Bildet av fire politimenn som står rundt en kvinne på stranden i Nice og tilsynelatende tvinger henne til å kle av seg, har gått verden rundt.
Også i Norge har bildet fått mye oppmerksomhet og det franske politiets opptreden blir møtt med sterke reaksjoner.
– Min første reaksjon var at jeg ble veldig sint. Jeg er selv imot hijab på barn og plagg som dekker ansiktet, og mener vi må arbeide med holdninger rundt dette, men her dreier det seg om et voksent menneske som blir bedt om å strippe, og attpåtil får en bot for hva hun har på seg. Man kan heller ikke forby alt man ikke liker, og dette gjør absolutt ikke noe for å minske polariseringen i Frankrike.
Det sier samfunnsdebattanten og aktivisten Nancy Herz til NRK. Hun har i flere år engasjert seg i arbeidet for menneskerettigheter og mot verdier i muslimske miljøer som hun mener som undertrykkende. Men nå er det fransk politi som får passet sitt påskrevet.
– Det er like totalitært at fransk politi tvinger kvinner til å ta av seg klær som at IS tvinger kvinner til å ta på seg klær, sier Herz.
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener i utgangspunktet at både burka og burkini er uttrykk for et kvinnesyn som er uakseptabelt i den forstand at det er kvinnene som må dekke seg til for ikke å friste menn.
Hun mener at dersom mennene har et problem, så er det mennene som må endre seg, men Bjurstrøm bruker likevel sterke ord om Nice-politiets opptreden.
– Det er helt uakseptabelt å offentlig tvinge personer til å kle av seg, eller å ta av dem klærne. Det er nedverdigende, det er krenkende og det kan bidra til å begrense disse kvinnenes bevegelsesfrihet ytterligere, sier hun til NRK.
Hun får støtte av politisk rådgiver i Amnesty International, Patricia Kaatee, som er ekspert på seksuelle og reproduktive rettigheter.
– At politiet tar seg retten til å kle av en person er hårreisende og burde ikke kunne skje. Dette er i hvert fall en ganske grov kjønnsbasert diskriminering – i strid med FNs kvinnekonvensjon., sier Kaatee til NRK.
Etterlyser reaksjon
Herz reagerer også kraftig på at ingen av de andre som var til stede på stranden ser ut til å ha reagert på politiets handlemåte.
– Det er ingen på bildene som kommer bort og stiller spørsmål til politiet om hva de holder på med. Det er helt tragisk at ingen reagerer på det som skjer, sier hun.
Kaatee i Amnesty peker også på en mulig smitteeffekt av politiets opptreden. Hun viser til at kvinnen tilhører en gruppe som allerede er utsatt for diskriminering.
– Dermed vil politimannens krenkende handling lett kunne bidra til ytterligere diskriminering og også legitimere den, sier Kaatee.
Likestillingsombudet peker på hvor vanskelig et forbud er for kvinner som ikke bruker burkinien frivillig, men er påtvunget å bruke den, og sier at de kommer i en «umulig situasjon».
- Uavhengig av hva man mener om et forbud viser denne saken hvor vanskelig et forbud er å håndheve, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.
Behandles i retten
Til sammen har 15 franske byer vedtatt forbud mot bruk av heldekkende badedrakter, kjent som burkinier, på stranden.
En domstol i Nice opprettholdt tirsdag forbudet, med den begrunnelse at det er nødvendig og et passende tiltak for å hindre uro i kjølvannet av terrorangrepene.
Etter at den franske menneskerettighetsorganisasjonen LDH har anket saken, blir den i dag behandlet av Statsrådet, den øverste administrative domstolen i Frankrike.
Tilhengerne av forbudet mener at burkinien vil kunne virke støtende på andre badegjesters religiøse overbevisning eller deres mangel på sådan.
Det er et syn Nancy Herz er helt uenig i: – Det er ikke bare et religiøst plagg det handler om. Det handler om å kontrollere kvinners seksualitet og identitet.
Amnesty har ikke tatt stilling til den nye franske loven, men har tidligere tatt klart avstand fra forbudet mot å bære heldekkende slør, fordi de mener det er i strid med retten til ytringsfrihet og religionsfrihet.
– Vi er uansett opprørt over måten politimannen her krenker kvinnens integritet. Å håndheve loven på en slik måte er fullstendig uakseptabelt, sier Amnesty-rådgiver Kaatee.
Selv om Amnesty ikke har tatt stilling til loven, mener Kaatee at debatten dreier seg om kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp.
– Også muslimske kvinner har den retten. Når politimannen så direkte intervenerer, så er han tydelig på at han ikke respekterer denne retten, sier hun.
Hun mener at politimannens opptreden kan være så grov at den strider mot FNs torturkonvensjon som blant annet setter forbud mot nedverdigende behandling.
– Det må være enhver kvinnes rett å bestemme hva hun skal ha på seg. Politiet har ingen rett til å kle av noen på den måten det er skjedd her. Det kan betraktes som en nedverdigende behandling av offentlig tjenestemann, og kan være i strid med Torturkonvensjonens bestemmelser, sier Patricia Kaatee.
Har trukket bildene i tvil
Etter at bildene av kvinnen på stranden har gått verden rundt, har ordføreren i Nice benektet at politiet tvang kvinnen til å kle av seg.
Ifølge ordføreren viser bildene at kvinnen viser politiet badedrakten hun hadde på seg under tunikaen.
Politiet skal deretter ha gitt henne en bot og hun forlot så stranden, sier borgermesterens kontor til AFP.
Viseborgermesteren i Nice, Christian Estrosi, har anklaget fotografen bak bildene for å ha manipulert situasjonen og å sette politimennene i fare.
Han har også truet med å saksøke medier som bruker bildene eller personer som publiserer dem på sosiale medier.
En representant for billedbyrået bak bildene avviser overfor magasinet Le Nouvel Observateur at de er manipulert og sier at de tatt av en profesjonell fotograf som tilfeldig kom over hendelsen.