Frankrike tror ikke på Irans påstander om at de nå kan anrike uran til en grad som trengs til atomvåpen, slo den franske utenriksministeren Bernhard Kouchner fast overfor radiokanalen Europe 1 i dag.
USA er av samme mening.
- Dette er politikk, ikke fysikk, sa talsmann for Det hvite hus Robert Gibbs på en pressekonferanse i går.
Ifølge Gibbs har Irans kjernefysiske program hatt en rekke tekniske problemer det siste året.
- Vi tror ikke noe på at Iran har kapasitet til å anrike uran til den graden de nå hevder, sier han.
Irritasjon
Iran kunngjorde forrige helg at landet denne uka ville starte produksjonen av uran med en anrikelsesgrad på 20 prosent. Det vil kunne bringe landet et langt skritt nærmere å kunne lage en atombombe.
På Irans nasjonaldag i går erklærte president Mahmoud Ahmadinejad at Iran hadde produsert den første runden av 20-prosents uran og dermed var blitt en atomnasjon.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har så langt ikke kunnet bekrefte om opplysningene stemmer. I en uvanlig rapport til hovedkontoret i Wien denne uka forteller IAEA-inspektørene i Iran at anrikingen skal ha skjedd på et tidspunkt da de ikke var til stede. Vestlige diplomater i Wien er oppgitte og irriterte over Irans handlinger.
- Dette er helt uakseptabelt, sier en av dem til The New York Times.
Sanksjoner
USA vil nå ha FNs sikkerhetsråd til å vedta nye og strengere sanksjoner mot Iran, i første rekke rettet mot de økonomiske interessene til Revolusjonsgarden, en iransk elitestyrke.
I sitt første år som president har Obama fulgt en tosidig strategi overfor Iran, en uttalt forhandlingsvilje koblet med trusselen om nye sanksjoner. Men så langt har strategien vært heller mislykket, skriver The New York Times på lederplass.
Lista over sanksjoner mot Iran er nå seks sider lang. Men ingen av dem har ført til det ønskede målet, nemlig å få Iran til å legge ambisjonene om urananriking på hylla.
Begrenset effekt
- De nye sanksjonene vil trolig ha begrenset effekt, mener den tidligere Bush-medarbeideren og kjente nykonservative eksperten Richard Haass.
Historien viser at det nærmest er umulig å få en regjering til å endre politikk på noe som anses som viktig for nasjonal sikkerhet, påpeker Haass, som lenge har forsøkt å få Obamas administrasjon til å gi mer støtte til regimekritikerne i Iran.
USA har til nå vært tilbakeholden med å foreslå sanksjoner som vil ramme vanlige iranere.
- Det vi hører på gata er Død over diktatoren, ikke Død over Amerika. Det ville vært idiotisk å gjøre noe som endrer det, har en av Obamas toppstrateger uttalt.
Tre kort
Ifølge The New York Times gambler Obama nå på tre kort:
Han må vinne global støtte for sanksjoner som er så sterke at det iranske lederskapet skjønner at dets kjernefysiske ambisjoner ikke er verdt prisen.
Han må også vinne Kina over på sin side. Men Kina har tradisjonelt vært tilbakeholden med å støtte straffetiltak overfor Iran. I lys av USAs våpensalg til Taiwan nylig og et planlagt møte mellom Obama og Dalai Lama, kan det bli vanskelig å få Kina med på sanksjoner.
Til slutt må Obama lykkes i å hindre Israel i å angripe Iran, skriver avisen, og viser til at et slikt angrep kan få uante konsekvenser. Det handler om å få iranerne tilbake til forhandlingsbordet. Målet er å unngå krig, sier en sentral tjenestemann i Det hvite hus.