Oppdrett gir 500 flere frøyværinger

Nå vil arbeidsgiverne at de nyansatte tar med seg familien. Dermed kan folketallet øke med nesten 14 prosent.

Mot strømmen

Mens resten av distrikts-Norge sliter med fallende innbyggertall opplever Frøya en ekstrem vekst. Frøya med sine 4300 innbyggere sliter med et omvendt problem, ifølge Inge Ryan, som leder arbeidet med å finne boliger til innflytterne.

– Bedriftene her ute melder at de kommer til å trenge 150 - 200 nye arbeidstakere de neste fem årene. Dersom alle tar med seg familien, betyr det 500 – 600 nye frøyværinger.

Dette har fått laksenæringa og kommunen til å gå sammen et prosjekt om å bygge familieleiligheter og tilby språkkurs til utenlandske arbeidere og deres familier.

I tillegg skal de saumfare alle mulige boligprosjekter på øya og oppfordre til økt boligbygging.

5.000.- per måned

– De neste fem åra skal Salmar og BEWi bygge fem familieleiligheter hver, sier Inge Ryan.

Det blir totalt 50 leiligheter, eller en tredel av det som trengs.

Ryan leder det banebrytende prosjektet på Frøya hvor kommunen og oppdrettsnæringa går sammen om å tilby rimelige utleieboliger til innflyttere.

– Leilighetene blir på 70-90 kvadratmeter, og skal ha minst to soverom.

– De som flytter inn får bo der i ett år med subsidiert husleie ned mot 5.000 kroner i måneden. Deretter har de opsjon på å kjøpe leiligheten til kostpris, sier Inge Ryan.

70 prosent innvandrere

Hos oppdrettsgiganten Salmar er 70 prosent av de ansatte innvandrere. Hos emballasjeprodusenten BEWi består 42 prosent av arbeidsstyrken av innvandrere.

– Mange av disse kommer for å jobbe her for en begrenset periode, sier Hjørdis Årvik.

Hun er personalansvarlig hos BEWi, og ønsker at arbeidskraften skal bli mer stabil.

– Ved å tilby familieleiligheter til de som kommer hit får vi dem kanskje til å bli.

– Vil bo ute i havgapet

Jeg møter tre av de nye frøyværingene, Jurgita Kavaliauskiene (30) fra Litauen, Abdennabi El Yamani (46) fra Valencia i Spania og Roar Hilmar Mikalsen (36) fra Røst i Lofoten.

– Dette høres veldig bra ut. For det er veldig vanskelig å leie eller kjøpe leilighet her på Frøya, sier Jurgita, som har bodd på Frøya i snart fire år.

Både hun og mannen hennes jobber i produksjonen i BEWi.

Press skaper boligmangel

Den langvarige veksten på Frøya har skapt et hett boligmarked. Denne uka er det kun ni eiendommer til salgs på Finn.no. Én av dem er allerede solgt. Flere av de andre eiendommene består kun av slitne fritidshus.

– Jeg har fulgt med i lang tid, men har ikke råd til å kjøpe bolig her ute, sier Abdennabi El Yamani (Yamani blant venner).

For fem år siden sluttet Abdennabi El Yamani i jobben som selger av bygningsvarer hjemme i Valencia i Spania og tok med seg familien til nabokommunen Hitra.

Mindre stress

– Hjemme i Spania jobber folk hele dagen. Jeg har allerede glemt hvordan det er å ha siesta, sier han og ler.

– Her er det mye mindre stress. I Valencia brukte jeg 20 minutter hver gang jeg skulle finne en parkeringsplass. Her er miljøet mye bedre, særlig for ungene.

Alle de tre døtrene hans spiller fotball i det lokale idrettslaget.

– De er kjempeflinke, sier Yamani stolt.

– Veldig interessert

Både Yamani, Jurgita og norske Roar tenner på idéen om å flytte inn i nybygde familieleiligheter like ved arbeidsplassen.

– Da vi flytta hit ville vi leie ett år først for å se om vi trivdes, sier Roar. Etter et halvt år har familien på fire bestemt seg for å bli.

Hus- og integreringspakken fra arbeidsgiveren og kommunen kunne ikke passet bedre for Jurgita og mannen. De venter nemlig sitt første barn, som skal bli født trønder.

– Vi har allerede flere norske venner her. Vi håper dette blir noe av.

– Hadde ikke gått uten dere

Det er akkurat slike arbeidstakere som Jurgita og Yamani gründer og daglig leder Svenn Bekken i BEWi ønsker seg. Arbeidstakere som ikke reiser hjem igjen etter kort tid, men som satser på å bo på øya.

– Fra første dag har bedriftene her ute betalt utlendingene tarifflønn og gitt dem de samme betingelsene som våre norske ansatte har fått.

– Mange av innflytterne har vært her i fem, seks år, men mange har reist igjen. Vi ønsker at flere skal bli. At de skal bli her og trives her.

Bekken berømmer dem som har flyttet til Frøya for å jobbe i oppdrettsnæringa.

– Uten utenlandsk arbeidskraft hadde vi ikke hatt mulighet til å klare den veksten vi har hatt her ute, sier Svenn Bekken.

Leger kjører truck

Ifølge Svenn Bekken er mange av de som arbeider i produksjonen overkvalifisert til jobbene sine. Det bekrefter personalleder Hjørdis Årvik.

– Noen av dem som kommer hit er veldig godt utdannet. Det kan være leger, veterinærer, politi, bedriftsledere.

Hun tror de fleste kommer til Frøya fordi de er små muligheter til å få jobb hjemme.

– Det er jo veldig trist for både dem og for oss at deres kompetanse ikke blir utøvde der den burde, sier Årvik.

Mer enn bolig

Prosjektleder Inge Ryan er i disse dager i ferd med å intervjue utenlandske arbeidere om deres behov på Frøya.

– Jeg vil vite hva de mangler ellers, utenom bolig. Hva skal til for at de skal bli bedre integrert?

I tillegg til å skaffe bolig ønsker arbeidsgiverne å tilby norskopplæring på arbeidsplassen.

– Vi skal ikke flytte disse folka inn i et klasserom, men la dem lære språk i arbeidssituasjonen.

Inge Ryan har også en ambisjon om at hele familien skal lære norsk sammen.

– Ungene plukker opp norsk først, og kan lære bort norsk til foreldrene.

Som den første industrialiseringa

Det Salmar og BEWi og de andre selskapene i oppdrettsnæringa gjør på Frøya minner en del om den første fasen av industrialiseringa i Norge, da fabrikkeierne også bygde boliger og skoler for arbeiderne. Men Frøyaprosjektet går likevel ikke helt ut på det samme. Det skal prosjektleder Inge Ryan sørge for.

– Jeg har studert utviklinga på Rjukan, der Hydro eide alt.

På Frøya er målet at flest mulig skal eie sin egen bolig.

– Hydros folk kom til og med hjem til arbeiderne og skiftet lyspærene.

Ekstrem endringsevne

Inge Ryan, som selv er fra Steinkjer i innlandet i Trøndelag, legger merke til en helt annen innstilling på Frøya enn han er vant til.

– Her ute er de mye råere enn i innlandet.

– Folk på kysten kunne nedsette en komité når silda sto i fjorden. Da var det bare å hive seg i båtene. Den holdningen gjenspeiler seg i hele næringslivet, og i kommunen.