NRK Meny
Korrespondentbrev

Amerikanere søker seg vekk fra dem man er uenige med

WASHINGTON DC (NRK): Likte du ikke at naboen din stemte på Hillary Clinton? Kanskje hadde de til og med en plakat med navnet hennes på plenen foran huset? Flytt, da vel! Til et hyggelig, konservativt nabolag hvor folk tenker som deg.

Flagg og julesløyfer

MENER DET SAMME: Amerikanske nabolag blir mer og mer ensrettet og preget av at de som bor der mener det samme.

Foto: Anders Magnus

Amerikanere er et delt folk. Og dypere har splittelsen blitt med Donald Trump som president. Løsningen for noen er å flytte fra et nabolag hvor de fleste er uenige med deg, til et område hvor du kan regne med å være blant likesinnede.

Dette er tanken bak firmaet Conservative Move, som ble startet i mai i år av republikaneren Paul Chabot. Han flyttet selv fra det liberale California til konservative Texas. «Det eneste vi angret på er at vi ikke flyttet tidligere», skriver han på firmaets hjemmesider.

Paul Chabot fra Conservative Move, med familie

REKLAMERER FOR TEXAS: Paul Chabot fra Conservative Move reklamerer sammen med sin familie for at konservative bør flytte til Texas.

Foto: Skjermdump fra conservativemove.com

Nå vil han hjelpe andre konservative republikanere å flytte til Texas. Mot en liten kommisjon, selvsagt. Og henvendelsene strømmer inn:

– Må redde barna før det er for seint.

«Jeg er ferdig her,» skriver en mulig kunde i en e-post til Chabot. Også han opprinnelig bosatt i California. «I neste runde av livet mitt vil jeg bo sammen med folk som tenker som meg.»

En annen er engstelig for barna: «Guttene mine har begynt å tenke på samme måten som de liberale lærerne på skolen. Jeg må forsøke å redde dem før det er for seint.»

De konservative er engstelige for tankegods som kan forurense sinnene til de små: Fri abort, likekjønnet ekteskap, Darwins utviklingsteori og krav om våpenkontroll.

De liberale på sin side er mot Trump og for det meste som de konservative er mot.

Et slags skjellsord

Skilt foran hus

IKKE HAT: «Hat har intet hjem her» er budskapet på dette skiltet.

Foto: Anders Magnus

Jeg bor i et svært hyggelig nabolag i Washington, med rekkehus tett i tett og flotte, gamle trær langs fortauene. Her kjenner folk hverandre, her er det gatefester og felles tenning av de utvendige julelysene som ethvert anstendig hushold nå snart må ha på plass.

Kriminalitet er nesten et fremmedord. Så trygt er det her at foreldre fra andre deler av byen kjører ungene sine hit på Halloween-kvelden for å gå utkledd og spørre etter snop. Vi hadde kjøpt inn godterier til 400 barn, men etter én time var alt levert til rekken av monstre og prinsesser som dukket opp på vår overbygde veranda ut mot gaten – porch'en.

Trump er et slags bannord i vårt nabolag. På gatefesten i oktober unnskyldte naboene seg overfor oss innflyttede nordmenn og beklaget at landet deres hadde en slik president. I naboens hage står fortsatt valgkampskiltet for Hillary Clinton, og et av de trådløse nettverkene som sveiper innom vårt hus har det talende navnet «Comeback Obama».

Nabolag med skilt

FÅ KONSERVATIVE: I mitt nabolag er det få konservative. Her bor velmenende, liberale familier som er glade for enhver som er deres nabo.

Foto: Anders Magnus

«Glad for at du er vår nabo!»

Når vi går tur i strøket og tørt høstløv knitrer under føttene, kommer det politiske fellesskapet enda tydeligere fram. Her vil man vise hvor man står – og alle er tilsynelatende enige.

På de små plenene foran inngangspartiene har folk satt opp store skilt som forkynner det gode budskap: «Hat har intet hjem her»; «Black lives matter»; «Vitenskapen er virkelig»; «Uansett hvor du kommer fra er vi glad for at du er vår nabo.»

Godt å høre for en som kommer fra det kalde nord, langt borte.

Svart skilt foran hus

VENNLIGHET ER ALT: «I dette huset tror vi på at: Svartes liv betyr noe. Kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Intet menneske er ulovlig. Vitenskapen er virkelig. Kjærlighet er kjærlighet. Vennlighet er alt!»

Foto: Anders Magnus

Amerikansk Ullevål Hageby

Men – det er noe rart. De gode, gjestfrie tekstene er skrevet på spansk, thai, koreansk og ikke minst arabisk.

Problemet er bare – det bor ingen syriske flyktninger her. Ingen andre heller, som snakker arabisk. Ingen ulovlige spansktalende innvandrere fra Mellom-Amerika. Ingen thailendere eller koreanere, knapt noen svarte afroamerikanere.

Her er det nesten bare hvite familier. Velmenende, høflige, hyggelige og tolerante mennesker som har klumpet seg sammen i de koselige rekkehusene. Omtrent som en Washington-utgave av Oslos Ullevål Hageby.

Glover Park skilt

BARE HVITE: I Glover Parks rekkehus bor det velmenende og tolerante mennesker. Men nesten bare hvite familier.

Foto: Anders Magnus

Vil bo med likesinnede

Ikke er de spesielt rike – for ordentlig rike bor i digre mansions lenger ute i forstedene. Men husene i vårt nabolag er dyre nok til at flyktninger eller ulovlige innvandrere ikke ville hatt en sjans på boligmarkedet her.

På én måte er nabolaget her motsatsen til de republikanske områdene i Texas som Conservative Move rekrutterer til.

Stadig flere amerikanere bor kun sammen med likesinnede. Men tro ikke at denne utviklingen startet med Trump. Man kan heller si at denne delingen av landet kanskje er en viktig årsak til at Trump ble valgt til president.

Kyst mot innland

Det politiske kartet over USA etter valget i 2016 viser hvor langt denne utviklingen har gått. Donald Trump vant flertallet av statene – og flertallet av valgmennene – og hadde sin styrke i sør og innlandet.

Hillary Clinton vant langs Stillehavskysten og de nordlige Atlanterhavsstatene. Siden det her bor flest mennesker, fikk hun tre millioner flere stemmer enn Trump.

Men den amerikanske valgordningen favoriserer stater der det bor færre mennesker – akkurat som den norske valgordningen gjør. Dermed blir det mulig å vinne selv med færrest stemmer – både i USA og i Norge.

Utviklingen i det politiske landskapet har mye å gjøre med hvor man helst vil bosette seg.

Liberale i byene, konservative vil ha mer plass

En stor undersøkelse fra forskningssenteret Pew viser at de som betrakter seg som liberale, helst vil bo i mindre boliger som ligger tett sammen og hvor det er gangavstand til skoler, restauranter, bibliotek, kirker osv.

Konservative foretrekker større hus som ligger langt fra hverandre, og synes ikke det da gjør så mye om de må kjøre langt av sted til skolen, kirken eller serveringsstedet.

Slik har etter hvert storbyene langs kysten blitt fylt opp med demokratiske velgere og innlandsområdene med republikanere. Geografien bestemmer vel så mye for partivalget som synet på politiske saker.

Urban president som likes på landet

Det var to store paradoks ved valget av Trump i fjor: Han var den rikeste kandidaten, men appellerte best til de fattige velgerne. Han var også den mest urbane presidentkandidaten i amerikansk historie.

Oppvokst i Queens i New York City og med bolig i en skyskraper på femte aveny appellerte han ikke til sine egne i storbyen, men tvert imot til folk som bor spredt over store landområder i Midtvesten og «The Deep South».

Kirken i Gallant, Alabama

ELSKER TRUMP: Kirken Gallant i Alabama, hvor den konservative senatskandidaten Roy Moore hører hjemme. I dette området elsker de fleste president Trump.

Foto: Anders Magnus

I sørstaten Alabama møtte jeg selv en god del av dem. Sterkt religiøse mennesker som ikke kunne få lovprist nok en president som aldri har vist særlig kristne tendenser, verken i forretnings- eller privatliv.

Men de evangelikale, som dominerer landsbygda her, har stor tro på at Trump vil være en forsvarer av deres kjernesaker: Mot fri abort, mot likekjønnete ekteskap og – kanskje viktigst – retten til å ha og bære våpen.

Fortsatt segregering

I de mange kirkene på landsbygda i Alabama ser man stort sett bare hvite mennesker. «Vi har gått fra dør til dør og invitert de svarte til kirken vår,» fortalte pastor David Gonella til oss. «Men de kommer ikke,» beklaget han seg.

Pastoren i Magnolia Springs kirken

INVITERER SVARTE: – Vi inviterer de svarte, men de kommer ikke til vår kirke, sier pastor David Gonella i Magnolia Springs Baptist Church i Theodore, Alabama.

Foto: Anders Magnus

Afroamerikanerne i Alabama bor helst i delstatens største byer – slik de gjør over store deler av Amerika. Men ikke nødvendigvis i samme nabolag som hvite byborgere.

Segregeringen lever videre, viste en undersøkelse fra The Brookings Institution i fjor. Hvis tallet null er målet for full integrering og 100 for full segregering, lander de fleste storbyområder i USA på mellom 50 og 70.

Valgordningen premierer republikanerne

Mine liberale, hvite naboer i Glover Park ser sterkt fram til valget i 2020. Da skal de få en ny – og helst demokratisk president. Det kan være de forregner seg, kanskje kan Trump vinne nok et valg.

Mange peker på at Texas og andre stater med stor innvandring av latinamerikanere etter hvert vil svinge fra republikansk til demokratisk side. Problemet er imidlertid at de nye landsmennene i liten grad går til stemmeurnen. Og at valgordningen vil premiere stater der Trump fortsatt står støtt som fjell.

Flagg foran hus

ENIGHET OM FLAGG: Amerikanerne er svært splittet i syn på politikk. Men alle er enige om at flagget er fint og må vises fram!

Foto: Anders Magnus

Valget til Senatet – nasjonalforsamlingens øverste kammer – er enda mer skjevfordelt. Hvis befolkningsutviklingen fortsetter som nå, vil 70 prosent av alle amerikanere bo i de 15 største statene om litt over tjue år.

De vil da ha 30 senatorer som representerer dem fra stater som California, New York og New Jersey, hvor demokratene dominerer. Mens de resterende 30 prosent av befolkningen vil ha 70 plasser i Senatet. Fra stater som i stor grad stemmer republikansk.

Hvordan unngå å krangle om Trump?

I forrige måned feiret amerikanerne Thanksgiving. En høytid som kanskje er viktigere enn julen, og hvor svært mange reiser hjem til stedene de kommer fra. Og der kan det hende de treffer på slektninger som har et helt annet syn på president Trump enn dem selv.

Derfor var aviser og nettsteder fulle av oppskrifter på hvordan man skulle unngå en krangel om Trump rundt Thanksgiving-middagen. Etikette-eksperten Lizzie Post var en av dem som ga gode råd. Hun avsluttet slik:

«Nå har vi holdt på i nesten ett år med denne politiske samtalen. Men under høytiden bør vi fokusere på det som bringer oss sammen.»

Jeg tviler på om de egentlig klarte det. For den store smeltedigelen USA splittes nå mer og mer, både geografisk, befolkningsmessig og politisk.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt