Kjemikalietankeren «Bow Asir» ble kapret av pirater i to småbåter 900 kilometer utenfor kysten av Kenya 26. mars.
Kapteinen på Bow Asir, Bjørnar Vågeng, fryktet for livet sitt da han og mannskapet var kapret i over to uker av somaliske pirater.
Les også:
Les også:
Mellom 16 og 18 pirater væpnet med maskingevær tok kontrollen over skipet og mannskapet på 27 om bord. Den eneste norske borgeren om bord var kaptein Bjørnar Vågeng.
Lyd:
- Livet passerte foran øynene
Kapteinen sier i et intervju med NRK at han ikke så dem før det var for seint. Han rakk bare å slå alarm før piratene var ombord:
- Livet passerer revy foran øynene på deg. Du stålsetter deg bare til å iverksette de tiltakene du har øvd på, sier han på telefon fra båten sin.
Vågeng sier at hele situasjonen var veldig nedverdigende.
- Det er jeg som er kaptein, men nå har noen andre har tatt over kommandoen. Nå er det opp til piratene hva som skal skje, sier han.
- Følte du deg truet?
- Ja, du vet at du er i en farlig situasjon. Jeg tror jeg hadde avskrevet meg selv. Jeg hadde sagt farvel til familien så var hvertfall det gjort.
Hør Vågeng fortelle om dramatikken i Her & Nå på NRK P1 klokka 15.05
Fikk kontakt med piratlederen
De første piratene som kom ombord virket ustabile og snakket nesten ikke engelsk. Men etterhvert fikk Bjørnar Vågeng kontakt med han som så ut til å være lederen for piratene, og fikk tillatelse til å bevege seg fritt om bord.
- Han ga beskjed til de andre piratene om at ingen skulle stoppe meg. Så jeg gikk rundt og beroliget mannskapet. Hvis jeg så at noen var nedtrykt og skremt gikk jeg bort og snakket med dem. Jeg fikk en av de som ikke var så skremt til å ta seg av de andre karene, sier han og legger til:
- Piratene så nok at jeg prøvde å roe mannskapet. Jeg sa at jeg ikke kan ha et skremt mannskap, for da kan de gjøre ting som ikke jeg ikke har kontroll over.
Fikk tankene over på andre ting
Bow Asir ble kapret 900 kilometer utenfor kysten av Kenya. Mens båten ble ført mot kysten av Somalia, fikk Vågeng en avtale med kaprerne som gjorde at mannskapet kunne ringe hjem. De fikk også lov til å arbeide.
- Det var et stort pluss for mannskapet mitt. De fikk tankene over på andre ting. De kunne konsentrere seg og satt ikke inne i et rom med et våpen rettet mot seg.
Den 10. april ble båten og mannskapet endelig frigitt. Verken rederiet Salhus Shipping eller kapteinen vil si noe om hvordan forhandligene foregikk eller om piratene fikk løsepenger. En somalisk tjenestemann har sagt at piratene fikk 16 millioner kroner fra rederiet for å frigi Bow Asir.
- Sjøfolk ikke verdt noe
Så langt har de aller fleste rederiene betalt løsepenger for å få frigitt mannskap og skip, og mannskapet har heller ikke vært bevæpna. Men Vågeng mener det er feil taktikk:
- Jeg syns det er en menneskerett at vi kan forsvare oss. Nå lar de oss seile sin egen sjø her ute på havet. Jeg begynner å få en følelse av at sjøfolk ikke er verdt noe, sier han.
- Du mener dere burde ha våpen ombord?
- Våpen og folk til å betjene våpnene. Ære være krigsskipene, men det er et enormt havområde. Du må nesten få hele verdens mariner inn i området for å kunne kontrollere det.
Les også:
Vil ikke hjem ennå
Nå er Bow Asir og mannskapet på vei til en ny destinasjon, men skal først være i havn noen dager. Bjørnar Vågeng vil vente en måneds tid før han reiser hjem.
- Jeg vil gjerne ha en buffer mellom meg og den dårlige periode. Det gjør jeg ved å seile videre. Det er som å sykle, hvis du ramler og ikke setter deg tilbake så tør du nesten ikke å sykle. Jeg er engstelig for det post-traumatiske hvis jeg mønstrer av for tidlig. Men for øyeblikket føler jeg meg bra, det begynner å bli lettere og lettere å jobbe videre.
