å provosere fram et brudd mellom stat og kirke.
Den homofilt samboende presten ble ansatt i Majorstuen menighet (foto: Nrk).
Kongsvik kritiserte Giske for at han i strid med vedtak på Kirkemøtet hadde godtatt at Oslo bispedømmeråd i sommer ansatte en homofilt samboende som prest i Majorstuen menighet i Oslo.
Giske svarte dagen etter at han vil vurdere å gjøre likestillingsloven gjeldende også for Den norske kirke.
- Vi har ingen toleranse for diskriminering av kvinner eller homofile i kirken, heller ikke i ansettelsessaker, sa han i sin tale til Kirkemøtet.
Kirkeminister Trond Giske (foto: Nrk)
Til NTB utdypet han dette med å si at han vil fremme et forslag om likestilling i kirken, hvis Senterpartiets landsmøte til våren går inn for å gjøre likestillingsloven gjeldene for Den norske kirke. Da vil det være politisk flertall for å få forslaget gjennom.
Ikke flertall for å skille kirke og stat
Derimot er det ikke tilstrekkelig flertall på Stortinget for skille Kirken og Staten.
Kristelig folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet utgjør et reel flertall for å skille kirke og stat, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil beholde statskirkeordningen.
For å skille stat og kirke, kreves det imidlertid flere endringen i grunnloven, og det krever to tredels flertall på Stortinget, og de partiene som ønsker disse endringene utgjør ikke et så stort flertall slik dagens Storting er sammensatt.
Endret praksis
- Politikerne i storting og regjering har siden opprettelsen av Kirkemøtet i 1984 vært svært lojale mot vedtak fattet av dette organet. Det har imidlertid nå skjedd en markert endring, sa Gunvor Kongsvik.
- Statsråden har ved sin beslutning i tilsettingssaken i Majorstuen menighet satt Kirkemøtets vedtak til side. Og ved sine uttalelser om de kirkelige rådenes manglende legitimitet på grunn av lav valgdeltakelse ved menighetsrådsvalg, er han med og undergraver Kirkemøtets autoritet, sa hun.
Utvalg
Kirkemøte i Trondheim (foto: Nrk).
Tirsdag skal Kirkemøtet ha en generell debatt om kirke/stat-spørsmålet. Kirkerådet oppnevnte i 1998 et utvalg til å utrede Den norske kirkes framtidige forhold til staten og samfunnet for øvrig.
Utvalget er ledet av Trond Bakkevig og skal levere sin sluttinnstilling i 2002.
Men til årets Kirkemøte er det utarbeidet tre delrapporter som skal behandles av komiteer under Kirkemøtet. En delrapport om hvordan kirken er å forstå, blir vurdert som et svært viktig grunnlagsdokument og skal behandles av alle komiteene på Kirkemøtet.
Fra konservativt hold i Den norske kirke ble det reist sterk kritikk mot biskop Gunnar Stålsett i Oslo etter at han i Oslo bispedømmeråd stemte for å ansette en homofilt samboende som prest i Majorstuen. Kritikk ble det også reist mot Trond Bakkevig, som er prost i Vestre Aker i Oslo og innstilte på å ansette presten.
Etter det ble det uttrykt ønske om å fjerne Bakkevig som
utvalgsleder og endre utvalgets mandat til langt tydeligere å lede mot et skille mellom kirke og stat. Kirkelige organer har ikke fulgt opp dette ønsket og utvalgets prosess vil fortsatt være åpen.
Men den dype krise som har oppstått etter sommerens
presteansettelse i Majorstuen kan komme til å sette sitt preg på debatten i flere av sakene under årets Kirkemøte.
Forslaget til statsbudsjett
Kirkerådsleder Kongsvik sa at statsbudsjettet for 2001 er et dokument som kan få en til å undres om reformprosessen for en kirke som skal bli stadig mer selvstendig i forhold til statlige organ, er
skrudd 20 år tilbake.
- Hittil har regjeringene brukt Kirkemøtets egen formulering for hva som er kirkens formål. Når regjeringen må omformulere formålsparagrafen slik Arbeiderpartiet vil ha den, er det et brudd på balansen mellom kirkens topporganer. Regjeringen går inn og styrer kirkens indre forhold. Kirken skal etter dette være kirke, ikke på egne premisser, men etter Arbeiderpartiets ide, sa Gunvor Kongsvik.
I statsbudsjettet for neste år har regjeringen foreslått å
opprette 35 nye prestestillinger. Men kirkerådslederen er ikke fornøyd med måten disse stillingene er tenkt finansiert på.
Etter regjeringens opplegg skal stillingene finansieres ved midler som frigjøres ved at statens utgifter til de kommunale presteboligene blir tatt ut av statsbudsjettet og tatt fra det kirkelige fondet Opplysningsvesenets fond. Dette fondet blir forvaltet av regjeringen, men Kirkemøtet og bispedømmerådene har en årlig sum til fordeling på kirkelige aktiviteter.
I budsjettforslaget går regjeringen inn for å redusere summen som de kirkelige organer kan fordele.
I et forsøk på å øke oppslutningen om menighetsrådsvalgene har en arbeidsgruppe foreslått som en prøveordning å holde dette valget samtidig med stortingsvalget. Kirkerådet har enstemmig avvist dette. Men dette vil regjeringen ha gjennomført hvis kirken skal få overført penger til tiltak.
- Det er grunn til å merke seg den viljen til overstyring som regjeringen her legger for dagen, sa Gunvor Kongsvik.
- Ikke forhastet
- Ingen kan unngå å se at det må gå mot en endring av forholdet mellom stat og kirke. Denne endringen må foregå styrt og ikke forhastet, for at den skal kunne være til gagn for alle som tilhører kirken. Dersom regjeringen ved sin styringsvilje framprovoserer et brudd før det er godt nok forberedt, vil den kunne sette samholdet i kirken i fare, sa kirkerådsleder Gunvor Kongsvik.
Hun gikk i sin tale inn for at utnevning av proster og
biskoper må foretas av kirkelige organer, og ikke som i dag av regjeringen. Samtidig ønsket hun at myndigheten til å behandle anker på vedtak fattet av kirkelige råd må flyttes fra departementet til organ oppnevnt av Kirkemøtet.