– Sykehjemmene må bli en bedre plass å være. I dag frykter alle jeg kjenner det å komme på sykehjem. Tilbudet må bli så bra at ingen trenger å gjøre det, sier Kjerstin Haukland.
Derfor vil hun bringe utradisjonelle metoder inn i demensomsorgen i Tromsø. På eget initiativ har hun satt i gang «Prosjekt stimuli» for å gi pasienter med demens et bedre tilbud.
Det var moras tre år lange opphold på Sør-Tromsøya sykehjem som vekket Kjerstin.
– De ansatte på sykehjemmene gjør så godt de kan, jeg har ingenting å utsette på jobben de gjør, sier Kjerstin.
– Men det ble fort veldig tydelig for meg hva som manglet, at «restevnen» i hjernen ikke ble ivaretatt.
Savner stimulans
Det hun savnet var et tilbud utover mat, stell og omsorg, et tilbud om aktivitet og stimulans.
– En hjerne som ikke blir utfordret, ikke med store oppgaver, men med litt stimulans, må jo sovne hen, sier hun.
Gjennom «Prosjekt stimuli» ønsker Kjerstin å bringe aktivitet inn i hverdagen til pasienter med demens. Sammen med brukerrådet og ledelsen på sykehjemmet var hun på leting etter utradisjonelle metoder.
– Det jeg fant var noen som kaller seg Klokkeklovnene, som ikke er sirkusklovner, men som bruker klovnens de personaliserte uttrykk til å være personlig, til å nå inn i et helt bortreist menneske.
Hun forteller hvordan hun selv har sett en «klokkeklovn» i aksjon da de besøkte Sør-Tromsøya sykehjem i høst. En av beboerne på sykehjemmet som var kommet langt i sin demenssykdom og sjeldent snakket med noen, reagerte på noen, våknet, reiste seg, gikk etter klovnen, ville ha denne kontakten.
– Alle vi som var til stede sto med tårer i øynene, forteller hun.
Skal utdanne klovner
Tanken er at kulturskolen Kulta, som fra før har sirkuslinje, skal utdanne lokale «klokkeklovner». Også Tromsø kulturskole skal utdanne egne musikkterapeuter som skal inn i demensomsorgen.
Kulturskolen er allerede i dag inne med et tilbud, en musikkterapeut er ansatt i 20-prosentstilling for å gi et ukentlig tilbud til beboerne på «Liljekonvall boenhet». Musikkterapeut Merethe Vadstein Welle sier musikken har unike egenskaper.
– Musikken når et større område i hjernen enn det språket gjør og kan brukes til å huske bedre, sier hun.
Også «Musikk som medisin» skal inn i prosjektet etter hvert, noe som innebærer at man i stedet for medisinering bruker musikk for å takle blant annet aggressivitet og andre vanskelige situasjoner som kan oppstå med folk med demens.
Bevegelser fra hjertet
I tillegg skal sykehjemmet ta i bruk en metode som er utviklet ved og har vært brukt i sykehjem til Kirkens Bymisjon i Oslo.
Metoden heter «Bevegelser fra hjertet» og innebærer å bruke musikk, sang og enkel dans i den daglige omsorgen. Personalet ved noen av boenhetene på Sør-Tromsøya sykehjem skal lære om denne metoden om en måned.
Sammen med Brukerrådet og ledelsen for sykehjemmet har Kjerstin Haukland søkt om 6,8 millioner over tre år til å gjennomføre dette unike prosjektet. Hun håper både fylkesmannen i Troms, Tromsø kommune og Helsedirektoratet vil bidra med penger.
– Regjeringens satsing på demensomsorgen, Demensplanen 2015 «Den gode dagen», gjør at «timingen» for dette prosjektet er bra, sier Kjerstin Haukland.
Gjennom planen har det så langt vært satset om lag 200 millioner kroner årlig siden 2008. I høst ble en revidert utgave presentert, der det skal satses på blant annet dagsentre, pårørendeskoler og kompetanseutvikling innen demensomsorg.
God timing
Også enhetsleder Johan Robertsen ved Sør-Tromsøya sykehjem ser at «timingen» for prosjektet er bra. Han håper at prosjektet vil føre til at beboerne på sykehjemmet, først og fremst, skal få det bedre. Men han håper også at alle sykehjem i Tromsø og i Norge skal dra nytte av dette.
– Når statsminister Jens Stoltenberg snakker om flere hender i eldreomsorgen, så er det ikke sykehjemmene han snakker om, sier han.
– De hendene er kommet i hjemmetjenesten og for funksjonshemmede. Vi i sykehjemmene trenger ressurser og en holdningsendring, vi trenger utvikling.
Men ennå gjenstår det å skaffe penger. Brukerrådets søknad er videresendt fra Tromsø kommune til fylkesmannen. Der skal prosjektet slåss om sju millioner kroner i skjønnsmidler totalt, 11 andre prosjekt fra Tromsø kommune er med i kampen i tillegg til de andre kommunenes søknader.
Byråd for helse og omsorg i Tromsø Kristoffer Kanestrøm (Frp) synes prosjektet er bra, men kan ikke love penger slik det nå ser ut.
