Etter at Russlands president Vladimir Putin lørdag ettermiddag fikk klarsignal fra nasjonalforsamlingen til å bruke militær makt på Krim-halvøya, har ukrainske sikkerhetsledere sittet i krisemøter i Kiev.
Putin har nå fått grønt lys til å sende soldater inn i det kriserammede landet, en utvikling Klitsjko ikke er alene om å betrakte med den aller største bekymring.
- Les også:
Russlands president Vladimir Putin har fått fullmaktene han trenger for å rykke inn i Ukraina militært.
Foto: Brook Lapping Productions– Jeg ber alle avstå fra provokasjoner, separatisme, vold og anarki. Rettslige og demokratiske myndigheter er dannet i Ukraina nå. Alle som elsker sitt land, som tar ansvar, som er samvittighetsfulle borgere – vis patriotisme og samhold, formaner han.
Men samtidig vil ikke den tidligere tungvektsbokseren sitte stille og se på at russerne gradvis tar kontroll over landet hvor han håper å bli valgt til president i mai.
Mens Russland forflytter både mannskaper og materiell til Krim-halvøya, oppfordrer Klitskjo til «generell mobilisering» over hele republikken.
Militærflyplass sabotert
Russland har i løpet av de siste dagene tatt kontroll over stadig flere institusjoner på Krim-halvøya. Veier, flyplasser og havner har blitt blokkert – og luftrommet i det strategisk viktige området er lukket for trafikk. Væpnede menn har satt opp kontrollposter flere steder, og en ukrainsk militærflyplass har blitt sabotert.
- Les også:
Den nye statsministeren Arsenij Jatsenjuk oppfordrer Russland om å trekke styrkene tilbake, etter å ha drøftet situasjonen nøye med landets sikkerhetssjef Andrij Parabij.
De er i alarmberedskap.
– Hvis den russiske føderasjon og deres tropper gjennomfører ytterligere tiltak, vil selvfølgelig den ukrainske hæren og ukrainske grensevakter ta adekvate tiltak dersom det skulle oppstå direkte aggresjon, poengterer sikkerhetssjefen.
Protestleder Vitalij Klitskjo oppfordrer alle ukrainere til å stå sammen idet landet utsettes for skarpe trusler fra Russland. Her sammen med statsminister Arsenij Jatsenjuk.
Foto: Konstantin Chernichkin / ReutersPansrede kjøretøyer
Ukrainas forsvarsminister Igor Tenyukh orienterte tidligere lørdag den nye regjeringen om at Russland skal ha sendt minst 30 pansrede kjøretøyer og 6000 ekstra soldater til Krim-halvøya for å bistå lokale pro-russiske grupper i sin kamp mot makthaverne i Kiev.
Mange innbyggere i disse traktene ønsker større uavhengighet fra Kiev og tar avstand fra deres EU-vennlige politikk, samtidig som de omfavner Kreml.
- Les også:
Den dramatiske tilspissingen er i ferd med utløse den verste krisen i forholdet mellom Moskva og Vesten siden den kalde krigen. Overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen ba lørdag ettermiddag president Putin om å trekke tilbake landets USA-ambassadør.
NATO- og EU-ledere er sterkt bekymret for opptrappingen av konflikten i Ukraina, dit stadig flere russiske soldater nå forflyttes.
Foto: BAZ RATNER / ReutersFra en rekke hovedsteder kommer fordømmelser av Russlands handlemåte overfor sitt naboland. Mens FNs sikkerhetsråd valgte å komme sammen til hastemøte allerede lørdag kveld, varsler EUs utenriksministre at de mandag vil holde en ny runde med kriseforhandlinger i Brussel.
- Les også:
Ifølge en Kreml-talsmann har riktig nok ikke president Putin hastverk. Før han går til mer konkrete skritt og innleder en eventuell militær aksjon, vil han se an utviklingen.
– Presidenten har nå fått alle midler til rådighet for å løse situasjonen, sier talsmannen.
NATO bekymret
NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ga uttrykk for sin bekymring på Twitter:
– Russland må respektere Ukrainas suverenitet, lød budskapet fra forsvarsalliansens toppsjef.
Norges utenriksminister Børge Brende følger hendelsene tett og mener russerne bidrar til å gjøre situasjonen mer dramatisk.
– Å autorisere en slik maktbruk er å helle bensin på bålet. Utviklingen på Krim er mer og mer farlig, sier Brende til NTB, og karakteriserer situasjonen som «svært bekymringsfull».
