Sivert Høyem tok utfordringen med å lage den offisielle sangen for
TV-aksjonen 2010
på strak arm.
Resultatet ble den 3 minutter og 44 sekunder lange Prisoner of the road.
Allerede de første sekundene er det klart at dette vil bli en sterk opplevelse, der tunge drønn og svisjingen fra raketter dominerer lydbildet.
Videoen til låten er regissert av Erik Poppe. Pengene fra årets tv-aksjon 24. oktober går til Flyktninghjelpen.
- Jeg synes dette er noe av det beste jeg har gjort, mener Sivert Høyem selv.
Men hva mener anmelderne?
Morten Ståle Nilsen, VG:
Morten Ståle Nilsen, VG.
Foto: Ekroll, Anne Liv / Anne Liv Ekroll, NRK
- Siverts sterke vokal, sammen med skjebnestinne pianoakkorder og gitar, understreker vel egentlig ensomheten i låten ganske på egenhånd. Det er nesten så teksten er overfløding, forteller Nilsen til NRK.no.
- Det er notorisk vanskelig å lage overbevisende sanger på "bestilling" til gode formål, men har har han klart det, mener Nilsen.
- Det er en fin og effektiv sang i den ensomme «Sometimes I Feel Like A Motherless Child»-tradisjonen, sier han.
- Låta er litt for treig til virkelig å tenne engasjementet og den røde flammen i meg. Men jeg kan jo forstå hvorfor Høyem velger å legge på seg en relativt sober linje når han håndterer et såpass delikat tema som flyktinghjelp og landflukt, fremholder Faremo Lindholm overfor NRK.
- Det er nok ikke en låt jeg kommer til å sette på hjemme hos meg selv, men den treffer meg for all del tyngre enn "Jeg kan være en venn" og lignende andre "stjernekorprosjekter".
- Der Høyem mot slutten synger "I hold no key that will ever set me free" belyser han min egen kampsak: Gi for guds skyld flere flyktninger nøkkelen til Norge! Den asylpolitikken vi har lagt oss på i dag er lite annet enn inhuman, mener Dagsavisens anmelder.
- Dette er ikke en låt med noe utpreget hitpotensial, til det er den for kompromissløst produsert og framført. Dette er på mange måter klassisk Høyem, den kunne vært en fullvokst, dramatisk Madrugada-låt, men får samtidig sin nerve og intensitet fra det spartanske kompet, sier Bakke til NRK.no.
- Du trenger nok videoen for å kunne få maksimalt ut av låten i en flyktningehjelpkontekst, det er en sterk video. Men Høyem klarer å kanalisere frykt, frustrasjon og desperasjon på en flott måte, han er en stor sanger, og slik sett har låten egenverdi i seg selv.
- Summen av Erik Poppes video, en inderlig låt og en sterk vokal framføring gjør dette til en bauta av kvalitet i den ellers musikalsk tvilsomme hjelperocksjangeren, mener Bakke.
Svein Andersen, Aftenposten:
- Det er en svært iørefallende låt. Jeg liker at den dystre melodien ikke forsøker å skjule de mørke sidene for mennesker i en vanskelig situasjon, sier Andersen til NRK.no.
- Gjennom årenes løp har jeg hørt mange sanger som skal selge et budskap, så det var umiddelbart det musikalske som grep meg. Dette er en låt jeg kunne satt på hjemme i stua, forklarer Aftenpostens anmelder.
