Afghanske reisebrev fra Tormod Strand
Hun kommer inn i rommet, 24 år, et nydelig ansikt. Ulikt de fleste kvinner fra Ghazny-provinsen sør for Kabul, er hun ikke dekket til.
Jeg vet hvorfor. Hun er uaktuell på giftemarkedet. Hun vil aldri få en mann. En kvinne uten mann i Afghanistan er lite verdt. Hun vet det, alle vet det. Derfor trenger hun ikke dekke seg til.
Forklaringen ligger i fanget hennes. Med rolige verdige bevegelser tar hun sjalet vekk fra hendene. Det som en gang var hender. Hun var fire år da det hendte. Hun lekte ved huset, og tok opp noe hun aldri hadde sett før. Det var en blindgjenger fra en sovjetisk klasebombe hun fant.
20 år etter møter jeg henne på den svenske afhanistanskomiteens senter for rehabilitering for mineofre. Hun vil fortelle - det er bare to år siden USA slapp nye klasebomber over landet hennes.
Afghanistan er ett av landene i verden som er hardest rammet av miner og klasebomber. Her en udetonert del av en klasebombe, en såkalt blindgjenger (foto: AP/Scanpix)
Udetonerte småbomber
En klasebombe er en bombekapsel som åpner seg opp i luften og sprer mange småbomber over et stort landområde. Klasebombene rammer sivile på to måter.
Når småbombene slippes fra fly, spres de over et stort område slik at sivile rammes. Mange av småbombene eksploderer ikke når de treffer bakken (30 prosent). De ligger der som blindgjengere, helt til små barn kommer for å studere hva dette er for noe.
Hun ble rammet av en sovjetisk klasebombe, men det er intet nytt under solen. Også USA brukte klasebomber i Afghanistan i kampen mot terror i 2001 og 2002. I alt 1228 klasebomber ble sluppet, som inneholder 248.056 småbomber.
Dette kom frem på et seminar i Kabul om klasebomber denne uken. Hvor mange som blir drept og skadet av klasebomber, vet ingen.
Norge har klasebomber
Belgia er det eneste landet som har vedtatt et forbud mot klasebomber. Den norske regjeringen har ikke gått så langt. Den har sagt den vil jobbe for et internasjonalt forbud.
Samtidig er Norge et av 73 land globalt som fortsatt har klasebomber i sine militære lagre. Norge er også et av 58 land som de siste årene har kjøpt klasebomber.
Det er sikkert gode militære grunner for å kjøpe og bruke klasebomber. Det vet ikke jeg noe om. Jeg vet bare om en ung jente i Gahzny i Afghanistan.
De fleste dør
Hun viser meg de forkrøplede hendene, som ikke kan gripe eller holde noen ting. Hadde hun levd i et annet land, kunne kanskje operasjoner hjulpet henne. Men hun lever i Afghanistan, et av verdens fattigste land.
Et land der først Sovjetunionen, så USA, har valgt å slippe hundretusener av klasebomber.
De fleste barn som rører blindgjengere fra klasebomber, dør. Den 24 år gamle jenta fra Gazhny som overlevde var heldig. Eller var hun det?