Sverre Diesen: – Russland vil i det lengste unngå å bruke militærmakt

De siste dagene har situasjonen blitt stadig mer anspent øst i Ukraina, og særlig på den selvstyrte Krim-halvøya.

I kveld kom meldingen om at Russlands president Vladimir Putin har fått godkjennelse av den russiske nasjonalforsamlingen til å bruke landets militære i Ukraina.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener avgjørelsen er et signal på hvor alvorlig Russland ser på situasjonen i Ukraina.

– Tror du Russland vil gå inn med militærmakt de nærmeste dagene?

– Det er nok noe de ønsker å unngå i det lengste. Det er likevel ikke tvil om at de er i stand til å gjøre det om det står mellom det eller å se hele Ukraina gli ut av russisk innflytelsessfære.

– De har jo også andre makt- og påvirkningsmidler, som økonomiske sanksjoner og trusler om stans i gassleveransene. Helst ønsker de nok å hindre en slik utvikling ved å kombinere trussel om bruk av militær, økonomisk og annen makt, sier Diesen til NRK.no.

• LES OGSÅ: Ukrainske ledere i krisemøte – setter militæret i full beredskap

(Artikkelen fortsetter.)

Tror mer på et delt Ukraina

Ukrainske demonstranter forteller i dag at Ukraina allerede er et delt land. Vest i landet i byen Lviv vaier EU-flagget sammen det ukrainske. I den østlige byen Donetsk er den ti meter høya Lenin-statuen et samlingspunkt for Russland-vennlige demonstranter.

– Hvor sannsynlig er det at Ukraina blir et delt land?

– Begivenhetene de neste dagene vil antagelig avgjøre det, og det fremstår i hvert fall som mer sannsynlig nå enn bare for noen dager siden. Dersom russerne bestemmer seg for å gå inn militært er det nok for å sikre at i hvert fall Krim og Øst-Ukraina forblir under russisk innflytelse, og da spørs det jo om det ikke går mot en deling, sier Diesen.

• LES OGSÅ: Truer med å stoppe gassleveranser

– Hvordan vil Vesten reagere på en russisk inngripen?

– Vesten vil nok bruke enhver tenkelig reaksjonsmåte bortsett fra å svare med militærmakt. Det vil Vesten åpenbart ikke gjøre. Men vi vil nok få en situasjon som etter krigen i Georgia hvor forholdet mellom Russland og Vesten blir meget anstrengt og kanskje en situasjon det vil ta lengre tid å komme seg ut av enn etter krigen i Georgia.

(Artikkelen fortsetter)

– En styrkedemonstrasjon

Robert Vaagan, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus har tidligere kalt Russlands retorikk og handlinger for rasling med sablene.

– Nå er det er styrkedemonstrasjon, men fortsatt ingen krigserklæring, sier han og påpeker at Russland fult grunnloven ved å be om lov til å bruke militærmakt av nasjonalforsamlingen.

Det er mellom seks og 20.000 russiske soldater i merket og umerket uniform på Krim-halvøya.

– Hvor sannsynlig er det at det kan komme militære konfrontasjoner på Krim-halvøya?

– Det er ikke usannsynlig. Russiske myndigheter utsteder russisk statsborgerskap til russisktalende ukrainere for å øke antallet russere der. Vedtaket som er gjort er at Putin har fått lov til å gripe inn for å beskytte russiske statsborgere akkurat som vi så i Georgia og Sør-Ossetia i 2008, sier Vaagan.

Putin avventer

President Vladimir Putin vil se an utviklingen på Krim før han eventuelt gir ordre om en militær aksjon, ifølge en talsmann.

– Presidenten har nå fått alle midler til rådighet for å løse situasjonen. Samtidig er det nødvendig å understreke at presidenten ennå ikke har fattet noen beslutning, sa talsmann Dmitrij Peskov, ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax.

• BAKGRUNN: Derfor er Krim så viktig