Hopp til innhold

Egeland: – Overraskende hvis Farc vil forhandle i Oslo

For åtte år siden meklet Jan Egeland i hemmelighet med Farc-geriljaen og colombianske myndigheter i Oslo-marka. Han blir overrasket om partene i det 50 år lange blodbadet kommer tilbake til byen for å finne fred.

Farc-geriljasoldater

FRYKTET: Frac-geriljaen har bortført tusener i flere tiår i Colombia, men er nå sterkt svekket og skal være mer forsonlig innstilt enn noensinne.

Foto: SCOTT DALTON / AP

– Dette har jeg ikke hørt noe om på forhånd. Jeg er ikke kjent med at Norge på nytt er involvert i fredssamtaler, og jeg blir også overrasket om det i det hele tatt er fredsforhandlinger med Farc på gang, sier Jan Egeland til NRK.no.

– Norge har hatt kontakt lenge

Jan Egeland

MEKLET: Jan Egeland har vært tungt inne i forhandlingene i den blodige striden i Colombia.

Foto: NRK

Mellom 1999 og 2002 var han FNs spesialutsending til det som blir betegnet som en av vår tids blodigste og verste konflikter, mellom colombianske myndigheter og Farc-geriljaen som herjer landet.

Mandag kom det flere meldinger om at de bitre fiendene skal ha blitt enig om å møtes til fredsforhandlinger i Oslo 5. oktober.

Ifølge tidligere visepresident Fransisco Santos ble de enige om dette etter et møte på Cuba i helgen, og ifølge den venezuelanske TV-kanalen TeleZUR var både colombianske, cubanske og norske representanter til stede på møtet.

Pressevakt i Utenriksdepartementet, Frode Andersen, ønsker i å kommentere saken.

Men etter det NRK.no erfarer, har UD i flere år hatt kontakt med partene, og signalisert at Norge kan legge til rette for dialog dersom partene ønsker det. Men først nå har forsoningsviljen gjort det aktuelt for colombianske myndigheter og geriljaen å benytte seg av tilbudet.

Det var nemlig lite forsoningsvilje å spore sist partene møttes til dialog, sier Egeland. Han var vert for representanter for colombianske myndigheter og Farc-geriljaen i Oslo i 2008. Men selv om han minnes dagene med peiskos og folkesanger mellom møtene i Nordmarka som hyggelige, var det langt i fra nok til å få partene på glid.

– Det var meget god stemning mellom partene, men begge kan klandres for at det aldri ble effektive fredsforhandlinger. Delvis fordi Farc følte seg for sterk for å overgi seg, minnes Egeland.

– Hvorfor akkurat Oslo, dersom dette stemmer?

Colombianske politifolk viser frem portretter av kidnappede kolleger

BORTFØRT: Her sitter colombianske politifolk med bilder av bortførte kolleger.

Foto: JOSE MIGUEL GOMEZ / Reuters

– Jeg tror nok de leter etter et sted å forhandle nøytralt, i et land som ikke har gitt uttrykk for støtte til verken den ene eller andre parten. Men det er likevel i høy grad overraskende dersom dette stemmer. Men ikke desto mindre gledelig.

Tusenvis bortført

Norge meldte seg inn i vennelandsgruppen for fredsprosessen, og opprettet en ambassade i Bogota som ble nedlagt noen år senere. Dersom det stemmer at Oslo på ny blir arena for fredsforhandlinger i den blodige konflikten, tror han utsiktene er lysere denne gangen.

I januar i år var han i Colombia og møtte både president Juan Santos og fredsministeren. Han fikk da inntrykk av et helt annet forhandlingsklima enn før.

– Fredsministeren var da helt enig i at det ikke finnes en militærløsning på dette, selv om hæren nå er militært overlegne. Samtidig er Farc sterkt svekket, store deler av ledelsen er drept eller tatt til fanger, og mange soldater er desertert. Nå tror jeg Farc har en mer realistisk tilnærming til forhandlinger, sier han.

Den venstreorienterte Farc-geriljaen har drevet en væpnet kamp i Colombia siden 1964, og har vært beryktet for å bortføre tusenvis av mennesker og holde dem fanget i jungelen i årevis. Geriljaen har også mange tusen drap på samvittigheten.

VENEZUELA/ Colombia's President Juan Manuel Santos arrives to attend the plenary session of the summit Community of Latin American and Caribbean States, in Caracas

DIALOG: Colombias president Juan Manuel Santos vil forhandle med FARC-geriljaen, ifølge mandagens meldinger.

Foto: JORGE SILVA / Reuters

En av de mest kjente fangene var presidentkandidaten Ingrid Betancourt, som ble bortført i 2002 og løslatt seks år senere. Løsepenger fra bortføringsaksjonene har vært en viktig finansieringskilde for geriljaen, som også anklages for å være dypt involvert i narkotikahandel.

Øystein Schjetne, som driver den frivillige organisasjonen Golden Colombia i Bogota, bekrefter Egelands inntrykk av et langt mer forsonlig klima mellom partene. President Santos har etter at han overtok ført en mye mer sosial politikk, og tatt tak i grunnleggende problemer i konflikten som omfordeling av jord og opprettet erstatningsordninger for ofre av konflikten.

  • LES OGSÅ:

Det får mye av æren for at undersøkelser ifølge ham nå viser at hele 73 prosent av befolkningen er positive til fredsforhandlinger.

– Det er gjort grep som gjør at befolkningen nå ser at det er mulig å få til en avtale. Dette er noe vi ikke har vært i nærheten av på tiår, sier Schjetne til NRK.no.

– Noe i emning

Han får støtte fra Carolina Maira Johansen, Colombia-ekspert ved Fokus-senteret. Hun oppholder seg for tiden i Bogota i Colombia, og forteller at ryktene nå svirrer kontinuerlig om at noe er i emning.

– Det er ikke noe som kan bekreftes eller avkreftes her nå, men det vi vet er at presidenten har sagt at han vil informere landet i løpet av uken om løpet videre. Jeg anser det som veldig sannsynlig at noe skjer, sier hun til NRK.no.

Også hun trekker frem Norges sentrale rolle i tidligere fredssamtaler mellom partene.

– Norge har vært en tilrettelegger for dialog, og det kan ha spilt inn, sier hun.

Tidligere i år erklærte FARCs nye leder Timoleon Jiménez at geriljaen vil slutte med bortføringene. Den colombianske regjeringen har tidligere satt som krav at geriljaen må sette gislene fri, slutte med bortføringer og angrep på sivile og militære mål før den vil innlede fredsforhandlinger.

SISTE NYTT

Siste nytt