Natten da det verste startet

På fortauene lå det strødd på med glass fra knuste butikkruter. I løpet av noen timer gjennom natten til 10. november, ble rundt 100 jøder drept i en orgie av vold og drap. Dette var bare forsmaken på hva som skulle komme.

I dag er det 75 år siden Krystallnatten i Berlin.

Hvorfor gikk det så galt, og er det sant at de fleste tyskere bare stod på sidelinjen og så hvordan deres jødiske naboer ble trakassert og seinere ført bort og drept?

Drapet på diplomaten

Herschel Grynszpan

Den 17 år gamle Herschel Grynszpan føres ut fra en politistasjon i Paris.

Foto: STAFF / Afp

Den direkte bakgrunnen for Krystallnatten var et drap på den tyske ambassadefunksjonæren Ernst Eduard vom Rath i Paris.

Vom Rath arbeidet som tredjesekretær ved den tyske ambassaden i Paris, der han ble oppsøkt av den tyske 17 år gamle jøden Herschel Grynszpan.

Grynszpan hadde flyktet fra Tyskland, og i oktober 1938 ble resten av hans familie deportert til Polen.

I et forsøk på gjøre noe for sin familie, oppsøkte han flere ganger den tyske ambassaden i Paris, der han gang på gang ble avvist av nettopp vom Rath.

Til slutt kokte det over for den unge jøden, og 7. november skjøt Grynszpan vom Rath i magen. Ambassadesekretæren døde to dager seinere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kisten til Ernst Eduard vom Rath

Kisten med den døde diplomaten Ernst Eduard vom Rath voktes i den tyske ambassaden i Paris 12. november 1938.

Foto: STAFF / Afp

Gjengjeldelsen

Dette var påskuddet som nazistene i Tyskland hadde ventet på lenge.

Den påfølgende natten gikk de til angrep på synagoger og jødiske butikker og eiendommer over hele Tyskland. 267 synagoger og 7500 butikker ble vandalisert og delvis ødelagt.

Det statsbærende nazipartiet i Tyskland NSDAP prøvde å framstille det hele som et spontant og folkelig raseri. I virkeligheten var det hele godt organisert.

Opprydding etter Krystallnatten

Knust glass lå strødd i mange av Berlins gater på morgenen den 10. november. Her skal en butikkansatt til å feie.

Foto: AP

Fasanenstrasse synagogue i Berlin brenner (1938)

Berlins største synagoge, Fasanenstrasse, ble tent på i løpet av natten mellom 9. og 10. november.

Foto: Ap
Hærverket og volden ble utført av medlemmer fra de nazistiske militære avdelingene i SS og SA, organisert av den beryktede SS-lederen Reinhard Heydrich.

Knapt 100 jøder ble drept under selve «Krystallnatten», men samtidig ble rundt 30.000 av de vel 500.000 tyske jødene arrestert 10. november og sendt til konsentrasjonsleire.

Selv om de fleste av dem etter noen måneder ble satt fri, så var det også mange hundre som mistet livet i fangeleirene, blant annet i Sachsenhausen og Dachau.

De tyske og østerrikske jødene ble etter «Krystallnatten» pålagt å betale til sammen 1 milliard mark til staten. De tilsvarte 4000 mark for hver jøde, en svært stor sum den gangen.

Lovene mot jøder

Men nazistenes kamp mot de tyske jødene startet ikke med «Krystallnatten». Den hadde pågått helt siden de kom til makten våren 1933.

Boikottaksjoner mot butikker og advokat- og legekontorer var noe av det første som ble satt i hver. «Ikke-ariere» ekskludert fra offentlige yrker, blant annet fra skoler og universiteter.

De såkalte Nürnberglovene fra 1935 innebar en dramatisk forverring av jødenes situasjon i Tyskland.

Nå ble ekteskap og seksuell omgang mellom jøder og ikke-jøder forbudt og det ble definert nøye hvem som var jøde og ikke jøde. Var tre av dine besteforeldre jøder, var du selv også jøde het de i lovverket, som var svært omfattende og detaljert.

Det begynte å dukke opp symboler og tilgrisinger i vindusrutene på butikker eid av jøder, og i slutten oktober 1938 ble altså rundt 17000 jøder utvist til Polen.

Nettet var altså i ferd med å snøre seg sammen rundt de tyske jødene lenge før selve «Krystallnatten», og mange som hadde råd til det hadde allerede valgt å emigrere, blant annet til Frankrike og USA.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Natten mellom 9. og 10. november 1938 startet jødeforfølgelsen i Tyskland for alvor.

SE VIDEO: Bygninger ble satt i brann og butikker knust under natten hvor jødeforfølgelsen i Tyskland og Europa startet for alvor.

Håpet det skulle gå over

Hanni Levy var en av dem som opplevde dette på nært hold. Hun er født i 1924, og var i tenårene i begynnelsen av november 1938.

Hennes far var en dyktig fotograf som klarte seg bra, men som ikke var sterk nok til å møte det som skjedde etter Krystallnatten.

Da ble han, i likhet med mange andre jødiske menn, utskrevet til tvangsarbeid. For hans del handlet det om potetopptak utenfor Berlin. Dette ble så hardt at han døde allerede den første krigsvinteren, i januar 1942.

Hanni Levy

Hanni Levy var tenåring i 1938. I løpet av fire år skulle hun miste hele sin familie.

Foto: Privat

Den gangen bodde familien i Gneisenaustrasse litt nord for byens gamle flyplass Tempelhof.

Familien Levy var ikke forberedt på at landet og folket de var en del av i løpet av få år skulle forvandle seg til et samfunn der det viktigste ikke var hvem du var eller hvordan du så ut, men hva du var definert som i passet og i offentlige papirer.

De aller fleste av vennene til familien Levy trodde – i det lengste – at det som hadde hendt under Krystallnatten var et utslag av «hooliganisme», og at det ville gå over og alt skulle bli som før.

I Berlin hadde politimannen Wilhelm Krützfeld klart å hindre mobben å brenne ned den store synagogen på Oranienburgstrasse, og i Leipzig sørget en anonym telefon for at den jødiske menigheten klarte å redde unna sine verdifulle hellige Torah-ruller.

Ingen forutså fortsettelsen

Internasjonalt vakte det som skjedde i Tyskland denne natten senhøstes i 1938 sterke reaksjoner.

USA hjemkalte sin ambassadør fra Berlin, men avbrøt ikke de diplomatiske forbindelsene og de økonomiske kontaktene med Tyskland fortsatte som før.

Norske forfattere som Arnulf Øverland og Nordahl Grieg hadde lenge advart mot den faren den tyske nazismen utgjorde, men få trodde, selv etter Krystallnatten, at det som skjedde i Tyskland skulle få så store konsekvenser for hele Europa som det til slutt gjorde.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Jødehets i Berlin etter Krystallnatten

Da Berlin våknet 10. november var det malt 'jøde' på butikk- og restaurantvinduer over hele byen.

Foto: - / Afp

For Hanni Levy begynte nå et liv som et utskudd av samfunnet, der hun ikke visste hva som skulle skje neste dag.

I juli 1940 fikk hun et brev fra «arbeidskontoret for jøder», der hun ble beordret til å melde seg til arbeid på en «jødeavdeling» ved en våpenfabrikk i Zehlendorf.

Hennes mor var også på dette tidspunktet blitt syk, og fordi jøder ikke fikk tilgang til medisiner, døde hun i januar 1942, samme måned og år som ektemannen døde i arbeidsleiren.

Like etter ble hennes 80 år gamle mormor sendt til dødsleiren Theresienstadt i det nåværende Tsjekkia. Ingen hørte noensinne noe mer fra henne.

Hanni Levy var plutselig alene i verden.

Berget av tyskere

Ved en rekke tilfeldigheter klarte den unge jenta å unngå deportasjon til dødsleirene, og endte til slutt opp hos familien Kolzer i Nollendorfstrasse 28 i bydelen Schöneberg.

Familien var skeptisk innstilt til nazistene, og valgte med livet som innsats å gi den unge jødekvinnen ly og beskyttelse fram til krigen var over i mai 1945.

Hun var blant de heldige. For bare fra den bygården hvor hun bodde, ble 12 personer sendt til dødsleirene, blant annet til Auschwitz og Theresienstadt.

Da 2. verdenskrig var slutt var bare ca. 20.000 tyske jøder igjen i live. Av Europas 9,7 millioner jøder før 2. verdenskrig, ble rundt 6 millioner drept av nazistene og deres medhjelpere.

Minneplakett for Krystallnatten

Hanni Levy fikk i 2010 satt opp en minneplate utenfor bygården hun ble holdt skjult i.

Foto: Sverre Jervell

For noen år siden ble det satt opp en liten minneplate i Nollendorfstrasse 28, for å fortelle at det her bodde en tysk familie som skjulte et jødisk medmenneske under krigen.

Samtidig har de 12 jødene som ikke klarte å komme seg unna nazistene, fått minneplater i fortauet utenfor – for at ingen skal glemme det som skjedde i Berlin, i hjerte av Europa, i en ikke alt for fjern fortid.

Kilder:

«Hanni Levy’s nedtegnelser». Notat oversatt til norsk av Sverre Jervell.
Det norske Holocoustsenteret. «Forfølgelser av jøder i Tyskland 1933-1939».
Store norske leksikon: «Jødeforfølgelser før og under annen verdenskrig.»

SISTE NYTT

Siste nytt