NRK Meny
Normal

Nytt bilde kan være bevis for Hessdalsfenomenet

Dette bildet av lysfenomenet i Hessdalen skal være et av de mest oppsiktsvekkende som er tatt. Tirsdag kveld presenterte forskere fra Høgskolen i Østfold det hittil upubliserte fotografiet. Det skjedde i Wien, på en kongress for geofysikk.

Lysfenomenet i Hessdalen

Dette bildet skiller seg ut fra de mange tusen bilder som forskerteamet har tatt i Hessdalen. Forsker Bjørn Gitle Hauge sier at det med 95 prosents sikkerhet dreier seg om lysfenomenet de leter etter. Den lille lysende kula midt på bildet er fotografert på hundre meters avstand. Lyskula svever tilsynelatende fritt i tretti meters høyde, og kaster lys ned på bakken. De regnbuefargede feltene skyldes at bildet er tatt med spektralkamera. (Vi gjør oppmerksom på at bildet ikke er hentet fra originalfilen).

Foto: Høgskolen i Østfold

Bildet som ble vist for mange andre internasjonale forskere i Wien i dag, viser ei lysende kule som kaster lys ned mot bakken. Det er et av teamets mange feltkameraer som besørget eksponeringa, som varte i fire sekunder. Bildet er tatt fra Skarvan, i nordlig retning.

Unik nærhet til objektet

Det lysende objektet på bildet befinner seg bare ett hundre meter fra teltet som forskerne satt i. De observerte lyskula på en av sine dataskjermer i teltet, og løp deretter ut for å se fenomenet med egne øyne – men da var det allerede borte. Forsker ved Høgskolen i Østfold, Bjørn Gitle Hauge sier det særlig er én årsak til at de har valgt å ta med seg akkurat dette fotografiet til kongressen i Wien.

– Bildet er tatt så nær objektet, og nærheten gjør bildet spesielt i seg selv. Vi kan se at det lyser opp bakken under. Vi vet også at kameraene gjorde lignende opptak av det samme lysfenomenet på samme sted, også for et halvt år siden. Det kan se ut til at området er stedet hvor fenomenet oppstår, men helt sikre kan vi ennå ikke være, sier Gitle Hauge på telefon fra den østerrikske hovedstaden. Han har trukket i lakksko og mørk dress foran kveldens begivenhet. Han representerer forskningsgruppa fra Hessdalen, sammen med professor i kjemi ved HiØ, Anna-Lena Kjøniksen.

Hauge og Kjøniksen i Wien

Hessdalsforskere på kongress-stand i Wien. Bjørn Gitle Hauge og Anna-Lena Kjøniksen møtte flere som uttrykte forbauselse over det trønderske fenomenet.

Foto: Privat

Ønsker hjelp til nye teorier

Når bildet fra Hessdalen blir sett av så mange andre forskere, kan det skje at flere fatter interesse for fenomenet.

– Jeg håper for eksempel at flere fysikere kan komme på banen. Kanskje er det kunnskap om denne typen fenomen i deres leir, og som kan gi nye hypoteser til teorier. Vi trenger nye teorier i arbeidet med å finne ut hva vi ser og dokumenterer i Hessdalen.

Hessdalsfenomenet i Midtnytt

Forskere snakker ikke om UFO når de henviser til fenomenet i Hessdalen. Det er HP eller UAP som gjelder i forskningsøyemed, og forkortelsene står for Hessdalen Phenomenon og Unidentified Aerial Phenomenon.

Forskerbase i Hessdalen

Basecamp i Hessdalen. Med tida kan det bli permanent forskningsbase i dalen.

Foto: Høgskolen i Østfold

Forbauset kongressdeltakere

Seint tirsdag kveld melder Bjørn Gitle Hauge fra Wien, at reaksjonene på bildet har vært positive.

– Det har ikke vært noen "angrep" mot oss, men flere har uttrykt forbauselse over fenomenet. Vi har knyttet noen interessante kontakter med andre forskere, men det får vi komme tilbake til senere, forteller Hauge på telefon fra Wien.

Bisol, reflekser eller fullmåne?

Gjennom årene er det vist og publisert et stort antall bilder av et angivelig unormalt lysfenomen i Hessdalsområdet. Følgelig kan man synes litt av hvert om akkurat dette bildet, som nå har fått så stor betydning blant forskerne.

Henvendelser til NRK innholder en rekke forslag - og meninger - om bildets innhold er pålitelig nok. For eksempel om det kan dreie seg om en optiske reflekser, en bisol eller fullmåne? Bjørn Gitle Hauge sier bildet er pålitelig i så måte, og mener det med 95 prosent sikkerhet kan sies å være et lysfenomen som er fotografert.

– Kameraene tar bilder hvert femte sekund, og lyskula var ikke på bildet verken i eksponeringa før eller i den etter at bildet ble tatt. Kamerasystemet er helautomatisk, uten at noen fysisk er i nærheten av utløseren. Det gjør bildet ekstra verdifullt, sier Hauge.

Han forteller at avstanden til objektet er beregnet på grunnlag av eksponering fra et annet kamera plassert ved en annen base. I tillegg ser man hvor lyset treffer bakken.

På spørsmål om det kan dreie seg om reflekser eller fullmåne, svarer Gitle Hauge at teamet helt bevisst tar hensyn til månefasen, med hensyn til feltarbeid og fotografering.

– Det er derfor vi legger feltarbeidet i Hessdalen til perioder da månen er nede. I dette tilfellet den 16. september 2015, klokka 21.11, cirka halvannen time etter solnedgang, forteller forsker Bjørn Gitle Hauge.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25