– Vil få makt, men kan ikke bli president

– Jeg tror valget har vært rimelig, men ikke rettferdig. Det var mange som var ekskludert fra å stemme og valgordningen er slik at det ikke nødvendigvis er folkeviljen er godt representert i parlamentet.

Det sier Kristian Stokke, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Burmakomiteen.

USAs utenriksminister John Kerry har sagt at valget er skritt i retning demokrati, men at det på ingen måte var perfekt.

• Les også: Norges ambassadør: – Valget har gått over all forventning

– Et spill om presidenten

Stokke sier det store spørsmålet nå er hvilken sammensetningen parlamentet får og sier det vil avgjøre Aung San Suu Kyis rolle. Han forklarer at landet har et system der 25 prosent av plassene i de to kamrene i nasjonalforsamlingen er reservert de militære.

Det gir dem i praksis vetorett over alle grunnlovsforslag.

– Begge kamrene – og det militæret – skal nominere en presidentkandidat. Så skal hele nasjonalforsamlingen stemme og da får man én president og to visepresidenter. Når det blir et valg mellom tre kandidater kan du får mye taktikkeri. Man kan splitte stemmer og bygge allianser. I tillegg må den ene kandidaten være fra en etnisk minoritet, noe som også gir muligheten til å kjøpslå om støtte, sier han.

«Skyggepresident»

Fordi Aung San Suu Kyi har barn som er utenlandske (faren deres var britisk, journ.anm.) kan hun ifølge loven ikke bli president. Men Stokke er likevel sikker på at hun vil få en overordnet rolle.

– Skulle hennes NLD-parti ikke ende opp i regjering vil hun selvfølgelig bli opposisjonsleder og hun vil trolig kunne bli valgt til parlamentspresident, en «speaker of the house».

Aung San Suu Kyi har sagt at hun vil være en reell leder, en leder «bak» presidenten.

– I virkeligheten vil hun være en viktig både politisk og moralsk stemme i Myanmar fremover.

Mye er uklart

Stokke mener det uansett vil bli en kompleks og usikker situasjon de neste månedene fram til det blir klart hvem som blir president i landet.

• Les også: – Føles ikke som et fritt og rettferdig valg

Han påpeker at 70–80 prosent av stemmene ikke nødvendigvis betyr at man får tilsvarende seter i nasjonalforsamlingen.

– Valget foregår i enkeltmannskretser. Det betyr at du kan bli parlaments medlem med mindre enn 10.000 stemmer i ryggen til at du trenger 200.000. Og de små valgkretsene er selvsagt lettere å manipulere, sier han.

Han sier regjeringspartiet står sterkere på landsbygda enn i de mer sentrale delene der stemmene er talt opp hittil at det fremdeles er mange forbehold om hva resultatet blir.