Grameen Bank når i dag 80 prosent av de fattige i Bangladesh. Målet er å være tilgjegelig for alle, 100 prosent, innen 2010.
Muhammad Yunus uttrykte i dag stor takknemlighet for å ha blitt tildelt Nobels fredspris og vektla betydningen av at det gjennom tildelingen var blitt satt fokus på sammenhengen mellom fredsarbeid og fattigdom.
- Fattigdom truer verdensfreden
- Fattigdom truer verdensfreden. Det er blitt snakket om det tidligere, men aldri så klart og tydelig som det Nobelkomiteen gjorde ved å tildele oss prisen. I tillegg setter komiteen fokus på sammenhengen mellom mikrokreditt og reduseringen av fattigdom, sa årets ene vinner av Nobels fredspris på en pressekonferanse i dag.
Den andre vinneren, Grameen Bank, var representert ved Mosammat Taslima Begum, en av de mange kvinnelige lånetakerne, og også styremedlem i banken. - Taslima er her i dag som eier av banken, ikke som lånetaker, sa Yunus og fortalte at alle bankens 13 styremedlemmer, hvorav 9 er valgt direkte av lånetakerne, er med til Oslo.
Hovedsatsing på kvinner
Hele 96 prosent av bankens lånetakere er kvinner. Da Muhammad Yunus startet realiseringen av sin visjon, var målet at halvparten av lånetakerne skulle være kvinner.
- Jeg anklaget bankene for å være urettferdige mot fattige og mot kvinner generelt. Jeg ble da utfordret til å bevise at det var mulig med minst 1 prosent kvinnelige lånetakere, noe bankene selv ikke hadde tro på. Så da arbeidet med Grameen Bank startet i 1976, var målet å ha 50 prosent kvinnelige lånetakere, fortalte Yunus.
Det viste seg at kvinnene var meget gode lånetakere. De tok godt vare på pengene, brukte dem fornuftig og hele familien nøt godt av lånet.
- Dette gjorde at vi ville satse mer på kvinner. Prosentandelen av kvinnelige lånetakere økte til 60, 70, 80 og 90 prosent. Og i dag er de helt oppe i 96 prosent.
- Mennesker er ikke pengemaskiner
Fredsprisvinneren understreket at hans tanke og visjon er å fokusere på det sosiale aspektet ved business. - Mennesker er ikke pengemaskiner. Vi må bringe inn et nytt konsept i business.
Han avviste også kritikken mot at Grameen Bank krever renter fra de fattige lånetakerne.
- Business er mer enn veldedighet. Veldedighet er begrenset og avhengig av andre. Business er selvdrevet og uavhengig. Og de fattige er mer tjent med å måtte yte noe tilbake, mente Yunus.
Råd til Bush
Da Yunus ble spurt om han hadde noen råd til USAs president George W. Bush, brøt han ut i latter. - Som alle andre i verden, har jeg også mine meninger og mine anbefalinger, sa han smilende.
Han understreket at man ikke kan bekjempe terrorisme med våpen. - Det er mulig å undertrykke terrorisme en stund, men det er ikke slik man blir kvitt den. Mange føler at de opplever urettferdighet, og noen tyr til terrorisme for å få oppmerksomhet rettet mot denne urettferdigheten deres. Der er denne kjernen man må se på. For å bekjempe terrorisme, må vi se på roten på problemet, mente Yunus.
- Det er det Norge er kjent for. Dere arbeider for fred ved å ta problemet ved roten, skrøt han.
Roste Telenor
Direktør ved Nobel-instituttet Geir Lundestad, som ledet pressekonferansen, ville ikke at fokuset skulle være på Telenor-saken, og sa at pressekonferansen skulle handle om tildelingen av Nobels fredspris. Yunus sa allikevel at Telenor skapte noe helt nytt da selskapet besluttet å engasjere seg i utbyggingen av trådløs telefoni i Bangladesh for ti år siden.
- Vi hadde et flott forhold til Telenor da samarbeidet startet. Det bandt sammen Grameens filosofi og Telenors teknologi. Resultatet er blitt en fantastisk suksess. Men her og nå vil jeg feire Nobels fredspris, sa Yunus, som tidligere i dag.
