Akevittbonden
Akevitt betyr livets vann, og for mange har den gamle norske brennevinstradisjonen blitt en stor del av livet. Og da tenker vi ikke bare på de som nyter selve drikken.
På Berg i Inderøy i Nord-Trøndelag produserer de kjøtt, korn og karve - og det er nettopp karven som spiller en viktig rolle i den nystartede akevittproduksjonen på gården.
– Det var liksom to alternativer; det ene var surkål og det andre var akevitt, sier bonde Svein Berfjord.
Monopolordningen for fremstilling av brennevin ble opphevet i 2005, noe som gjorde at flere enn produksjonsdelen av Vinmonopolet, Arcus, kunne lage og selge akevitt.
– Jeg er veldig positiv til at vi får mange produsenter av akevitt som lager mange sorter for små miljøer, for det bygger kunnskap og interesse rundt akevitt i Norge. Ingenting kunne glede meg mer, sier fagdirektør i Arcus og selve "mister akevitt", Halvor Heuch.
– Flytende potet
Akevitt er et potet- eller kornbasert brennevin som holder rundt 40 prosent, og som hovedsaklig blir framstilt i de skandinaviske landene. I Norge baseres akevitt på potetsprit, som lages ved at poteter blir most, gjæret og deretter destillert. Råspriten blir deretter renset før den blandes med krydderdestillat og vann.
Inderøy Brenneri ble etablert i 2015 og leverte de første flaskene til lokale Vinmonopol i vår.
– Jeg begynte å destillere i mars i fjor og kjørte ikke bil før i april i år, sier Berfjord med et glimt i øyet som indikerer at historien nok er en liten overdrivelse.
Egen karve dyrket på gården er altså en av de viktigste ingrediensene i Inderøy-akevitten.
– Det er sju-åtte dyrkere på Inderøy som produserer stort sett all karven i Norge. Jeg vil påstå mesteparten av norsk akevitt produseres med Inderøykarve, sier Berfjord.
Han viser hvordan han tapper ren potetsprit fra en svær plastdunk. Råspriten lages på Sundnes brenneri i Inderøy og sendes til Gjøvik for rektifisering (rensing) før Berfjord får den nøytrale spriten tilbake og kan lage akevitt.
– Dette er 96 prosent ren alkohol. Flytende potet.
Brukte akevitt som medisin
Akevitten er sporet tilbake til 1300-tallets fransiskanermunker i Frankrike. I Norge er akevitt først nevnt i 1531, da Eske Bilde sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn (...) som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis». Altså trodde man at akevitt kunne hjelpe mot alle innvortes sykdommer.
Brennevinsfremstillingen i Norden har røtter tilbake til 1500-tallet, og ifølge Arcus var det faktisk kirkens menn som sto bak de første forsøk i destillasjonskunsten her hjemme.
I dag produseres det akevitt i Skandinavia, Finland og nord i Tyskland.
– Men det er kun i Norge vi har tradisjonen med å fatmodne spriten. Eiketanninene gjør at man får bort den kvasse spritsmaken og akevitten blir "mjukere", sier Berfjord.
Skal det være en akevitt med værballer?
Fagdirektør i Arcus og destillatør av akevitt, Halvor Heuch, er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk matkultur og akevittradisjon. Han sier akevitt er mye mer populært nå enn da han begynte med det i 1986.
– Grunnen til det er rett og slett at vi har fått den ut av fryseren og ned i ordentlige glass. Folk begynner å registrere at det er et kvalitetsbrennevin, og ikke et brennevin man drikker bare for å bli full.
Norsk akevitt har også fått en egen beskyttelse innenfor EU-regelverket. Hvis det skal kunne stå "norsk akevitt" på etiketten, må den være fatlagret og laget på potetsprit. Den skal være tilsatt destillat av karve eller dill og det er en viss grense for sødme.
Heuch sier han er konservativ når det gjelder hva slags smaker som bør tilsettes, men har selv laget en ganske eksotisk variant på bestilling.
– Jeg laget en akevitt med oppskrift fra 1594 på bestilling fra Norsk folkemuseum, hvor jeg blant annet brukte reinsdyrhorn og værballer.
Fra hjemmebrenning til ... hjemmebrenning
I 1816 ble hjemmebrenning tillatt for alle som eide egen jord, og det ble brent på de aller fleste gårder i landet. Samtidig nådde potetproduksjonen nye høyder, spesielt i distriktene rundt Mjøsa og i Trøndelag. Dermed ble de også de viktigste produksjonsområdene for brennevin, noe de fortsatt er.
I 1919 ble salg av brennevin forbudt, noe som blant annet resulterte i omfattende smugling. Tre år senere ble derfor Vinmonopolet etablert og i 1927 opphørte brennevinsforbudet. Større brennerier hadde nå tatt over, og de fleste lokale brenneriene forfalt.
De siste årene har fokuset på kortreist og tradisjonell mat og drikke ført til en ny oppblomstring av småskala akevittproduksjon. Da må du i så fall ha løyve.
– Men når du har fått statlig tilvirkingsbevilling så er det ingen begrensninger på hvor stor produksjon du kan ha, sier Svein Berfjord på Berg.
– De som kun satser på akevitt vil slite
Mesteparten av akevitten som selges er fremdeles Arcus' produkter, slik som de kjente linjeakevittene, Gammel Opland og Simers Taffel. Men det har også kommet mindre produsenter inn på Vinmonopolets hyller.
– Det er en fire-fem nye produsenter som klarer å produsere godt og over tid. Flere prøver seg, men det å produsere en god akevitt krever stor kunnskap. Alle ønsker å lage noe som smaker som Gammel Opland eller Lysholm Linie, men det skal noe til før de er på det kvalitetsnivået, sier Heuch.
Den erfarne destillatøren sier at de som produserer bare brennevin for salg vil slite. Han understreker imidlertid at de små produsentene har sin misjon i nærmiljøet, og han ser at det er lettere å klare seg for de som også kan tilby andre ting.
Det er i så fall godt nytt for Svein Berfjord på Berg, som satser på gårdsturisme og har eget landhandleri, gårdsslakteri og spisested.
– I kombinasjon med alt annet vi driver med, begynner også akevittproduksjonen å bli en del av vårt levebrød.
Ikke lett å komme inn på Vinmonopolet
Selv om det nå er flere og flere som produserer akevitt, er det vanskelig å komme inn på Vinmonopolets lister - utenom på utsalgene i nærområdet.
– Vinmonopolet tar nesten ikke inn nye akevitter i det hele tatt, for det er på en måte nok akevitter. Det betyr at produsentene må selge til hoteller og restauranter, eventuelt også egen servering på egen gård, sier Heuch.
Det er også slik at om du får solgt produktet ditt på polet, kan du fort bli kastet ut igjen.
– Vinmonopolet har et visst antall produkter i hver prisgruppe, og kommer det en annen akevitt inn som selger bedre, detter du ut.
Heuch råder nye akevittprodusenter til å finne ut hvor de kan få solgt produktene sine og hva de må ha i inntjening.
– Du må ta i betraktning alkoholavgifter, moms, produksjonskostnader, investeringskostnader, innkjøp av fat og lagring. Mange tenker ikke nok på de økonomiske sidene.
Men oppskriften min får du aldri ...
På Berg er optimismen stor, og oppskriftene til de tre ulike akevittene voktes som en skatt.
– De er hemmelige, ja. Jeg har brukt mye tid og mye smaking for å komme frem til dem, så de er jeg forsiktig med.
Berfjord sier han holder på å eksperimentere med flere akevittsorter, og holder frem en flaske med destillert granskudd.
Etter fatmodningen pumpes akevitten opp i en melketank, deretter kuldestabiliseres og filtreres den før den has opp i en annen tank og er klar til tapping på flaske.
– Jeg har ikke noe som heter "juleakevitt", men jeg merker at folk vil ha det, så neste år må jeg vel komme med en jeg også. Og den må jeg begynne å forberede allerede på nyåret.
– Du får ha litt juletre i den, da?
– Den kan få juletredestillat, ja! Der sa du det, gliser akevittbonden fra Inderøy.