Hopp til innhold

Studentfestival fyller 100 år: – Uka er ikke det den var, og det har den heller aldri vært

Norges største og eldste studentuke fyller 100 år i år. Det hele startet med pengemangel og gjøglerglede, forteller forfatteren bak boka om Uka-historien.

Uka 1977

STUDENTER OG REVY: Skuespiller Pernille Sørensen spilte i UKE-revyen i 1999. Det har vært satt opp revy under alle festivalene siden 1917, og revyen er fortsatt en grunnstein i Uka.

Foto: foto.samfundet.no

– Det er gammel kjærlighet, det må jeg innrømme, sier Torgeir Bryge Ødegården til NRK om sitt forhold til Uka.

I 2005 kom han fra hjemstedet Øyer i Gudbrandsdalen til Trondheim for å studere fysikk ved NTNU. Han forsto ikke alt som handlet om Uka med én gang.

– Jeg brukte litt tid, men etter hvert ble det oss.

I 2009 var han sjef for hele festivalen. I dag jobber han i Statoil, og har skrevet bok om 100-årsjubilanten.

Første UKA i Trondheim etter krigen.

FØRSTE ETTER KRIGEN: Uka ble ikke arrangert under krigen, men var i gang kort tid etter at freden kom. Tross motforestillinger ble Uka i 1945 nemlig gjennomført med revyen "Go-a-head" etter en betydelig dugnad. Revyen tok opp alt fra "gutta på skauen" til "tyskertøsene" og gikk for fulle hus. Folk overnattet i telt utenfor Samfundet for å få billetter.

Har betydd mye

Ødegården mener UKA har betydd mye for Trondheim som studentby.

– Historisk var det et samlende prosjekt for studentbyen Trondheim, som sikkert hadde et behov for å markere seg opp mot Oslo, som hadde lengre tradisjoner som studentby. I dag er antallet studenter mye høyere. Uka er en av de store, samlende aktivitetene på tvers av fag og campuser, sier Ødegården.

Trondheim by har hele tida vært stolt av Uka og studentmiljøet, ifølge Ødegården.

– Uka har vært en anledning for Studentersamfundet og studentmiljøet til å åpne dørene og å invitere byen inn – og til å ta Uka ut i bybildet. Slik er det fortsatt: Uka er studentene som inviterer Trondheim på fest, fastslår han.

UKE-blest i 1969

UTE I BYEN: Studenter jobber med å skape blest om Uka ute i Trondheims gater i 1969. Festivalen har vært en anledning for Studentersamfundet og studentmiljøet til å åpne dørene og å invitere byen inn – og til å ta Uka ut i bybildet, mener forfatteren av ei ny bok om Uka.

Foto: foto.samfundet.no

Pengemangel og gjøglerglede

Det var hovedårsaker til at Uka så dagens lys i 1917: Pengemangel og gjøglerglede. Studentersamfundet trengte penger, og studentene ønsket å spille revy.

Alle studentukene har hatt et eget navn, som er det samme som revyen. I 1917 het den «Baccarat», varte i ei kalenderuke, og besto av revyen, lotteri på Torvet og dans og servering i Studentersamfundet.

I 1917 var studentene de få utvalgte som fikk studere ved NTH. I dag har NTNU 36.000 studenter spredt i svært mange fagretninger.

– Uka har gjennom årene måttet satse bredere. Det har gitt den brede kulturfestivalen vi har i dag, forklarer Ødegården.

Under årets uke, «Ta-De-Du!», er 1700 frivillige i sving over 25 dager. Musikkstjerner som Martin Garrix og Astrid S står på scenen. Du kan delta på haugevis av arrangementer, og selvfølgelig se Ukerevyen og teaterstykker. Hele 90.000 billetter ble solgt under forrige Uke.

Full fest utenfor teltet i Dødens Dal under Uka-09

FULL FEST: Full fest utenfor teltet i Dødens Dal under Uka 2009. Uka samler store folkemengder til arrangementer og konserter med store artister.

Foto: Arne Kristian Gansmo

Ikke det den var, men ...

Ødegården savner av og til å være student.

– Jeg tror grunnen til at mange besøker Uka igjen, selv etter egen studietid, er å få gjenoppleve drømmen om et evig studentliv, sier han.

Selv håper Ødegården på 100 nye år:

– Det eneste vi kan si sikkert om Uka, er at den ikke er det den var – men det har den heller aldri vært.

Ved midnatt ble det klart: Verdens lengste UKE heter TA-DET-DU! (Foto: Torstein Olav Eriksen/Olav Kvistad, Under Dusken)

VIDEO: Se avdukingen av navnet på studentfestivalen i 2017.