De skal egentlig ikke eksistere, Kringsollfonna rett sør for Oppdal og Storbreen like nord for Snøhetta, skriver Gemini.no.
På disse stedene er somrene for varme og vintrene for tørre til at isbreer eller flerårige snøfonner skal kunne dannes. Likevel har de gamle snø- og isfenomenene klart seg i over 5000 år.
I løpet av en kort tidsperiode har de likevel nesten smeltet bort. Får vi én eller to varme sommere til, vil de være historie.
Finner gamle gjenstander
NTNU Vitenskapsmuseet leder prosjektet, og arkeologer har allerede hentet ut spennende funn fra områdene som kommer til syne når isen og snøen forsvinner. For eksempel pilspisser som er over 5000 år gamle.
Forskerne fra Geografisk institutt er derimot mest opptatt av sammenhengen mellom værforhold og hvordan snøfonnene legger på seg og smelter bort.
– Norge har lang tradisjon for å gjøre målinger på breer av ulik størrelse, men vi har svært liten kunnskap om de minste breene, sier førsteamanuensis Geir Vatne ved Geografisk institutt til Gemini.no.
Overraskende resultat
En isbre er en flerårig masse av snø og is i bevegelse, mens snøfonner ligger i ro. Mye teknologisk utstyr tas i bruk for å skaffe kunnskap om breene og deres egenskaper.
– En del av resultatene overrasker oss. Det ser ut som flere av fenomenene som vi kaller snøfonner, egentlig er isbreer, sier Vatne.
– Når snøfonnene først er borte, vil pilskafter av tre og annet organisk materiale som ligger inne i dem, raskt brytes ned. Da er det tapt for alltid, forklarer han.
Kan forsvinne helt
Både Kringsollfonna og Storbreen la kraftig på seg vinteren 2012, på tross av at det ikke kom spesielt mye snø. Årsaken var at det var mye vind i periodene rundt og etter store snøfall, slik at snøen samlet seg i forsenkningene.
I løpet av den varme sommeren i 2014 mistet derimot Kringsollfonna over 10 meter med snø og is.
– Våre målinger viser at det fortsatt er igjen åtte meter med is der fonna er på det tykkeste. Får vi én sånn varm sommer til, kan derimot hele Kringsollfonna være borte, sier Vatne.
Ved hjelp av en laserskanner måles det hvor mye fonnene legger på seg om vinteren og smelter om sommeren.
Foto: Geir Vatne/NTNU
