Slik jobber de for å unngå brann i norske kirker

I Nidarosdomen øver brannvesenet årlig og de har montert automatisk slukkeanlegg, men tilstanden er en helt annen i de fleste andre norske kirker.

Trondheim Brann- og redningstjeneste har årlige befaringer i Nidarosdomen.

ØVER FLERE GANGER I ÅRET: For å forberede seg på hva som kan oppstå har brannvesenet i Trondheim flere øvelser i Nidarosdomen.

Foto: Trondheim Brann- og redningstjeneste.

– Det er både dypt tragisk og skremmende, sier Steinar Bjerkestrand.

Likhetstrekkene mellom Nidarosdomen og Notre-Dame er flere. De er begge bygd i gotisk stil og regnes for å være nasjonalhelligdommer. Det var derfor ekstra spesielt for direktøren for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, da flammene sto ut av kobbertaket på det ikoniske kirkebygget i Paris.

Mens store deler av takkonstruksjonen i Notre-Dame er i tre og annet brennbart materiale er takkonstruksjonene til Nidarosdomen hovedsakelig i stål. Det gjør at en slik brann ikke skal kunne oppstå i Domen.

– Du kan ikke få den type brann som du ser i Notre-Dame. Det kan oppstå mindre skader, men vi har slukkeanlegg som er direkte koblet til brannvesenet, og politiet har direktealarm, forteller arkeolog Øystein Ekroll ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR).

Selv om Nidarosdomen har brannsikringen i orden, er tilstanden ved de fleste av Norges kirkebygg en annen.

Flere kirker har mangler

– Brannsikringen burde vært bedre, slår Randi Moskvil Letmolie fast.

Hun er avdelingsdirektør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter. KA gjennomfører hvert fjerde år en kirkekontroll. Dette er en visuell kontroll gjort av eier og omfatter alle de 1633 kirkebyggene i Norge. Kirkebyggdatabasen viser at brannsikkerheten i norske kirker er mangelfull. Den siste offentlige rapporten fra 2017 viser dette:

  • 88 prosent har ikke automatisk brannslukking
  • Over 30 prosent av byggene har ikke direkte varsling til brannvesen

– Vi må få til et løft på alle kirker. Da særlig kirkene med kulturminneverdi. I gjennomsnitt koster det mellom en til to millioner per bygg for et forsvarlig og tilpasset slukkeanlegg. Alle bør ha et system som fungerer for å ivareta bygget og kulturminnet, sier Letmolie.

Heddal Stavkirke

NY AVTALE: Staten har brukt over 130 millioner til stavkirkene de siste årene og nylig har riksantikvaren inngått avtale om at de skal følges nøye framover. Man vil gjøre alt for å unngå brann eller ødeleggelser.

Foto: Roald Marker

– Ikke godt nok

Mens brannsikringen i steinkirkene er mangelfull har Staten de siste årene brukt over 130 millioner på stavkirkene. Alle de 28 stavkirkene i Norge har montert automatisk slukkeanlegg. I tillegg har Riksantikvaren nylig inngått avtale om at de skal følges nøye framover.

– Alle stavkirkene er klenodier fra middelalderen. Det er eksepsjonelt stor kulturhistorisk verdi på dem. Ofte er de rikt utsmykket og unike, flere er opptil 900 år gamle, sier Harald Ibenholt hos Riksantikvaren.

– Å miste en stavkirke ville vært et stort tap for Norge.

At over 30 prosent av kirkene ikke har direkte varsling til brannvesen og kun tolv prosent har automatisk brannslukking er ikke godt nok, mener også Ibenholdt.

Stavanger Domkirke i strålende solskinn

MIDDELALDERSK UTRYKK: Stavanger domkirke er den av landets domkirker som i størst grad har beholdt sitt middelalderske uttrykk.

Foto: Stine R. Rørvik / NRK

– Umulig å redde de viktigste gjenstandene

Sørvest i landet ligger Stavanger domkirke. Den er fra første halvdel av 1100-tallet, og det eldste stående domkirkebygg i Norge.

Kirken har tusenvis av besøkende hvert år og er den eneste kirken som har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet.

– Vi har noen store utfordringer den dagen det brenner og vannet strømmer fra sprinkleranlegget, sier kirkeverge Svein Inge Thorstvedt som har ansvaret for kirkebyggene i Rogaland.

I år startet de med en restaurering som gjør at hele kirken kommer til å være stengt i to år. De skal blant annet bytte ut hele det elektriske anlegget. Thorstvedt mener mye kan forebygges med bedre sikringstiltak. Likevel, det er ikke alt som er like lett å få reddet ut av kirken ved en eventuell storbrann.

– Slik jeg ser det, vil det være umulig å redde de viktigste verdigjenstandene ut av kirken. Grunnen er størrelse og vekt på gjenstandene.

Verdigjenstandene han sikter til er fem minnetavler, og prekestolen fra 1600-tallet. De regnes som selve kronjuvelene i kirken og er ifølge vergen uerstattelig.

Trondheim Brann- og redningstjeneste på befaring i Nidarosdomen

ÅRLIGE BEFARINGER: Taket på Nidarosdomen har brent tre ganger etter reformasjonen. For å forebygge har brannvesenets beredskapsavdeling har årlige befaringer. Her fra den forrige i oktober i fjor.

Foto: Trondheim Brann- og redningstjeneste

Øver flere ganger i året

Mye er uerstattelig også i Nidarosdomen. For å forberede seg på hva som kan oppstå har brannvesenet i Trondheim flere øvelser i katedralen. Én til to ganger i året er de innom og øver nettopp på det å rykke inn høyt, og å kunne slukke høyt.

I tillegg kommer alle nye brannfolk i Trondheim innom Nidarosdomen for å gå gjennom hvor de skal gå opp og hvor høyt de kan gå. Flere av brannbilene i Trondheim har også veldig høye lifter som gjør at de i alle fall kommer et godt stykke opp på katedralen.

– Vi er sikret på tre forskjellige metoder, men man er jo hele tiden i beredskap. Per i dag vet vi ikke noe bedre måte å sikre Nidarosdomen på enn det vi gjør, sier direktør Bjerkestrand ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.