Justisministrane og innanriksministrane i EU er i dag samla i Brussel for å diskutera ein felles europeisk respons på flyktningkrisa som veks i omfang frå dag til dag.
Også justisminister Anders Anundsen (Frp) og statssekretær Jøran Kallmyr er på plass i Brussel. Dei har rett til å delta på møtet og kome med innspel, men ikkje rett til å votere på lovendringar.
Ifølgje folkerettsjurist Vigdis Vevstad, kan Noreg bestemme om dei vil vere med å hjelpe på kort sikt. Men når det gjeld endringar av Dublin-ordninga har ikkje Noreg avgjersmakt.
– Dersom det langsiktige forslaget går heim blant EU-landa, har ikkje Noreg noko me skulle ha sagt.
Noreg kan berre påverka i form av å samarbeida med dei andre Dublin-landa som er EU-medlemmer, seier Vevstad til NRK.
Forhandlar om kortsiktige og langsiktige tiltak
Det er snakk om to forskjellige spor. Ei kortsiktig avgjersle i dag om relokalisering av 160.000 personar. Og eit lovforslag frå Kommisjonen som truleg ikkje blir diskutert i dag, men som dreier seg om ei endring i Dublin-ordninga.
- KORTSIKTIG: Ei unntaksordning for å omplassera 160.000 asylsøkjarar til andre land frå dei landa som har teke imot desidert flest: Hellas, Ungarn og Italia. Her kan Noreg velje om dei vil vere med å bidra eller ikkje.
- LANGSIKTIG: Ei permanent ordning som blir implementert i Dublin-forordninga og stiller krav til at andre land skal trø til og ta imot flyktningar frå eit land dersom EU-kommisjonen slår fast at dette landet er i ein krisesituasjon. Her har ikkje Noreg avgjerdsmakt. Vi må enten godta eller forkaste den eventuelt nye Dublin-ordninga.
Dersom EU-landa greier å bli samde om ei obligatorisk kvoteordning, vil fordelinga skje ut ifrå faktorar som bruttonasjonalprodukt, folkesetnad og kor mange flyktningar landa allereie har teke imot.
Ifølgje Vevstad er både Dublin-avtalen og Schengen-samarbeidet no under press.
– Det som ikkje skulle skje, skjer. Flyktningar reiser frå land til land og det verkar som at heile Dublin-systemet ikkje blir brukt, seier ho.
– Mot reforhandling av Dublin-avtalen
Ho får støtte frå seniorforskar Espen Olsen ved Senter for europaforsking ved Universitetet i Oslo.
– Det som sikkert vil pressa seg fram under forhandlingane i dag, og som har vore ein debatt i lang tid, er at Dublin-avtalen ikkje fungerer spesielt godt. Det er eit altfor stort press på dei landa asylsøkjarane kjem til først. Avtalen må kanskje reforhandlast igjen.
At ministrane greier å landa løysingar for flyktningproblematikken i dag, trur han er usannsynleg.
– Men eg kan vanskeleg sjå føre meg at det kjem fram varige løysingar på dette møtet i dag, seier seniorforskaren.
Møtet i Brussel skal etter planen starta kl. 15 norsk tid, og det er varsla pressekonferanse kl.19.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: Flere land innfører grensekontroll