Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole forklarer russernes sakte fremgang med manglende planlegging, dårlig logistikk og dårlig ledelse.
– Det ser også ut som de har problemer med kampmoralen. Vi hører at folk er blitt tatt til fange, og så forteller de at de har fått beskjed om at de skulle på øvelse. Deretter fikk de kort varsel på at de skulle starte en krig istedenfor. Dette gjelder nok ikke bare den gjennomsnittlige soldaten, men også offiserer på ganske høyt nivå, sier Karlsen.
Ifølge Karlsen ligner dette ganske mye på slik Russland og Sovjetunionen opererte tidligere.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole mener det ser ut som de russiske troppene har problemer med kampmoralen.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKHvorfor har kolonnen fått lov til å fortsette å bevege seg mot Kyiv?
– Det ser ut som de har fått frem støtte som f.eks. luftvern eller hadde det vært galskap å stå oppmarsjert sånn, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til NRK.
Hva vil skje videre nå?
– Det er to alternativer rundt Kyiv nå. Det ene er at russerne først omringer byen og så kan de være at de gir Ukrainerne et ultimatum om å overgi seg. Eventuelt så kan de gå mer direkte innover mot sentrum,
– Uansett så blir det bykamper som blir langvarig og blodig. Det blir store ødeleggelser og grusomt store sivile lidelser for nå begynner folk etter hvert å gå tom for mat, bensin, strømmen går, vannet går, sykehusene går tomme for medisiner så dette kan bli svært vanskelig. Det er ikke mulig å se noen politisk løsning på kort sikt, sier Karlsen.
Uklare mål
Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll mener det også er uklart hva den endelige målsettingen til russerne er.
Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll tror krigen kan bli langvarig
Foto: FFI– Det virker ikke som det foregår noen debatt på russisk side om hva de skal videre dersom de vinner militært. Russerne må sannsynligvis være der i flere år, okkupere landet og sette inn en marionettregjering, sier Bukkvoll.
Så det handler ikke bare å vinne slaget over byene, man må holde ut over ganske lang tid?
–Jeg tror det veldig lett kan bli resultatet. Jeg er i tvil hvor mye man har tenkt på det, selv om det er en naturlig tanke. Det virker som om det nå først og fremst handler om å vinne krigen, sier Tor Bukkvoll til NRK.
Angrep TV-tårnet
Tirsdag ettermiddag angrep russiske styrker TV-tårnet i Kyiv, melder Reuters, som siterer en talsmann for innenriksdepartementet. Minst fem er døde.
Ifølge avisa Kyiv Independent skal sendingene til flere ukrainske TV-kanaler ha blitt kuttet kort tid etter.
Bilder på sosiale medier viser at det stiger røyk opp rundt tårnet.
Borgermesteren i Kyiv bekrefter at minst fem er døde. Flere skal også være skadd.
Ukrainas innenriksdepartement sier at en backupløsning for noen av kanalene vil være oppe og gå innen kort tid, skriver The Kyiv Independent.
Fordømmer angrepet
Det russiske angrepet på TV-tårnet i Kyiv var like ved et minnesmerke for en av de største massakrene på jødar under Holocaust i Ukraina. I Babyn Jar ble over 33.000 jøder drept i løpet av to dager i september 1941.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fordømmer angrepet. «Til verden: Hva er poenget med å si aldri igjen i 80 år, når verden er stille når en bombe slår ned på samme sted som Babyn Jar».
Historien gjentar seg selv, skriver Zelenskyj på Twitter.
Senteret for Israels offisielle minnemarkering for jødene som ble drept under den andre verdenskrigen, Yad Vashem, fordømmer også angrepet.
Ber sivile evakuere
Det russiske forsvarsdepartementet har tirsdag ettermiddag advart om at de om kort tid vil slå til mot ukrainske etterretningsbygg i sentrum av Kyiv og ber sivile om å evakuere.
Det dreier seg blant annet om kontorene til den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU og et senter for såkalt psykologisk krigføring, ifølge en melding på Twitter-kontoen til det russiske statlige nyhetsprogrammet Vesti.
Bakgrunnen skal være «å stanse informasjonsangrep mot Russland.»
Hviterussiske styrker i Ukraina
Ifølge etterretningen til Ukraina skal det nå være 300 stridsvogner fra Hviterussland
Estlands statsminister Kaja Kallas bekrefter på en pressekonferanse at Hviterussland har styrker inne i Ukraina.
Hun la til at Hviterussland nå framstår som en «med-angriper» i konflikten.
Kallas deltok tirsdag på en felles pressekonferanse i Tallinn med Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg og den britiske statsministeren Boris Johnson.
Kallas sa også at Russland har gått fra å være en vanskelig nabo til en skurkestat.
– Vi venter dessverre å bli vitner til enda flere grusomheter, inkludert vilkårlige bombeangrep.
Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko benekter overfor statlige medier at hæren under hans kommando deltar i militæroperasjonen, ifølge BBC.
Russland fortsetter angrepene
Russland omtaler ikke angrepene mot Ukraina som en invasjon, men sier de vil fortsette «operasjonen» til de har oppnådd det de ønsker.
– Russlands væpnede styrker vil fortsette med sin spesielle militære operasjon inntil via har nådd alle våre mål, sier forsvarsminister Sergej Sjojgu.
Han gjentar at Russland vil «demilitarisere og avnazifisere» Ukraina. De vil også beskytte Russland mot «en militær trussel skapt av vestlige land».
En talsmann for den russiske regjeringen sier ingen sanksjoner vil få Russland til å endre taktikk.
Kharkiv som er Ukrainas nest største by ble rystet av flere store eksplosjoner tirsdag morgen.
En mann i en bil etter at bomber er gått av i Brovary en forstad til Kyiv.
Foto: Efrem Lukatsky / APNye forhandlinger
Det statlige russiske nyhetsbyrået Tass hevder at nye forhandlinger mellom Russland og Ukraina skal finne sted onsdag.
Dermed fortsetter forhandlingene som begynte i Homjel-regionen sørøst i Hviterussland mandag, ifølge en russisk kilde, skriver Tass.
Møtet mandag varte i sju timer og Ukraina krevde umiddelbar våpenhvile og tilbaketrekking av russiske styrker uten at de kom noen vei.
