600 muslimer tør ikke forlate katolsk kirke

600 muslimer har i over ett år søkt tilflukt i en katolsk kirke fra de etniske rensingene i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Over halvparten av landets 4,6 millioner innbyggere lever nå i nød.

Flyktningebarn
Foto: Vincent Tremeau / Flyktninghjelpen

– I november og desember prøvde tre muslimer å forlate kirkeområdet her. De ble drept, en av dem i full offentlighet, sier Ilaria Allegrozzi til NRK.

Kvinne med lite barn

30 år gamle Aïcha tilhørere nomadefolket Anagamba. Hun ble forteller at hun ble angrepet av en gruppe væpnede menn utenfor Carnot – De skar over strupen på mannen min, stjal oksene våre og tok meg som gissel sammen med 34 andre. Hun ble satt fri fra gisseltakerne og lever nå med sin to år gamle datter i en flyktningleir.

Foto: Vincent Tremeau / Flyktninghjelpen

Hun forteller fra byen Carnot i Den sentralafrikanske republikk (SAR), der hun arbeider for Flyktningehjelpen (NRC). Carnot ligger vest i SAR, cirka 600 kilometer fra hovedstaden Bangui.

Se kart nederst i saken.

De 600 muslimene i kirken i Carnot er noen av de rundt 440.000 internt fordrevne i SAR etter to år med konflikt og etnisk rensing.

Mange av muslimene søkte tilflukt på kirkeområdet i Carnot i begynnelsen av februar i fjor, da soldater fra den kristne Anti-balaka-militsen angrep byen.

I ukene etter kom flere muslimer til kirkeområdet etter at nyheten om at det var et trygt sted spredte seg i distriktet rundt.

Bevæpnende soldater fra Kamerun som er en del av den fredsbevarende styrken MINUSCA har holdt Anti-balaka-militsen unna kirkeområdet, men er ikke i stand til å forsvare muslimene som forlater området.

Muslimer ser på katolsk prosesjon

Noen av muslimene som har søkt tilflukt på det katolske kirkeområdet i Carnot ser på en katolsk prosesjon.

Foto: Krista Larson / Ap

– Samfunnet er revet i stykker

De 600 inne på kirkeområdet får hjelp av både Flyktninghjelpen og Leger uten Grenser (MSF), men det dreier seg først og fremst om mat, drikke og helsehjelp.

Ilaria Allegrozzi

Ilaria Allegrozzi arbeider for NRC i Carnot.

Foto: Privat

Området er ikke stort og Muriel Masse fra MSF sier at de som tilbringer dagene inne på det lille området rundt kirken er trette og blir tidlig gamle.

Muslimene kan ikke forlate kirkeområdet på grunn av sikkerhetssituasjonen. Samfunnet her er revet i stykker og lokalbefolkningen er ikke rede til å ønske muslimene velkommen tilbake., sier Ilaria Allegrozzi.

Hun beskriver situasjonen i Carnot som ustabil. – Tirsdag ble en av lederne for Anti-balaka-militsen arrestert av MINUSCA. Vi fryktet at det ville komme hevnangrep, men det har ikke skjedd så langt. Det er et godt tegn, sier Allegrozzi.

Titusener i samme situasjon

I tillegg til 440.000 internt fordrevne har rundt 425.000 av totalbefolkningen på 4,6 millioner søkt tilflukt i nabolandene. Bare siden desember i fjor har 10.000 personer fra SAR flyktet til nabolandet Congo (DRC).

Selv om de 600 muslimske internflyktningene i Carnot ikke tør å forlate leiren, lever de under bedre forhold enn mange andre.

– Internflyktningene lider under dårlige boforhold, mangel på hygiene, mangel på madrasser og tepper og trusler om utkastelse, sier Ilaria Allegrozzi.

Hun forteller at muslimene i Carnot langt fra er alene om å ikke kunne forlate leirene sine i frykt for å bli angrepet.

– I dag bor rundt 36.000 muslimer i ni enklaver i SAR. De er i praksis fanget inne i enklavene og har begrenset eller ingen frihet til å bevege seg, sier Allegrozzi.

Gutt og mann med krykker

En eldre mann på krykker og en ung gutt, to av muslimene som har søkt tilflukt inne i den katolske kirken i Carnot.

Foto: Jerome Delay / Ap

Trist og blodig historie

Den sentralafrikanske republikk (SAR) har hatt en trist og blodig historie helt siden landet ble uavhengig fra Frankrike i 1960.

Landet har gått gjennom en rekke kupp og var i snaut tre år på slutten av 1970-tallet styrt av notoriske Jean-Bedel Bokassa, som hadde utnevnt seg selv til keiser.

Også etter at Bokassa med fransk hjelp ble styrtet i 1979 har SAR vært preget av ustabilitet. Forsøk på demokrati er etterfulgt av valgjuks og kupp.

Med et bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er SAR blant verdens fattigste land og heller ikke er landets viktigste inntektskilde til udelt glede.

SAR får opp mot halvparten av sine årlige inntekter fra diamanteksport, men handel med illegale diamanter – «bloddiamanter» – har vært og er med på å finansiere væpnede bander og grupper.

Ahmat Diazim

Ahmat Diazim i bønn. Selv om han er muslim har han søkt tilflukt i en kirke i Carnot, nordvest i landet. Før krisen i landet arbeidet han for en diamanthandler i Carnot. Nå har han ikke noe å fylle dagene med annet enn å lese koranen og be.

Foto: Vincent Tremeau / Flyktninghjelpen

Kamp mellom muslimer og kristne

Rundt 80 prosent av innbyggerne i SAR er kristne, mens 15 prosent er muslimer. Forholdet mellom de to religiøse gruppene har vært spent i en årrekke, men er blitt langt verre de siste to årene.

I august 2012 dannet motstandere til daværende president François Bozizé opprørsbevegelsen Seleka. Selv om det ikke er noen religiøs muslimsk bevegelse består den i hovedsak av muslimer.

Flyktningebarn

Flyktninger har søkt tilflukt i en kirke i Carnot, nordvest i Den sentralafrikanske republikk.

Foto: Vincent Tremeau / Flyktninghjelpen

Seleka hadde ingen problemer med å ta kontrollen over mesteparten av landet og inntok i mars 2013 hovedstaden Bangui og avsatte president Bozizé.

I stedet ble Seleka-lederen Michel Djotodia innsatt som landets første muslimske president.

Det førte til at lokale borgervernsgrupper kalt Anti-balaka samlet seg og dannet en kristen milits. De to militsene i SAR; muslimske Seleka og kristne Anti-balaka har så skapt en voldsspiral der tusener er drept.

En rapport til FNs sikkerhetsråd i desember i fjor skrev at 6000 mennesker var blitt drept, men la til at «tallet ikke viste frem de fulle tallene på antall drepte».

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch skrev i en at rapport at de hadde sett medlemmer av Anti-balaka-militsen «kutte strupene på muslimske sivile, lynsje dem og brenne dem levende».

Til tross for at de understreker NRCs Ilaria Allegrozzi at konflikten i SAR ikke er en religiøs konflikt, men er drevet av grunnleggende strukturelle problemer.

– Den skyldes underutvikling, kronisk fattigdom, mangel på sentralstat, korrupsjon og diskriminering av minoritetsgrupper, sier Allegrozzi.

Resultatet av de siste to årenes konflikt er at SAR beskrives som «en mislykket stat i permanent krise», skriver BBC.

FN har advart om at faren for folkemord er stor og har beskrevet den etnisk-religiøse rensingen av muslimer som en stor bekymring.

Barn leker veisperring

To barn i Carnot leker at de bemanner en veisperring. På en skole i byen får ikke barna lov til å leke krig.

Foto: Vincent Tremeau / Flyktninghjelpen

Skolene mangler alt

Selv om det ikke foregår kamper eller plyndring i Carnot nå, pågår det kamper andre steder i landet, forteller Allegrozzi.

Samtidig handler konflikten om mer enn mord og plyndring. Skoler er brent og ødelagt og lærere finnes knapt.

Allerede før konflikten brøt ut var det drastisk mangel på lærere, i hele landet var det ikke mer enn 9000 lærere. Etter to års krig er mange av dem på flukt, eller de har ikke noe sted å undervise eller det er ikke skolemateriell til de elevene som kommer til skolene.

– Barn i Den sentralafrikanske republikk har blitt alvorlig rammet av konflikten. Særlig har jenter blitt utsatt for mishandling, seksuell vold og barneekteskap, sier Allegrozzi.

Hun forteller at tusenvis av barn er rekruttert som barnesoldater til militsene.

Skolebarn under tre

Skolen Koba-Suzanne (bak i bildet) mellom Sibut og Dekoa er blitt ødelagt i kampene. Elevene får nå sin skolegang under et tre utenfor ruinene av skolebygningen.

Foto: Vincent Tremeau / Flyktninghjelpen

Over halvparten i nød

Forlatt hus i SAR

Enkelte internflyktninger har søkt tilflukt i forlatte hus, men er hele tiden i fare for å bli kastet ut. I dette huset i Sibut, nord for hovedstaden Bangui, bor en familie som frykter for å bli kastet ut.

Foto: Vincent Tremeau / Flyktninghjelpen

Frankrike og Spania har nå soldater i SAR, men de beveger seg sjelden eller aldri utenfor hovedstaden Bangui.

I tillegg er det afrikanske soldater fra FN-styrken MINUSCA, men de anklages ofte selv for overgrep, selv om de hjelper til med å beskytte mange.

Nå krever Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland at verdenssamfunnet nå retter blikket mot Den sentralafrikanske republikk og sørger for en umiddelbar opptrapping av den humanitære hjelpen

– Krisen i Den sentralafrikanske republikk eskalerer stadig til det verre samtidig som at det internasjonale samfunnet mister interesse for konflikten. Det er ingen tegn på noen varige fredsavtaler, det blir stadig vanskeligere å nå frem med humanitær hjelp og bistandsstøtten har avtatt voldsomt. Konsekvensene av dette er 2.7 millioner mennesker i nød, sier Jan Egeland til NRK.

Laster kart, vennligst vent...

SISTE NYTT

Siste nytt