Zhang Fan og kompisen Ma Xiao-lin strever med å sette opp teltet på festival-campen. Etter dager med regn og tusener av ungdommer som har strømmet til, ligner den etter hvert på noe av det verste Roskilde-festivalen har kunnet framby i så måte.
– Musikken oppmuntrer oss til fritt å fortelle hva vi synes om livet og samfunnet, sier de.
Men første dagen er det sol og fint, og guttene er opptatt av at vi kommer fra Norge. De kjenner mange norske metall-band, og nevner blant andre Emperor og Enslaved. Mens de strever med å sette opp teltet sitt, snakker vi om rock og frihet:
– Rockens åndelige grunnlag er selvsagt frihet, proklamerer Zhang Fan.
Jeg spør hva slags frihet han da tenker på, for det finnes jo mange slag: Personlig frihet og politisk frihet:
– Personlig frihet. Han tenker seg om, men konkluderer likedan: Ja, - personlig frihet.
Ikke politisk frihet?
– Jeg vet ikke så mye om politikk. Kanskje jeg ikke vil vite.
Du vil ikke vite noe om politikk?
– Nei, ser du - det er så lite man kan få gjort på det området. Så da er det bedre å konsentrere seg om det man kan gjøre noe med – og gjøre det rette.
(Saken fortsetter under bildet)
Internett
Like bortenfor sitter to jenter og spiser lunsjen sin i et rosa telt. De ser langt fra ut som noen tunge metall-tilhengere, men det er den musikken de først og fremst har kommet for. Begge to har tidligere spilt i band – med slikt repertoar!
Og så har de snust litt rundt på Internett for å finne ut om de utenlandske artistene – blant dem Marit Larsen. Henne vil de gjerne høre. Så musikksmaken er ikke avgrenset.
– Vi kan ikke klare oss uten musikk, sier Guo Guo, mens venninnen Cheng Min nikker samtykkende. De har gått på skole sammen, men har nå flyttet til hver sin by. Da blir Midi-festivalen en fin anledning til å møtes.
Musikken startet fredag 1. oktober, Kinas nasjonaldag. Denne dagen innleder én ukes ferie i landet, og gir titusener av musikkfrelste ungdommer fra hele landet muligheten til å sette hverandre stevne på festivalen som blir holdt på en øy midt i Kinas lengste elv, Yangtzekiang, like ved byen Zhenjiang.
(Saken fortsetter under bildet)
– Rocken er vår åndelige føde Noe vi ikke kan klare oss uten, understreker Cheng Min. I likhet med guttene lenger bort, tror også hun at rockemusikken er med på å endre Kina:
– Den framelsker frihet og gir folk uavhengighet.
Pot og politi
Overalt på festivalområdet – og i campen – kryr det av uniformert og sivilkledd politi. De siste er lette å spotte, både på klærne, alderen og ikke minst holdningen – med hendene tilfeldig knyttet bak ryggen.
Men til tross for at myndighetenes forlengede arm er overalt, sniker det seg en eim
av marihuana ut i festival-luften både her og der. Og røyking av pot er en seriøs forbrytelse i det vanligvis så godt kontrollerte Kina.
– De orker ikke alt papirarbeidet, forklarer min lokalkjente til spørsmål om hvorfor synderne ikke blir tatt. Og så kan det vel være at politifolkene heller vil ha en behagelig aften i selskap med god musikk?
Musikken strømmer fra to scener som ikke er satt opp så alt for langt fra hverandre. Men det blir sjelden lyd-kollisjon. Man arrangerer det slik at når det ene bandet er ferdig har det andre justert seg inn med lydprøver, og er klare til å kjøre i gang umiddelbart.
Dermed blir det folkevandring fra den ene scenen til den andre – stakkars arme jorde etter fire slike dager!!
Optimisme om framtida
Ungdommene som flokker seg til musikkfestivalene har et svært optimistisk syn på landet sitt. Kineserne har de siste årene fått økt selvtillit, og dermed også et tryggere forhold til omverdenen.
– Kina kommer til å bli mer og mer åpent i årene som kommer. Med mange flere musikkfestivaler, sier Zhang Fan.
– Og vi vil bli mer tolerante overfor folk som uttrykker annerledes meninger. Jeg er veldig optimistisk!