NRK Meny
Normal

«Mitt land»: To folk gjør krav på samme land

To kvinner som kaller samme landområde hjem. Palestinske Fathie drømmer om å dø i hjembyen Jaffa, mens holocaustoverlevende Susie ønsker en stat forbeholdt jøder.

Susie Philips og Fathie Khalife

DRØMMEN OM HJEMLANDET: For Susie Philips og Fathie Khalife er drømmen om hva Israel skal være totalt forskjellig.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

– Vi er gjester her i Libanon. Alle sier det. En dag må vi dra tilbake. Hvis Gud vil, drar vi tilbake, sier Fathie Khalife i dokumentaren «Mitt land» som vises i Urix i kveld.

Khalife bor nå i flyktningleiren Shatila i Libanons hovedstad Beirut, etter at hun måtte forlate hjembyen Jaffa etter krigen i 1948. Drømmen er å kunne vende tilbake til hjembyen før hun dør.

– Det er helt annerledes å leve og dø i sitt eget hjemland, enn å leve i eksil, sier hun.

  • Se utvidet Urix om flyktningproblematikken i Israel/Palestina-konflikten 21.30 på NRK 2. Lege og Palestina-venn Mads Gilbert møter leder for Med Israel for fred, Conrad Myrland til debatt.

Drømmer om jødisk stat

Havnen i Jaffa

JAFFA: Fathie Khalife håper å kunne vende tilbake til Jaffa og dø i byen hun ble født i.

Foto: Dan Balilty / Ap

Susie Philips har en annen drøm for det samme landområdet som Fathie Khalife kaller hjem. Phillips overlevde holocaust og har flyttet til Israel etter en periode i USA. Nå bor hun i Efrat, en israelsk bosetting på Vestbredden. Også for henne er dette området hjem.

Drømmen hennes er en stat forbeholdt jøder.

– For jøder finnes det bare et lite land de kan dra til. Ett, det er alt vi har. Jeg vet ikke engang hvorfor vi skal måtte rettferdiggjøre det. De kristne kan dra overalt, muslimer kan også dra overalt. Men det bør finnes en jødisk stat, sier Phillips.

Kan ikke vende tilbake

Opprettelsen av staten Israel i 1948 blir av palestinerne omtalt som nakba, katastrofen. Mange ganger har verdenssamfunnet forsøkt å forhandle frem en varig løsning på konflikten, men gang etter gang har det blusset opp igjen.

For Fathie Khalife er det Jaffa, som nå er en del av Tel Aviv, som er hjemme. Det til tross for at det er 67 år siden over 700 000 palestinere flyktet fra Israel. Siden da har ikke israelske myndigheter anerkjent palestinske flyktningers mulighet til å reise tilbake.

– Jaffa er et paradis. Hvis jeg kommer tilbake til Palestina vil jeg kysse jorda og be. Så kan jeg dø. Da har jeg fått sett landet mitt, sier hun.

– Må være en vinner

For Susie Phillips er spørsmålet mer komplisert. Hun mener det ikke er realistisk at de palestinske flyktningene skal vende tilbake etter så mange år.

– I en ideell verden ville vi kommet dem i møte og sagt: «ok, alt er tilgitt. La oss glemme det. Dra tilbake til landsbyene deres.» Men det var ikke en slik verden vi levde i på den tiden. Vi hadde ikke engang kommet til hektene etter det som hadde skjedd i Europa, sier hun.

Hun mener det riktigste av de palestinske flyktningene vil være å se fremover.

– Dette er ikke første gang folk er blitt fordrevet. I en krig er det alltid en vinner og en taper og vinnerne bestemmer hva som skal skje. Slik er verden, sier Phillips.

Håper på refleksjon

Kveldens Urix er utvidet for å kunne diskutere flyktningproblematikken i Israel/Palestina-konflikten. Blant dem som har sett dokumentaren er Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz. Han mener dokumentaren i for liten grad ser helheten i utfordringene knyttet til de palestinske flyktningene.

– Flyktningproblemet oppsto fordi araberne nektet å godta FNs beslutning i 1947 om å ha en jødisk og en arabisk stat. Det er ikke forklart i dokumentaren. Det er et annet element som ikke er nevnt, og det er at parallelt med det palestinske flyktningspørsmålet, ble jøder utvist fra andre land. Man fikk jødiske flyktninger. Det er ikke nevnt, sier Schultz.

Den israelske bosettingen Efrat

EFRAT: Susie Philips har flyttet til Israel og bosettingen Efrat. Hun anser det ikke som at Israel har okkupert palestinsk land.

Foto: RONEN ZVULUN / Reuters

Dokumentarfilmskaper og NRK-journalist Mohammed Alayoubi står bak dokumentaren «Mitt land».

– En av hensiktene med filmen er å vise begge sider. Her skal man ikke hate, men reflektere og prøve å forstå. Det er en konflikt som pågår fremdeles. Det er ikke en lokal konflikt, det er en global konflikt. Selv om konflikten har vart i mange år, pågår lidelsene fremdeles, sier Alayoubi.

  • Se mer om temaet i Urix 21.30 på NRK 2.
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt