BBC melder at tallet på drepte er enda høyere. Den britiske kringkasteren har avdekket at minst 321 mennesker ble massakrert i Haut-Uele-distriktet nordøst i det krigsherjede landet.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch sier dette er en av de verste massakrene som Herrens motstandshær (LRA) har stått bak noen gang. LRA-opprørere herjer i flere land etter å ha spredd seg fra Uganda.
Ifølge FNs rapport er tallet på drepte mellom 290 og 300 mennesker.
– Flere var bundet sammen og slått i hjel med treklubber. Andre ble hogd rett ned med macheter, sier Liliane Egounlety, som har ledet FNs etterforskning av hendelsene.
Bortføringer og barnesoldater
Etter massakrene syklet en landsbybeboer seks mil for å ringe FN for å fortelle dem om det som hadde skjedd. For mange andre var hendelsene så traumatiske at de fortsatt ikke ikke vil prate om dem.
Dels på grunn av dette, dels av praktiske årsaker har det tatt tre måneder å gjennomføre etterforskningen. Landbyene ligger såpass kronglete til at verken biler eller helikoptre har klart å ta seg hit.
Ifølge Egounlety bortførte den ugandiske opprørsgruppa også 150 personer da de raidet landsbyene i desember. Hva som har skjedd med dem, sier hun ingenting om. LRA er imidlertid kjent for bruken av barnesoldater og sexslaver, og siden 1986 er flere enn 10.000 barn tvangsrekruttert av gruppa.
1200 drepte siden 2008
Den praksisen fortsetter de med. I desember i fjor offentliggjorde FN en rapport om LRAs virksomhet i Kongo. Opprørerne, som skapte to tiår med uro i Uganda før de flyttet basen til Kongo, drepte i løpet av en timånedersperiode over 1.200 mennesker i 2008 og 2009. I samme tidsrom bortførte de 1.400 andre, derav 630 barn og 400 kvinner – massakren i desember er ikke tatt med.
Todd Howland, som leder FNs menneskerettighetsarbeid i landet, kritiserer måten verdenssamfunnet behandler kongokrisen på.
– Rapporten i desember skulle rette oppmerksomheten mot krisen i Kongo og hvordan den håndteres. Så kommer dette. Verdenssamfunnet må være mer robust – det minste vi kan gjøre er å gi kongoleserne beskyttelse, sier han.
Den nærmeste FN-basen ligger 50 kilometer fra landsbyene, men de knapt 100 soldatene som er stasjonert her har ingen helikoptre til rådighet. I tillegg var massakren allerede over da de ble varslet.
Kritisk til FN
Howland setter også spørsmålstegn ved FNs planlagte tilbaketrekning fra Kongo. 22.000 FN-soldater er stasjonert i denne delen av landet, men fokuset deres har hovedsakelig vært rettet mot Hutu-militsen som rømte fra nabolandet Rwanda da folkemordet dro seg mot slutten i 1994.
Overgrepene som skjer lenger nord får derfor langt mindre oppmerksomhet, mener han. Bedre blir det ikke om FN-soldatene forsvinner. Regjeringen i Kinshasa har nemlig bedt organisasjonens styrker om forlate landet før det neste presidentvalget i 2011.
– Det virker som om FN synes det er greit å trekke ut soldatene. Om dette hadde vært et annet sted, ville vi sendt flere, sier Howland.
