Fordi mange vet så lite, er demens ganske tabubelagt. Vi ønsker mer informasjon til både de berørte og befolkningen generelt, slik at vi kan unngå at noen føler skam, sier Lisbet Rugtvedt.
Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen16 grundige søknader ble levert i kampen om å få NRKs TV-aksjon i 2013. Fem medlemmer av Innsamlingsrådet i NRK vurderte søknadene nøye, og valget falt på Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres demenssak.
Enstemmig vedtatt
– Vi hadde 16 gode søknader, og det var vanskelig å velge en av dem, sier Helge Jakob Lund, høyesterettsadvokat og leder av Innsamlingsrådet til NRK.no.
De vurderer sakens formål, og om organisasjonen har hatt TV-aksjonen tidligere.
– Du kan ikke få den på nytt om du nettopp har hatt den. I dette tilfellet var det lenge siden de hadde den sist, og vi syntes alle sammen at det var et godt formål, legger han til.
Det ble enstemmig vedtatt at Nasjonalforeningen for folkehelsen skulle få TV-aksjonen i 2013.
Stort kunnskapsbehov
– Vi er selvfølgelig veldig fornøyd med at vi får TV-aksjonen til neste år, og det betyr mye for demenssaken, sier Lisbet Rugtved, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen til NRK.no.
Hun forteller at pengene som samles inn skal brukes på tre forskjellige områder: Økt åpenhet og forståelse, livskvalitet og deltakelse, samt forskning.
– TV-aksjonen er en god mulighet til å skape en informasjonskampanje og komme ut med kunnskap. Mange vet ikke engang at demens er en sykdom, det er mange som tror det bare er noe som kommer med alderen, opplyser hun.
Ikke alle som blir gamle får demens, og det er heller ikke bare eldre som rammes. Hvert år er det i gjennomsnitt én i hver kommune som får demens før fylte 65.
Kan ramme flere
– og 60 prosent av dem lider av Alzheimer. Det at vi får stadig flere eldre, gjør at vi får mange flere med demens i årene som kommer, sier hun.
Derfor er forskning ett av de tre satsingsområdene.
– Vi ønsker at en del av pengesummen skal gå til forskning, koordinering av forskningsresultater og noe vi skisserer som «Norwegian dementia center». Forskningen begynte så sent som på 80-tallet, og det er et stort behov for mer forskning. For eksempel for å finne årsaken til Alzheimer, og utvikling av medisiner, forklarer hun.
Demens er en paraplybetegnelse på flere diagnoser, der Alzheimer er den vanligste.
Noen personer med demens mister hukommelsen, andre forandrer personlighet.
Vil etablere besøksvenn-ordninger
Mangel på kunnskap gjør at det er en del skam og tabu forbundet med demens både hos dem som er syke og pårørende.
Mange føler de må trekke seg tilbake, hvilket leder til isolasjon og ensomhet.
– Dette bidrar til å forverre sykdommen, understreker Lisbet Rugtvedt.
For å bremse sykdomsutviklingen er det viktig å være i aktivitet, treffe andre mennesker og få andre impulser.
Det finnes mange frivillige som gjør en innsats for personer med demens, og generalsekretæren ønsker å satse systematisk på å skaffe besøksvenner.
– Både de som har demens og bor hjemme, og de som bor på sykehjem, kan være ganske ensomme. De har behov for en besøksvenn som kan snakke med dem, hjelpe dem og sørge for at de kommer seg ut og får stimulans, påpeker hun.
Fordi det er så viktig for personer med demens å komme seg ut og møte andre, er det samtidig vel så viktig at den eller de de møter har kunnskap om sykdommen og vet hvordan de skal håndtere forskjellige situasjoner.
– Personer med demens møter mange yrkesgrupper, særlig innenfor service. Derfor er det viktig at man i arbeidslivet får kunnskap om å forholde seg til demente. Ofte kommer demente opp i farlige situasjoner, for eksempel fordi de ikke lenger vet hvor de er, avslutter generalsekretæren.
