Barn forteller ikke det mest alvorlige – stoler ikke på de voksne

– Jeg fortalte om det vanskelige hjemme alt for seint fordi jeg visste ikke hva som da ville skje. Sånn kan vi ikke ha det, sier Ayla.

Ayla

GI BARNA TRYGGHET: Det sier Ayla som selv ikke fortalte om problemene sine fordi du hun var utrygg på dem som skulle hjelpe henne.

Foto: Vegard Woll / NRK

Hun kjenner hjelpesystemet bedre enn de fleste og vet hva hun snakker om. Sammen med Uliana setter hun ord på hvorfor svært mange barn i Norge ikke forteller om alvorlige og skadelige ting de opplever.

– Det er så altfor mange barn som skulle fortalt så mye tidligere for da ville de fått hjelp. Men fordi de ikke føler det er trygt nok å fortelle så holder de det heller inne i seg fordi de ikke vet hva som vil skje, sier Ayla.

Hun vokste opp i et hjem der mye rus var en av grunnene til at hun ikke følte seg trygg. Og Ayla ble 14 år før hun fortalte om det. Men da fikk hun god hjelp og har det veldig bra i dag.

Og hun får støtte fra Uliana som først kom seg ut av en alvorlig situasjon da hun fikk snakka med en lærer hun følte seg trygg på og som hjalp henne.

– Når jeg først fikk sagt fra hørte de på meg. Både læreren, helsesøstera og fastlegen avtalte med meg hva de kunne si videre og hvordan vi kunne gjøre det framover slik at slik at jeg følte meg trygg. Det er sånn det skal være, sier Uliana.

Både Ayla og Uliana er såkalte «proffer» i Forandringsfabrikken – en stiftelse som i samarbeid med unge med egen erfaring gir råd til myndighetene i spørsmål om blant annet vold og overgrep.

Ayla og Uliana

DELTE SINE HISTORIER: Ayla og Uliana fortalte hvordan de opplevde hjelpeapparatet.

Foto: Vegard Woll / NRK

Bare en av fire forteller

Sammen sto de denne uka foran en sal med over 400 mennesker som har som jobb å hjelpe barn og ungdommer ut av vanskelige situasjoner.

Folk fra psykiatrien, barnevernet, PPT, barnehager, skoler og en rekke andre instanser i Trøndelag fikk gode råd fra ungdommene som selv har kjent på kroppen hvordan systemet fungerer.

Hovedbudskapet var klart. Fagfolka må lytte til barnas erfaringer og råd.

Råd fra ungdommene

GODE RÅD FRA BARNA: Det er viktig at det samarbeides godt med barna for å få de til å snakke.

Foto: Vegard Woll / NRK

– Norge må få lovverk og retningslinjer sånn at oppvekstarbeidere kan ta imot det barn forteller, på en trygg måte for barna. Fagfolkene må så vite hva som oppleves trygt. Da vil nok ryktene gå blant barn, om at voksne er til å stole på. Barn kan da få god hjelp, sier Marit Sanner i den ideelle stiftelsen Forandringsfabrikken.

De møter barn og unge rundt i Norge og henter systematisk inn deres erfaringer og råd fra møter med systemene.

Undersøkelsene de står bak viser at bare en av fire barn forteller om det vanskeligste og vondeste til barnevernet og til psykisk helsevern.

Forandringsfabrikken har gjort tre kvalitative undersøkelser med over 300 barn og unge i alderen 6–20 år. Den ble gjort i 2019 om deres kontakt med både barnevern og psykisk helsevern.

Barnet må bli kaptein

Marit Sanner mener Norge burde stoppa opp nå for å finne ut hvorfor så få får til å fortelle det mest alvorlige de har opplevd, sånn at de kan få god hjelp.

– Alle oppvekstarbeidere må vite hva som skal til for at barn forteller og de må vite hvordan de skal ta imot informasjonen på en trygg måte. Først når de vet dette kan barna føle seg trygge på at når de forteller noe så vil dette bli gjort trygt for barn videre, sier Sanner.

Hun sier videre at barna da får være med, litt som kapteiner, og styre skipet videre sammen med voksne som de opplever at de er trygge på.

Vi må henvise mindre og gjøre mer

Erik Stene

Erik Stene hørte ekstra godt etter da Ayla, Uliana og de andre ungdommene prata. Han er direktør for oppvekst- og velferdsetaten hos fylkesmannen i Trøndelag og skal passe på at barne- og unge blir fulgt opp på skikkelig vis.

– Veldig mange barn forteller ikke om problemene sine til barnevern og andre som skal hjelpe dem. Er ikke hjelpeapparatet godt nok?

– Nei, vi er veldig gode på å henvise barn videre. Det er alltid noen andre som skal gjøre en jobb og så blir barna sendt mellom. Vi må med andre ord henvise mindre og gjøre noe mer, sier Stene.

Erik Stene

EN ALVORLIG SITUASJON: Det sier Erik Stene som er direktør for oppvekst- og velferdsetaten hos fylkesmannen i Trøndelag.

Foto: Vegard Woll / NRK

– Blir ikke tryggere om du har mastergrad

Han er tydelig på at vi ikke kan ha en situasjon der barn som ikke blir tatt vare på, blir slått eller krenka ikke tør snakke med hjelperne og mener det er det viktigste temaet under konferansen.

– Barn opplever ikke noe mer trygghet ved at du har mastergrad eller en sjefsjobb. De leter etter voksne de virkelig kan ha stole og føle seg trygg på. Da må du trene på det og ha ferdigheter til det og bry deg om ungene, sier Stene.

Barneombud Inga Bejer Engh synes situasjonen er alvorlig og sier de nå må snakke med de barna som ikke forteller og finne ut hvorfor.

Må gjøre noe nå

– Når vi har de svarene må vi innrette hjelpeapparatet på en måte som gjør at de ikke kvier seg eller er redd for å si ifra. Og dette må vi gjøre noe med nå, sier Engh.

Barneombud Inga Bejer Engh

VI MÅ GJØRE NOE NÅ: Det sier barneombud Inga Bejer Engh.

Foto: Vegard Woll / NRK

Hun tror også mye erfaringene ungdommene delte fra scenen er viktig å ta med seg.

– Det må være trygt å si ifra ellers vil vi ikke kunne hjelpe flere barn på sikt.

Ayla og Uliana håper at de som lyttet tok kunnskapen ordentlig til seg og bruker den i jobben sin framover.

– Jeg tror de så på oss at dette er viktig for oss og siden de sjøl jobber med barn og mennesker må de ta til seg det vi forteller, sier Uliana.