Lovforslaget ble vedtatt med 188 av 205 stemmer og ble titulert Anskaffelse av atomteknologi til fredelige formål.
Iranske myndigheter har flere ganger uttalt at landet ønsker å mestre teknologien som gjør dem i stand til å gjennomføre hele den kjernefysiske sirkelen, inkludert å anrike uran.
Myndighetene sier også de kun vil bruke teknologien til fredelige formål, men prosessen kan også brukes militært og landets atompolitikk har forårsaket stor bekymring internasjonalt.
Ikke minst har USA reagert kraftig på det de mener er en kjernefysisk opprustning. Amerikanske myndigheter mener landet er i ferd med å utvikler atomvåpen, og har flere ganger advart det internasjonale samfunnet mot å ta for lett på Iran-spørsmålet.
Også for EU-samarbeidet er Iran et viktig spørsmål, og de store aktørene i Europa har ved flere anledninger holdt samtaler med iranske myndigheter i et forsøk på å få landet til å være mer åpen om sitt atomprogram. Hittil har dette ikke ført fram, og forsøket har møtt motstand og kritikk fra amerikanerne, som mener EU-samtalene kun har gitt Iran mer tid.
Dersom verken samtalene fra EU eller truslene fra USA om militære sanksjoner virker, vil landet før eller senere bli stilt overfor sikkerhetsrådet i FN. Hvorvidt FN-organisasjonen blir enige om å innføre sanksjoner er imidlertid uvisst. Ved flere anledninger har Russland hevdet at Iran har all rett til å utarbeide fredelig kjerneysisk teknologi.