Thomas hevder han er uskyldig dømt etter dødsulykke – ber om å få saken gjenopptatt

Ulykken skjedde da vogntoget til Thomas Elverum krasjet med en personbil på E6 i Drivdalen sør for Oppdal i 2012.

Han er dømt for uaktsomt bildrap i to rettsinstanser, og har ikke vunnet frem. Nå skal han sende saken til Gjenopptakelseskommisjonen, fordi han hevder seg uskyldig dømt.

Nå, etter åtte år har Elverum og hans støttespillere jobbet fram nye beviser på det de mener er kritikkverdige ting som ble gjort i retten:

• Statens vegvesen la frem målinger av ulykkesveien i lagmannsretten som senere viste seg å være feil
• En teknisk feil på vogntoget ble avfeid med feil bevis i retten
• Viktige rapporter ble heller ikke lagt frem i retten

I en e-post til NRK skriver Statens vegvesen at saken er ferdig behandlet i rettsapparatet.

«Det er Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker som vurderer om det foreligger nye opplysninger som gjør at saken eventuelt skal prøves for retten på nytt», skriver vegvesenet.

Vogntoget dekket hele veibanen

Det var nullføre og glatt morgenen fredag 24. februar i 2012. I en semitrailer var Thomas Elverum på vei fra Dombås, nordover til Trondheim.

I motgående kjørefelt kom en personbil med fire passasjerer.

Så skjedde det fatale. Da Elverum var på vei opp en slak bakke, så han i sidespeilet at hengeren fikk skrens. Han mistet kontrollen, og etter hvert dekket semitraileren hele veibanen.

Personbilen hadde ingen mulighet til å unngå kollisjon. Foran i passasjersetet satt en 25 år gammel kvinne. Hun døde momentant.

– Et sant mareritt

Påtalemyndigheten skrev i tiltalen at Elverum hadde kjørt for fort, og dermed fått skrens på vogntoget.

Han ble dømt til ubetinget fengsel i seks måneder, tap av førerretten for alltid og til å betale en erstatning på 750.000 kroner.

Etter siste runde i lagmannsretten følte Thomas Elverum at vesentlige bevis som burde kommet frem i retten, ikke gjorde det.

– Det har vært tøffe år, og jeg klarer ikke å slå meg til ro før jeg har prøvd alt, sier han åtte år etter ulykken.

Strides om farten

I tillegg til nødetatene, rykket trafikkulykkesgruppa til Statens vegvesen ut for å undersøke og dokumentere ulykkesstedet sammen med politiet. I rapporten slo de fast at hastigheten Elverum hadde, normalt ikke skulle føre til skrens.

Spørsmålet er hva som gjorde at Elverum først fikk skrens. For idet skrensen var et faktum, var det lite han som sjåfør kunne gjøre, forteller sivilingeniør og forsker innen trafikkteknikk på NTNU, Arvid Aakre.

Aakre var hentet inn som ekspert i rettssaken mot Elverum. Han mente at det sannsynligvis ikke var høy fart alene som gjorde at vogntoget skrenset.

Likevel ble høy fart konklusjonen da lagmannsretten avsa sin dom.

Støtte fra Sørlandet

På en annen kant av landet satt en håndfull personer fra ulike fagmiljøer med et stort engasjement for bremseproblematikk på tungbiler.

En av dem var Helge Andersen, med over 25 års erfaring i Statens vegvesen. Også han ble hentet inn som ekspert i rettssaken.

Andersen hadde vært borti en rekke ulykker som lignet Elverums. Han så raskt en sammenheng.

– Det har jo vært ganske sterk ekspertise i saken og sagt at hastighet ikke er årsaken i seg selv, det må være andre feil her, sier han.

Andersen og resten av gjengen på Sørlandet begynte å gjøre sine egne undersøkelser, og mener de har funnet flere nye bevis på at Elverum er uskyldig dømt.

De mener blant annet de kan bevise at en teknisk svikt på kabelen, mellom trekkvogna og hengeren på vogntoget til Elverum, alene kan forklare ulykken

Hevder det ikke var tekniske feil

Mellom trekkvogna og hengeren settes en kabel inn i sju små stikker på hver side. Ifølge Andersen var to av stikkene på hengerens side klemt inn. Det var derfor kontaktfeil mellom hengeren og trekkvogna.

Men i ulykkesrapporten skrev Statens vegvesen at det ikke var «tekniske mangler på noen av kjøretøyene som har medvirkende eller direkte årsak til at ulykken oppstod».

Samtidig, i et brev til aktor, skrev vegvesenet at de ikke sjekket kontakten på tilhengerens side, kun kontakten på trekkvogna.

– Hvordan kan du konkludere med at det ikke var noen tekniske feil på vogntoget, når du faktisk ikke har kontrollert det, spør Andersen retorisk.

– Gjør vogntoget til et monster

Datahjernen til vogntoget, som kan sammenlignes med den svarte boksen i et fly, viser derimot noe annet. Utskriften fra datahjernen forteller om 134 strømbrudd mellom trekkvogn og henger på vogntoget til Elverum.

Uten strøm, snakker ikke trekkvogn og henger sammen. Bremsene går automatisk på for fullt. Andersen sier kontaktfeilen gjør at hengeren slår ut uten at sjåføren nødvendigvis får noe varsel. Vogntoget blir livsfarlig.

– Hver og en av de strømfeilene gjør vogntoget til et monster – uavhengig av hvem som kjører det, og hvilket føre. Det er så komplisert at en sjåfør ikke bare kan ta en sikkerhetskontroll rundt bilen for å oppdage dette, sier Andersen.

Teorien om at strømbrudd utløste skrensen får støtte av sakkyndig Arvid Aakre.

– Det kan være forhold ved veien som har vært med og gjort det her. Det kan også være tekniske forhold ved bil, og da kombinasjonen trekkvogn og henger, sier Aakre.

Bremsesystem ute av kontroll

I tillegg mener Elverum og gjengen på Sørlandet at nye opplysninger om hjelpebremsesystemet på lastebilen kan bidra til å forklare ulykken.

De har funnet ut at hver tiende gang kjøretøyets retarder, et hjelpebremsesystem, brukes, så overlater den bremsingen til bilens eget bremsesystem.

I Elverums tilfelle var det et bremsesystem som var ute av kontroll på grunn av strømbrudd mellom trekkvogna og hengeren.

Det vil ifølge dem ytterligere kunne forklare hvorfor hengeren overbremset og fikk skrens.

En sving han aldri var i

I rettssalen forteller Statens vegvesens eksperter om svingen de mener Elverums vogntog begynte å skrense.

Men når Andersen og støttegruppa flere år senere undersøker ulykkesstedet, finner de ingen sving med målene vegvesenet brukte. Andersen mener skrensen startet i en betydelig slakere sving enn det vegvesenets sakkyndige la frem i retten.

I tillegg til den første ulykkesrapporten, utarbeider Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) også en rapport fra ulykken i Drivdalen. Målene på svingen i denne rapporten samsvarer med åstedsundersøkelsene til Andersen, og avviker fra det vegvesenet hevdet i retten.

Det var bare ett problem. UAG-rapporten var unntatt offentlighet, og ble ikke lagt frem som bevis i rettssaken.

– Vi opplever at to rapporter fra samme etat har ulikt innhold når det gjelder hvor krapp svingen som uløste skrensen var. Rapporten ble holdt tilbake for domstolen, sier Andersen.

Mener flere rapporter ble tilbakeholdt

I tillegg hadde Statens havarikommisjon vurdert en lignende ulykke ved Hjellebøl i Akershus i 2012, hvor konklusjonen var feil på bremsene.

Både Arvid Aakre og Helge Andersen mener rapportene ville vært nyttige for å belyse Elverums sak i lagmannsretten.

– Vi opplevde at det ble tilbakeholdt rapporter som hadde vesentlig betydning. Jeg sitter jo med et inntrykk av at Thomas Elverum ikke har fått saken sin ordentlig belyst, og at han kan være uskyldig dømt, sier Andersen.

Statens vegvesen skriver til NRK at retten har gjort en selvstendig vurdering av opplysningene som kom frem i vitneførselen og i aktuelle rapporter som ble lagt frem.

Videre skriver de at saken er ferdig behandlet i rettsapparatet, og at de ikke har ytterligere kommentarer til dette.

Personene som satt i bilen som kolliderte med Elverum og den avdødes etterlatte er informert om at NRK publiserer denne saken.