Mærli har denne uken vært på en internasjonal sikkerhetskonferanse i Teheran, og var selv på besøk på et av de iranske atomanleggene som danner grunnlaget for den sylskarpe ordkrigen mellom Iran og vestlige land med USA i spissen.
– Jo mer press Vesten legger på Iran, jo mer driver man dem tilbake og gjør dem mer oppsatt på å lage kjernevåpen, tror seniorforskeren ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Kanskje er beslutningen allerede tatt.
Samtidig frykter han at USA snart vil gi opp de diplomatiske kanalene og ta i bruk sterkere midler, i verste fall å gå til militært angrep på iranske atomanlegg.
FN-krav
I en rapport som Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) overleverer FNs sikkerhetsråd fredag blir det slått fast at Iran ikke har oppfylt kravet om å stanse prosessen med å anrike uran. Dessuten blir Iran kritisert for ikke å samarbeide godt nok med IAEAs inspektører.
Iran har selv sagt at de har lyktes i å anrike uran, som er brennstoff for kjernekraftverk. USA og andre vestlige land mistenker Iran for å ville bruke teknologien til å utvikle atomvåpen. De har plassert bevisbyrden på Iran, sier Mærli.
– Iran må selv bevise at de ikke har til hensikt å lage atomvåpen. Det er vanskelig. De opplever de internasjonale kravene som urimelige, sier seniorforskeren, som understreker at IAEA så langt ikke har funnet konkrete bevis for et militært atomprogram.
Langt til våpen
Selv om Iran nå har teknologien til å kunne anrike uran, en teknologi som kan benyttes både til sivile og militære formål, er de langt ifra å lage materiale som er konsentrert nok og i store nok mengder til at det duger til atomvåpen, påpeker Mærli. I dag har landet 164 sentrifuger som brukes til å anrike uran, men trenger flere tusen, kanskje 50.000, til et våpenprogram.
– Dessuten er programmet fortsatt på pilotstadiet, og de har hatt mange tekniske problemer som må løses før de kan anrike uran i større skala, sier Mærli. Han har snakket med teknikere ved et iransk atomanlegg som selv mente de ikke gjorde noe galt i forhold til internasjonale avtaler.
– De venter ikke å bli bombet, sier Mærli.
Iranske ledere sier at ytterligere press, i form av FN-sanksjoner, vil få landet til å trekke seg fra samarbeidet med IAEA, som har hatt svært mange inspeksjoner i landet de siste årene, og dermed hindre alt innsyn i atomprogrammet. Han mener det nå er viktig å trappe ned den harde konfrontasjonslinjen og retorikken, og i stedet innlede en dialog.
Multilaterale anlegg
En løsning kan være flernasjonale anlegg for å lage kjernefysisk brensel, som er under internasjonal kontroll. Dessuten bør IAEA ha en permanent tilstedeværelse i Iran. Det kan bygge tillit.
– Diplomatiet er langt fra ferdig her, selv om det kanskje vil bli sagt fra USAs side, sier Mærli.
Mærli tror mye av bakgrunnen til at iranerne har lagt seg på en stadig steilere linje overfor omverdenen, er at de føler seg urettferdig behandlet. Ifølge Ikkespredningsavtalen, som Iran har sluttet undertegnet, har landet rett til å bruke sivil atomkraft, og det er denne retten de holder fast på i møte med det internasjonale presset.
Men USA og flere andre land mener Iran ikke har samarbeidet godt nok med IAEA, blant annet fordi de ikke har lagt fram alt materiale knyttet til atomprogrammet. Dermed har de også mistet retten til sivil atomteknikk, hevdes det.