Slik blir du lykkelig på jobb

Arbeid er lykka i livet, sier noen. Eller gjør lykka deg bedre i arbeidet? Forsker Lisa Vivoll Straume ved NTNU forsker på hvordan flere kan finne nettopp lykka.

Forsker Lisa Vivoll Straume ved NTNU

Hva gjør oss lykkelige i arbeidslivet, er spørsmålet Forsker Lisa Vivoll Straume ved NTNU skal finne svar på.

Foto: Marit Stuedahl

Mye penger og innsats er brukt for å finne ut hva som gjør folk syke, og det er vel og bra. For Straume er oppgaven så å si det motsatte. Hun vil finne ut hvorfor de som er fornøyde og lykkelige på jobb faktisk er det. Hva som gjør dem i stand til å ha lykka i seg år etter år, i motsetning til mange andre.

Positiv psykologi

Utgangspunktet er positiv psykologi, en ganske fersk gren innen faget med utspring i USA på slutten av 1990 tallet. Her var takt og tone å forske på mennesker som lever et framgangsrikt og positivt liv. Og skal vi tro mannen som regnes som retningens grunnlegger, professor Martin Seligman, kan mye av dette læres. Med andre ord at uansett gener og oppvekstmiljø, så kan noe av lykken dyrkes fram ved egen innsats.

Innen dette feltet arbeider Lisa Vivoll Straume NTNU med en doktorgrad.

Være oppslukt

– Lykke er å ha positive følelser og engasjement. Det er å være oppslukt i det du gjør og ha interesse for det. Og lykke kan handle om mer rolige ting, mer avslappete følelser som velvære og tilfredshet, sier hun.

Utgangspunktet er at folk gjør helt andre ting når de har positive følelser enn de gjør med negative følelser. Ikke minst i arbeidslivet.

Mann hopper

Lykke gjør noe med deg.

Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Mer suksess

– Vi vet at på jobb er det en sterk sammenheng mellom lykkefølelse og suksess. Med en positiv innstilling blir folk mer dyktige på problemløsninger og mer kreative og mer fleksible i tankegangen. Og ikke minst lykke har en klar sammenheng med helse.

Derfor forsker hennes miljø ved NTNU og andre steder i verden på langtids friske. De vil finne ut hva det er som spiller rolle, eller hva som kan gjøres.

Kan velge

– I mange situasjoner kan vi ta valg. Ofte er det mer nyttig å velge det positive perspektivet. Det er noe vi kan trene på, sier hun.

Andre viktig eting er å legge vekt på opplevelser og forstå dem.

Positive opplevelser kan skape endringer i det vi gjør, i likhet med negative opplevelser. Men det er en vesentlig forskjell.

Kraftige hjernebølger

– De negative hjernebølgene er kraftigere enn de positive. Vi er forhåndsprogrammert til å reagere på negative opplevelser og følelser. Om vi møter en bil i 150 kilometer i timen ute av kontroll, reagerer vi. Det handler om å overleve, sier Straume.

Vi trenger flere positive opplevelser for å kompensere for en negativ.

– Tre ganger så mange egentlig, sier Straume.

Forsker Lisa Vivoll Straume ved NTNU

– Det er viktig å ha fokus på ting du kan endre, sier Straume.

Foto: Espen Røysamb

Evnen til å handle

Ifølge den positive psykologien bidrar de positive følelsene til å gjøre oss bedre i stand til å forme sosiale relasjoner, til å snakke med andre, til fortere å bli enige.

– Og ikke minst, engasjement og interesse har en positiv innvirkning på det å lære, sier Straume.

Hun mener det viktige er å vite at det er mulig å påvirke.

– Start med å ha fokus på det du selv kan endre. Grip fatt i det positive der du er. Sjefer kan du ikke skifte, men fokus.

Gode råd

Professor Seligman gir følgende råd til selvhjelp.

  • Fyll livet med så mange gode og positive følelser som mulig og forsterk dem og ta vare på dem over tid.
  • Et godt liv består i å ha evnen til å engasjere seg og finne det interessante i den jobben du har, selv om det ikke er den du ville ha hatt. Og ikke minst, ta vare på familie og nære venner og vær sosial.
  • Et meningsfullt liv kan blant annet bestå av å hjelpe andre, å gi av seg selv og gjøre ting som er viktige for en selv.