– Folk er mange steder helt uten beskyttelse. Det er nå spesielt den muslimske delen av befolkningen som blir angrepet av Anti-Balaka milits som er utsatt, sier Martha Skretteberg i Caritas, som akkurat har kommet tilbake fra et opphold i Den sentralafrikanske republikk.
Der så hun kvinner og barn som manglet alt av mat, vann og medisiner.
- Les:
Plyndringer, drap er en del av hverdagen
Ferske tall viser at 2,5 millioner mennesker eller 54 prosent av befolkningen er direkte berørt av konflikten og over en tredjedel har et prekært behov for matforsyninger.
Av en befolkning på 4,6 millioner har hele 2,6 millioner behov for humanitær bistand.
Plyndringer, drap og fordrivelser er nå er del av hverdagen til befolkningene i Den sentralafrikanske republikk.
– Det gjorde størst inntrykk er den enorme frykten folk har. Ingen vet hva morgendagen vil bringe. Mangelen på nødvendighetsvarer som mat, vann og medisiner gjorde også et sterkt inntrykk. Jeg har aldri besøkt et land som har vært så ødelagt at nærmest ingenting fungerer, sier Skretteberg.
Edith Balla (i gul drakt) flyktet fordi hennes barn ble forfulgt og de levde i konstant frykt. Har 6 barn. Hun vil ikke vende hjem før sikkerheten er bedret.
Foto: Marta Skretteberg / CaritasVoldsspiralen stopper ikke
Tidligere i år vedtok FN å sende en fredsstyrke på rundt 12.000 soldater til landet. En nyhet som ble hilst velkommen av hjelpeorganisasjonene i området og omtalt som et avgjørende bidrag for å sikre livsnødvendig hjelp til barn og sivile.
- Les:
Slik har det ikke helt gått.
– Mange uttrykker stor utålmodighet med at den afrikanske styrken og de franske soldatene ikke har klar å stoppe voldsspiralen og avvæpne de ulike militsgruppene. På markedet er det mer våpen enn noen gang, sier Skretteberg.
– De internasjonale styrkene mener de ikke har nok ressurser og at for mye bruk av militærmakt setter sivil befolkning i fare, men innbyggerne er skuffet over den manglende hjelpen de får, sier Skretteberg.
- Les:
Kaos og anarki
Til nå er 935.000 mennesker flyktninger i eget land og rundt 350.000 har rømt over grensen til nabolandene.
I landet hersker nå kaos og anarki. Drap, lynsjinger, halshogginger og seksuell vold skjer ustraffet, og stadig oftere nevnes folkemordet i Rwanda for 20 år siden i samme setning som Den sentralafrikanske republikk.
- Ytring:
– Drapene og massakrene de siste månedene der befolkningsgrupper ble angrepet ut fra etnisk og religiøs tilhørighet får varsellampene til å blinke. Mye tyder på at man står overfor en situasjon som raskt kan utvikle seg til et folkemord i stor skala, sier Skretteberg.
