Når katastrofen blir en ny sjanse

– Alt jeg eier nå, er i en liten pose, sier Amber. Bildet av barna mine, Bibelen min og ID-kortet.

Amber Dozier står foran meg med et fleeceteppe i hendene. Det fikk hun da hun kom hit til det store konferansesenteret Houston sentrum.

Amber ser rundt seg og smiler. Hun sier hun blir rørt av å se alle barna som blir tatt vare på etter at de mistet hjemmene sine i flommen.

Selv har hun ikke mistet stort. Ikke denne gangen. For Amber har ikke hatt noe hjem de siste fem månedene.

Ble tatt av strømmen

Hun bodde på gata i Houston sammen med ektemannen da vannet kom.

– Han ble tatt av strømmen, og vi kom bort fra hverandre på tirsdag. Noen fra Frelsesarmeen dro ham visst ut, og i morges ble vi gjenforent her.

– Hvilken dag er det i dag? spør Amber.

– Det er torsdag, sier jeg.

Katastrofe eller gylden sjanse?

Det kryr av folk rundt oss. Frivillige som deler ut klær og tepper og bleier, politifolk som registrerer savnede personer, Røde Kors-folk som distribuerer medisiner, og jurister og sosialarbeidere en kan spørre eller bare prate med.

Tidligere i uka gikk køen av folk som ville jobbe frivillig rundt kvartalet utenfor George R. Brown Convention Center.

Langs veggene sitter familier med esker og poser med ting de har fått utdelt. Eldre sitter i rullestoler. Mange ser tomt ut i lufta.

Men Amber ser muligheter.

– Det høres kanskje dumt ut, men jeg har tenkt å bruke flommen til å forsøke å komme meg på beina, sier hun.

– Viktig å lukte godt

Amber sier hun skammer seg over å være hjemløs. Men hun forteller likevel. Hun og mannen drev med bilpleie i hjemstaten Alabama, men firmaet gikk over styr. Først mistet de huset, deretter måtte de selge bilene.

– Jeg var så redd for at barnevernet skulle ta ungene. Så vi flyttet hit til Houston, og overlot dem til svigerinnen min, mens vi forsøkte å få oss noe å gjøre, forteller hun.

Amber har ikke klart å få seg noen jobb. Hun havnet på gata etter en måned her i USAs fjerde største by.

– Jeg prøver å se ordentlig ut, snakke ordentlig og lukte godt. Det er viktig om du skal slippe inn på steder for å gå på do og lade telefonen.

På innsiden

Amber føler at hun har sluppet inn nå. For akkurat her inne er mange av menneskene hun har forsøkt å få tak i i månedsvis.

Her er hjelpere fra frivillige organisasjoner som får folk som henne i gang igjen.

– Kanskje de kan hjelpe meg også. Det vil jeg prøve å få til.

Vi står ved siden av to små jenter som leker på det teppelagte gulvet. Moren deres er gravid. Faren sitter på en stol og snakker med en fra Røde Kors.

Amber sier hun har tre døtre på fem, sju og 14. Hun har ikke sett dem siden Harvey kom, men hun har snakket med dem i telefonen.

Fikk nytt hus på direkten

De to småjentene som leker på teppet heter Emory og Eliana. De bodde i en leilighet rett ved den store motorveien I-45, forteller moren Inez Gomez. Hun er gravid med nummer tre, og evig takknemlig.

Inez satt engstelig hjemme og ventet på mannen Max da regnet til slutt fikk taket i leiligheten til å falle ned i stua.

– Jeg var bare ute og prøvde å tjene litt mer penger før stormen virkelig kom, forklarer bygningsarbeider Max Gonzales.

Men på vei hjem var det allerede for sent. Familiefaren ble sittende fast sammen med en kollega. De forsøkte å skyve bilen gjennom vannmassene, men det gikk ikke. I to dager var de fanget i et verkstedlokale de klarte å ta seg inn i.

Men nå smiler faktisk livet til familien Gonzales.

– Jeg var på de lokale TV-nyhetene her i går og fortalte hva som skjedde med oss. Da var det noen som ringte inn og tilbød oss et hus, forteller Max gledestrålende.

Familien skal snart få begynne på nytt i fylket nord for Houston.

– Det blir bra nå. Det blir helt sikkert masse arbeid å få for meg som er bygningsarbeider når alle skal bygge opp igjen.

Mediesirkus

Det finnes titusener av flomhistorier her inne på det største av orkanen Harveys evakueringssentre.

Og det er nok av folk å fortelle dem til.

Her er CNN, FOX og NBC og mange utenlandske TV-team, som vårt. Her er lokale og nasjonale politikere, ledere for hjelpeorganisasjoner og tusener av frivillige.

– Givergleden er absolutt enorm. Men det er nødvendig, for det som venter nå er et svært gjenoppbyggingsarbeid, forteller Neil Bush meg. Han har en far og en bror som heter George og som begge har vært presidenter i USA. Han leder arbeidet til farens hjelpeorganisasjon Points of Light, som har som spesialitet å organisere og finansiere frivillig innsats etter katastrofer.

27 000 evakuerte på fotballarena

Store deler av den vestlige verdens oppmerksomhet er rettet mot Houston nå.

Klarer USAs fjerde største by å håndtere sin egen katastrofe? I 2005 fikk Houston skryt da de tok inn 27 000 mennesker fra orkanen Katrina og innlosjerte dem i den gigantiske fotballarenaen The Astrodome.

En god del av dem ble værende. Det finnes Katrina-ofre som har opplevd ny flomevakuering denne uka.

Ingen lokalskatt

Men stor giverglede og frivillig innsats er også en nødvendig del av dagliglivet her i Texas. Her er velferdsstaten minimal, og innbyggerne betaler bare føderal skatt.

Fattigdomsprosenten er høy og stigende. Det er også rikdommen til dem som har mest.

Det er selvsagt mange tusen flomofre som ikke har reist ned til sentrum. De har flyttet til familie og venner eller på hotell i stedet. Mange fikk hjelp av noen de kjente med båt til å evakuere.

Det er stort sett dem som hadde minst fra før som har kommet til konferansesenteret. Bare 25 prosent av dem som bor i Houston er visstnok forsikret mot flom.

Ecoli i vannet

Men på andre måter er fattig og rik rammet av den samme katastrofen. Av det brune flomvannet som blir fullere av ecoli-bakterier jo lenger sola skinner på alt som har samlet seg i det.

Av lange bensinkøer etter at mange av Texas største oljeraffinerier har stengt.

Og faller mobiltelefonen din uti, hjelper det ikke hvor rik du er.

Gratisreklame

– Jeg har kjørt hele veien fra Denver, sier Adam Cookson. Han står utenfor senteret med den svarte pickupen sin og en hvit maskin fylt med noen små, sølvfargede perler.

– Maskinen tørker mobiltelefoner ved hjelp av små perler som fjerner fukt. Vi har utviklet denne teknologien selv.

Han vil gjerne hjelpe, og mange kommer innom med mobiltelefonene sine.

Men Adam innrømmer at det også en fordel å snakke med journalister som meg. Han har satt opp tørkemaskinen sin like ved siden av kameraene til de store amerikanske TV-selskapene.

Helt Texas å hjelpe

Horder av gode hjelpere er på plass i Texas. Folk har kommet fra mange delstater. Men de fleste hjelperne er lokale. Fungerende norsk generalkonsul i Houston, Ingunn Martinsen Oudia, mener veldedigheten og frivilligheten er spesiell akkurat her.

– Det er amerikansk å hjelpe naboen. Jeg tror likevel at Texas er spesiell fordi at alle stiller opp. De spør ikke hvem det er de hjelper. Houston er en virkelig smeltedigel, sier hun.

En bønn fra Amber

Texanerne smiler til hverandre. De blir rørt av medmenneskeligheten og rausheten til kjente og vilt fremmede.

Det blir også Amber Dozier fra Alabama.

Spesielt rørt blir hun av å se alle barna, sier hun nok en gang.

På søndag er det nasjonal bønnedag, har president Trump annonsert på Twitter. Da skal alle amerikanere som tror, be for flomofrene i Texas.

Amber ber mange ganger om dagen allerede. Bibelen er tross alt en av tre eiendeler hun har klart å beholde.

Hun tørker noen tårer, og jeg gir henne en klem.

Bønnen hun ber om og om igjen er både så enkel og så komplisert:

Kjære Gud. La meg få bo sammen med barna mine igjen.

Ambers drøm er at gavmildheten hun ser rundt seg skal gi henne en og de tre jentene hennes en ny sjanse.

At tusenårsflommen i Houston skal gi dem et hjem.